Jeg fant dette foredraget av Merete Alfsen som jeg synes sier mye fornuftig om oversetter-rollen. Synes spesielt dette utsagnet var treffende:
Elva er språket, slik det flyter i det verket som skal
oversettes. Steinen med hvite render og kråkesølv, den lokale steinen som Anthea
hiver uti, er det fornyende elementet som oversettelsesspråket tilfører. Og elva
ler. Språket ler. Verket blir nytt, og det forblir det samme. Eller, det er det
samme, på en ny måte.
Det gjelder for oversetteren, der hun sitter på bredden, å høre latteren. Å høre
at språket ler. Å fryde seg over kraften i det hjemlige kråkesølvet og la det
glimte i oversettelsen.
Og sannelig kom det et tips om en for meg ukjent forfatter, Ali Smith, som jeg fikk lyst til å lese også...
Fortsatt god 17. mai!
Takk for det, Lillevi!
Jeg har sammenlignet det første avsnittet, og det er ikke så stor forskjell. Det ser imidlertid ut som om Magnus deler opp i flere setninger, slik at flyten kanskje blir mindre tro mot originalen? Siden den lange tankestrømmen vel er en del av særegenheten til VW, så har kanskje Alfsen gjort en bedre jobb. Har lest bare ett kapittel ennå, og jeg har heldigvis ikke blitt skremt foreløpig ;))
Jeg har nå plukket fram min utgave av "Til Fyret". Ser at det er Peter Magnus som har oversatt den i Bokklubbens "Århundrets bibliotek". Hvis det butter for mye imot, får jeg vel låne en bibliotekutgave med Merete Alfsens oversettelse - takk for tipset, Lillevi!
Dean og jeg barberte oss og dusjet, jeg mistet lommeboka i korridoren. Dean fant den og skulle til å smyge den under trøya da han skjønte at den var vår, og ble grundig skuffet.
Den praktfulle bilen fikk vinden til å stønne, den raste av sted så slettene rullet seg opp som papir, den slengte fra seg asfalten med verdighet - det var en keiserlig kjerre. Jeg åpnet øynene mot den gryende dagen, vi styrtet rett inn i den.
Hva er Missisippi-elva? En utvasket jordklump i den regnfulle natten, et mykt skvulp fra de skrånende breddene av Missouri, en oppløsning, en ferd nedover på tidevannsstrømmen langs en evig strandbredd, et tilsig av brune skummasser, en ferd forbi endeløse daler og trær og diker, nedover, av sted, nedover, av sted, forbi Memphis, Greenville, Eudora, Vicksburg, Natchez, Port Allen og Port Orleans og Port of the Deltas, forbi Potash, Venice og den store golfen i natten, alltid utover.
Som norsklærar for denne aldersgruppa skulle eg ønske du hadde rett.... Eg er heller ikkje einig i skildringane dine om boka, men konklusjonen kan me einast om: me likte ho ikkje!
Vaskeseddelen seier blant anna "....Det er rett og slett umulig å legge fra seg boken". Vel, eg har lagt boka frå meg "ørten" gonger og nå gir eg opp. Dette klarar eg ikkje.
Ein annan stad kan me lese: "En fulladet krysning av Homeland, The Wire og The Bourne Ultimatum".
NÅ er eg med, så viss nokon der ute kan tenke seg å overføre "Jeg er Pilegrim" til film, så skal eg ta med meg chips og cola og slenge meg ned i godstolen.
Si gjerne fra til meg hvis dere kommer over disse bøkene. Jeg er også på jakt etter "Saken gjelder tro" av Lee Strobel.
Er Nilens datter skjønnlitteratur eller faglitteratur?
Kan du anbefale en bok om pyramidene?
Pyramidene i Egypt også.
Om kinesiske mur.
En mann som går raskt gjennom en mørk og ensom gate. Raske skritt og tung pust, undring og forventning. En bjelle over en dør og lyden den lager. En bokhandelmedhjelper, en stige og et varmt, gyllent lys, og til slutt: den riktige boken I det riktige øyeblikket.
Om jeg hadde fortalt ham at Starbucks ville introdusere en ny latte med duft av bøker,ville han kanskje sagt det samme: Fabelaktig! Euforisk! Essensielt!
I 1970-årene, etter at han kom fra Tyskland, spilte Hugo i Tromsø-bandet Nytt Blod. Med sin drivende progrock og sine temmelig outrerte sceneshow ble de ganske populære. En stor konsert i Tromsø skulle åpne med at vokalisten hang naken fra et kors.
-Ikke nok med det, sier Hugo. - Scenen skulle være dekket at røyk, og så skulle vokalisten bli synlig når røykteppet lettet. Men røykmaskinen kortsluttet hele det elektriske anlegget, slik at vokalisten bare ble hengende foran hundrevis av tilskuere uten at bandet kunne begynne å spille. Til slutt ropte han: "Ta meg ned! Det er på tide!"
Jeg kan bl.a anbefale deg en interessant bok som heter "Kina - en reise på livets elv" av Torbjørg Færøvik
Kan dere anbefale historiebøker om Egypt og Kina?
På forhånd takk!
Og da Skummringen faldt, begyndte en af de høie Herrer at sjunge. Det maatte visst være en morsom Vise, thi de lo hele Tiden. Hans majestæt lo høiere end alle de andre, ja han knæggede ofte som en Hest, knappede etpar Knapper op i Frak og Vest. Og da Sangen var slut, reiste de sig alle op og skreg i Munnen paa hverandre; saa løftede de Pokalerne høit over sine Hoveder, tømte dem og slyngede dem udover Bryggekanten, saa de klaskede i Sjøen en efter en.
Enkelte av dem arbeider virkelig hardt. Hva driver de med? Gutten min sa han med hevede øyenbryn. Som intet kunne være mer innlysende: De leser!
Hadde jeg kunnet flytte inn i en bok hadde jeg definitivt valgt denne.