Even, som er hovedpersonen i boka blir født inn i fattige kår. Han merker tidlig at han har evner utenom det vanlige, han ser ting og etter hvert får han også helbredende evner i perioder som voksen. Vi er på 1700 tallet en gang, og det er ikke enkelt for Even og hans nærmeste og holde hans tilstand skjult, spesielt for presten og bygdesladder.
Han gjør gode gjerninger i det skjulte men i et lite samfunn går det ikke å holde slike sensasjonelle ting hemmelig, og det får han også merke.
Her er det heldigvis ikke hastverk i fortellingen, men en lun og god bok der Scott skriver så mye mellom linjene, så beskrivende og utdypende som bare han kan.
Så folkens, her er ei bok for de som har lyst på ei stille og rolig bok.
Hm, eg veit ikkje heilt kva eg skal seie... Du er betre når du bruker din satiriske og ironiske penn på kåseriene du har presentert her inne.
Even, som er hovedpersonen i boka blir født inn i fattige kår. Han merker tidlig at han har evner utenom det vanlige, han ser ting og etter hvert får han også helbredende evner i perioder som voksen. Vi er på 1700 tallet en gang, og det er ikke enkelt for Even og hans nærmeste og holde hans tilstand skjult, spesielt for presten og bygdesladder.
Han gjør gode gjerninger i det skjulte men i et lite samfunn går det ikke å holde slike sensasjonelle ting hemmelig, og det får han også merke.
Her er det heldigvis ikke hastverk i fortellingen, men en lun og god bok der Scott skriver så mye mellom linjene, så beskrivende og utdypende som bare han kan.
De halvtømte hermetikkboksene, stekepannen med frynser etter speilegg langs kantene, smulene på kjøkkenbordet, den åpne esken med haglpatroner på brødboksen - alt vitnet om en kvinnes fravær, mens de hvite gardinene og papirstrimlene på hyllene, og de altfor små håndklærne på knaggrekken fortalte at en kvinne hadde vært der. Og de var umiddelbart glad for at hun ikke var hjemme. Den slags kvinner som satte papirborder på hyllene og brukte små håndklær, pleide instinktmesig å mislike Mack og hans venner.
"Jeg skal vedde på at Mack kunne blitt president i USA om han hadde villet."
"Hva skulle han med det om han ble det?" spurte Jones. "Det er vel ikke noe moro i det."
"Han tjente gode penger i forbudstiden," sa Mack. "Han fikk fem og tyve dollars om dagen av staten for å dykke og lete etter whisky på bunnen, og han fikk tre dollars kassen av Louie for dem han ikke fant. Han ordnet seg slik at han kom opp med en kasse om dagen, så mye at staten var fornøyd."
Han kunde gå som en søvngjenger næsten, det var noe uvirkelig blitt ved marken og skogen og myren og alt. Han gikk som han gikk ved siden av sig selv i en forunderlig dobbelt tilstand uten å kunne bli kroppen kvitt. Den hang ved ham på noen vis som et lammende og hemmelig hylster - en slags skygge av hans egentlige jeg. Fornemmelsen var så sterk imellem at han syntes han mått rive seg løs - slite strengen imellem dem over og kaste jordhammen av sig som det hefte og hinder det var. Men på samme tid stod det for ham at han var helt hjelpeløs uten, den var ikke bare boligen hans, den var verktøi på samme tid, åndens måtelige middel og redskap.
Med overflod av sommer-regn i Trøndelag denne helga, regner jeg med å få lest litt i John Steinbecks "Cannery Row". Fikk lyst til å lese den etter en fristende bokanmeldelse her inne av bokelsker Rolf. Har så vidt begynt på den, og tror det blir et trivelig gjensyn med personene fra boka "Alle tiders torsdag". Steinbeck beskriver disse personene på utsida av et vanlig A4-liv med varm humor og mye kjærlighet.
Kanskje blir det også tid til et par noveller av Kjell Askildsen. Jeg holder på med samlingen "Alt som før", og har brukt lang tid på den. Noveller må nytes langsomt :))
Hazel vokste opp, - gikk fire år på folkeskole og fire år på forbedringsanstalt, og like lite lærte han begge steder. Forbedringsanstalter skal som kjent lære elevene å bli vanartede og kriminelle, men Hazel hørte ikke godt nok etter. Han gikk ut av forbedringsanstalten like uvitende i laster og forbrytelser som han var i brøk og divisjon.
Boka kom ut i 1880 og i følge forordet står det at paven forbød katolikkene å lese den, og de ansvarsbevisste foreldre låste den inne i bokskap for at ikke ungdommen skulle få fingrene i den.
Det skal vel godt gjøres at de ikke fikk det da.
Boka har vært Zolas mest leste bok, og det er nok takket være handlingen i boka der det handler om erotikk, utukt og om prostitusjon i stor skala. Ja, hele boka handler om Nana, som prøver seg som skuespiller og samtidig prostituerer seg etter hvert som ønsket om luksus øker. Mennene står i kø i hjemmet til Nana for å komme inn på soverommet hennes. Målet er å kapre de rikeste menn og tyne de for den formuen de måtte ha. Hun omgås andre prostituerte og de konkurrerer om hvem de kan få kapre. Her er gifte menn og kvinner, de lever også et løssluppet liv i Paris.
Her har mannfolkene hett blod i årene, og damene defilerer bl.a.i sine landauere i Boulogneskogen på jakt etter de.
Den litterære verdien er vel så som så, det er vel heller det vågale språket og hva disse menn og kvinner bedriver som gjør boka spesiell i sin tid. De fleste var nok klar over at det forgikk mye prostitusjon men det skulle ikke snakkes høyt om det, å i alle fall ikke skrives om.
Jeg må si jeg hadde noen hyggelige timer sammen med Nana og hennes likstilte i datidens Paris. Om mennenes jakt etter de mest attraktive kvinner, som de nesten gjør hva som helst for å ha et forhold til,
Jeg koser meg, og er snart ferdig med "Nana" av Emile Zola. Ei vågal bok når den kom ut i Frankrike i 1880.
Leser også "Helgenen" av Gabriel Scott, "Klokke uten visere" av Carson McCullers ligger klar.
Det blir mye bra å lese i helga.
Og så ble Nana den store dame som levde høyt på mannfolkenes tåpeligheter og lastefulle tilbøyeligheter, hun ble dronningen blant sosietetens horer.
Den er en "uavhengig" oppfølger, det vil si at du får fullt utbytte av denne alene. Jeg leste den i forbindelse med norskstudium og hadde ikke tid til å lese den første boka. Ønsker du å lese begge bør du lese dem i kronologisk rekkefølge, men boka klarer seg fint alene.
Jeg håper du vil fortsette å "misbruke" forumet og skrive flere morsomme historier. Du har mange ganger fått fram gapskratten når jeg har lest høyt for familien dine gode og originale innlegg :-)
Eg har kjøpt ein heil haug med bøker, - klarte ikkje å gå forbi biblioteket sitt vårsalg (kr 5,- pr stk). Det vart blant anna bøker av Ragnar Hovland, Ebba Haslund, Paul Auster, Are Kalvø og Vigdis Hjort. Fagbøker fann eg på studentsida til Høgskulen i Volda, - eg som eigentleg skulle avslutte tida som student sit nå med heile pensum til Norsk 2: lese- og skriveopplæring...
Og så klarte eg ikkje å halde meg, det vart ein ny bok og: En mann ved navn Ove av svensken Fredrik Backman. Boka har fått god omtale og er samanlikna med "Hundreåringen som klatret ut av gjennom vinduet og forsvant". Boka skal eg "gøyme" til ferien :-)
Gled deg til å lese boka av Helga Flatland: ei nydelig bok!
Jeg også. Syns boka var vulgær og kaotisk. Jarle virker historieløs til tross for at vi har fulgt tett på ham gjennom oppveksten.
Jeg likte Mannen som elsket Yngve og Kompani Orheim best. De framsto troverdig, sår og nær med viktige historier å fortelle. Charlotte Isabell Hansen ble for meg et varsku for dårligere tider. Pixley Mapogo ble en bekreftelse på mitt foreløpige brudd med Jarle Klepp.
Dessverre.
Lørdag var jeg på et bokantikvariat og kom ut med 3 bæreposer med bøker.
Fant bl.a.2 jeg hadde på ønskelista mi her, og det var "Herre" av Niels Fredrik Dahl og "Klokke uten visere" av Carson McCullers.
Samtidig havnet det bøker av Vilhelm Krag, Gabriel Scott, Johan Bojer, Jon Fosse, Haldis Moren Vesaas, Kjell Askildsen og Tor Ulven pluss noen flere i posene.
Jeg fikk dessverre ikke kjøpt med meg lesetid derifra så jeg får sette i de overfylte bokhyllene for uleste bøker.
Ellen er inne på noe der, det høres ut som du mener Scott
Det første avsnittet begynner slik:
Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en ham av støv, det lever og spreller og strir en tid, det trekkes med sykdom og urett og savn. Så dør det og går i glemme og blander sitt støv stille på jorden. Markus står det kanskje på brettet, hvad for en Markus var det?
1.Beste roman om ulykkelig kjærlighet og om lykkelig kjærlighet opplevd av kvinne
2.Beste roman om ulykkelig kjærlighet og om lykkelig kjærlighet opplevd av mann
Mitt forslag er uten tvil "Victoria" av Knut Hamsun. Boka har det meste av det, men den har du kanskje lest.