Godt forslag!

Om vennskap, svik og tilgivelse

Om forfatteren og hans bøker

Amin Maalouf (f. 1949) er en libanesiskfødt forfatter og journalist som har bodd i Frankrike siden 1976. Han har skrevet en rekke romaner (bl.a. "Leo Afrikaneren" fra 1986), essays, sakprosa (bl.a. "Verden i ubalanse" fra 2009) og operalibrettoer, kan jeg lese på bokas smussomslag. Samtlige av romanene hans (åtte i alt) er oversatt til norsk, og det samme gjelder hans sakprosabøker. Bøkene hans er oversatt til 37 språk, og han er både internasjonalt anerkjent og prisbelønt som forfatter. Maalouf skriver på fransk.

"Om noen er perfekt plassert til å snakke om forholdet mellom Øst og Vest, mellom europeisk og arabisk, mellom den kristne verden og den muslimske, så må det være forfatteren Amin Maalouf." Lasse Midttun, Morgenbladet

"De forvillede"

"Da Adam sovnet torsdag, ante han ikke at han dagen etter skulle fly av sted til landet han hadde sine røtter, etter å ha levd i frivillig eksil i årevis, og dét for å oppsøke en mann han hadde bestemt seg for at han aldri mer skulle snakke til.

Men Mourads kone hadde klart å finne de uangripelige ordene:
"Vennen din ligger for døden. Han vil gjerne se deg." (side 13)

Da Adam reiser av gårde, er det med svært blandede følelser. Rett etter at han ankommer sitt opprinnelige hjemland, får han melding om at Mourad er død. Deretter oppstår dilemmaet: skal han delta i begravelsen eller skal han la være? Press fra enken om at han må si noen ord om vennen under begravelsen, får ham til å bestemme seg for at han ikke vil delta.

Oppholdet i hjemlandet skal komme til å vare i seksten dager, og i løpet av denne tiden korresponderer Adam med vennene som tilhørte den opprinnelige vennegjengen som for ca. 25 år siden ble spredt for all verden - utløst av Mourads enkes ønske om at de alle skal samles for å minnes den avdøde. Eposter sendes mellom vennene, hvor en er jødisk og noen er muslimer, mens Adam selv er kristen. En gang spilte dette ingen rolle. Noen ble i hjemlandet, mens andre reiste i eksil. De som ble igjen, bebreider dem som dro, og de som dro, bebreider dem som ble igjen og som fikk "blod på hendene" i tiden som fulgte etter stridigheter og krig.

"Hvor ligger skylden? I opprettelsen av staten Israel? Jeg vet at det er det dere mener, du og vennene dine. Og det er delvis sant. Men bare delvis. Fordi diskrimineringen og trakasseringen fantes allerede for mange hundre år siden, lenge før staten Israel, lenge før territorialkonflikten mellom jødene og araberne oppsto. Har det vært noe tidspunkt i den arabiske verdens historie da vi har blitt behandlet som fullverdige borgere?

Ikke noen andre steder, heller, vil du svare. Ja, det stemmer. I Europa har det skjedd verre ting, tusen ganger verre. Det nekter jeg ikke for. Det måtte nazistiske grusomheter til for at holdningene skulle endres radikalt, for at antisemittismen skulle bli betraktet som en ynkelig praksis og en skammelig sykdom.

Jeg er overbevist om at denne utviklingen kunne spredd seg til den arabiske verden. Hvis Palestinakonflikten ikke var kommet i kjølevannet av nazistenes grusomheter, kunne kanskje jødenes stilling i de arabiske landene blitt bedre i stedet for verre? Det tror jeg, det er jeg faktisk helt sikker på. Men det var ikke det som skjedde. Det som skjedde var det motsatte. Overalt ellers blir jødenes stilling bedre, men her hos oss blir den verre. Andre steder blir pogromene henvist til historiens søppeldynge, hos oss starter de opp igjen. Andre steder forsvinner Sions vise protokoller fra ethvert seriøst bibliotek, her trykkes de opp i kjempeopplag." (side 223)

Og videre på side 233:

"I "prosedyren" du fortalte om, satte faren din fingeren på en helt avgjørende sannhet: Rett etter andre verdenskrig gikk konsentrasjonsleirenes grusomhet og antisemittismens gru opp for Vesten. For araberne derimot, framsto ikke jødene som ubevæpnede sivile, som ydmykede og utmagrede, men som en invasjonsstyrke, velutrustet, velorganisert, skremmende effektiv."

Korrespondansen mellom vennene er et fortellermessig grep forfatteren bruker for å få frem absolutt alle sider ved Midt-Østenkonflikten, og som leser sitter man igjen med en oppfatning av at alle har rett - alt etter hvilke briller man har på. Det er et spennende fortellergrep som får en til å innse at det ikke finnes bare én sannhet om denne konflikten. Og nettopp dette er jeg overbevist om at er forfatterens overordnede mål med denne boka, som på den ene siden er meget litterær og på den andre siden egentlig dypt politisk på den måten at økt forståelse for alle sider ved konflikten er eneste farbare vei mot fred ... Et budskap jeg for øvrig kjenner godt igjen fra hans sakprosa-bok "Verden i ubalanse" ...

"Det er ikke så mange som deg og meg, som er oppriktig berørt av begge de "rivaliserende" tragediene. Og de er - vi er - de mest fortvilte og maktesløse av alle jøder og arabere. I blant kan jeg faktisk misunne dem som befinner seg i en av de to leirene og som uten problemer kan si: Måtte bare mitt folk vinne, og de andre dø!" (side 234)

Vennene utfordrer hverandre, og det handler dels om ting som har skjedd mange år tilbake og dels om ting som har skjedd senere. Midt oppi det hele innleder Adam et kort og intenst forhold med Semirami, en kvinne fra ungdomstiden. Hun har aldri giftet seg etter at ungdomskjæresten Bilal døde, og driver nå et hotell hvor vennene etter hvert samles. Alt går imidlertid ikke helt som planlagt ...

Jeg skulle virkelig ønske at alle som har en mening om Palestina-konflikten, leser denne boka! Amin Maalouf belyser nemlig på mesterlig vis konflikten fra alle tenkelige vinker, og får - vil jeg hevde - på den måten frem alle nyansene som man bør være klar over før man gjør seg opp en mening. Selv er jeg av den oppfatning at det bare ikke går an å tegne et svart-hvitt-bilde av partene i konflikten, og at det rett og slett ikke er mulig å gi den ene siden all skyld for det som skjer. Til det er konflikten for kompleks.

Historiene vi får høre i boka gjorde et sterkt inntrykk på meg, og jeg kjente at jeg ble veldig berørt. Amin Maalouf er en mesterlig forteller, som gjennom et presist og litterært språk har tegnet et temmelig klart bilde av menneskene som er berørt og som må leve med konsekvensene av kriger, konflikter, tragedier og svik. Til syvende og sist handler det om det er mulig å tilgi og komme videre ...

Jeg anbefaler denne boka på det sterkeste fordi den er interessant, lærerik og tankevekkende!

Bestilte fra Haugen Bok til 199 kroner.

Jeg leser Markens grøde nå og så langt er den helt fantastisk. Skulle gjerne ha lest den sammen med flere for det er så mye å diskutere. Har dessverre ikke fått med meg denne tråden om Hamsun, men skal komme tilbake med en kommentar når boken er lest ferdig :)

Jeg klarte ikke å vente så lederboka bestilte jeg igår. Skulle den ikke gå av med seieren så er det en bok jeg vil lese uansett. Boken på andre plass har jeg fra før så nå er det bare å følge med utover kvelden for å se hvilken bok det blir :)

Sikkert en smart måte å skaffe seg oppmerksomhet på?

Fantastiske formuleringer!

Har stemt. Om jeg blir med videre avhenger av hvilken bok som blir valgt.
Takk for den fine jobben du gjør med å organisere dette, Kjell!

Det er utrolig mange bøker man kunne ha foreslått, men jeg nevner noen få med de kriteriene du nevner. Du vil at det skal være lettlest, spennende og klassiker, i tillegg er dette bøker jeg selv har satt stor pris på.

Is-slottet av Tarjei Vesaas. Denne boken er spennende, trist og gir mye til ettertanke.
Emma av Jane Austen. Dette er en kjærlighetsbok med hovedpersoner som man blir glad i.
Drep ikke en sangfugl av Harper Lee. Her befinner vi oss i sørstatene i 30-årene. Gjennom barns øyne får vi et innblikk i de voksnes rasistiske og klassebevisste holdninger. Denne boken gjorde stort inntrykk på meg.
Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nederaas. Boken forteller historien om en ensom og umoden ung kvinnes forhold til en gift mann, og om hennes lengsel etter ømhet og kjærlighet. Hun blir gravid, men istedet for å la seg dra ned i fornedrelsen, reiser hun seg i opprør mot urettferdigheten og umenneskeligheten.
Huckleberry Finn og Tom Sawyer av Mark Twain.
De dødes tjern av Andre Bjerke. Ingen moderne krimbok kan måle seg med denne utrolig spennende og gode boken.

Jeg ser du har lest Hellemyrsfolket og Forrådt av Amalie Skram. Constanse Ring, Lucie og Fru Ines er også gode bøker av henne.
Ibsen har du lest litt av og jeg elsker alle hans dramaer, men skal jeg trekke frem noen som du kansje vil like så blir det, Rosmersholm, Gengangere, En folkefiende og Gilde på Solhaug.

Vanskelig å stoppe, men ser du har fått mange andre godt tips.
Kos deg lesingen :)

Stort JA og et døgn til avstemming holder for meg :)

Jeg har stemt , og jeg er med dere videre.

Selvfølgelig skal du stemme :)
Har sagt det før og sier det igjen, jeg er så glad for at du har tatt på deg jobben med å organisere denne lesegruppen. Vi har blitt en flott liten lesegruppe :)

Det har kommet inn mange gode forslag til bøker denne gangen også og jeg kunne virkelig tenkt meg å lese flere av dem. Har allerede ført noen opp på leselisten min.
Jeg har ikke noe bokforslag denne gangen som er bedre enn forslagene som ligger her så foreløpig kommer det ikke noe forslag fra meg.
Gleder meg til avstemming for det er virkelig fornøyelig og spennende.

Helt enig med Lillevi, selvfølgelig skal du stemme Kjell!! Og takk for at du ordner dette så innmari greit for oss.
Håper forslagene vil strømme inn utover dagen og fram til deadline kl 21 i kveld, vi må ha inn flere bøker så vi har noe å velge mellom.
Bra med mange forslag, for flere har nok allerede lest en eller flere av de forslagene som allerede er inne. Finn fram til en forfatter og ei bok dere har lyst til å diskutere/kommentere sammen med andre bokelsker.
Dette er da ukas høydepunkt :)

Den lange, lange Sti over Myrene og ind i Skogene hvem har traakket op den? Manden, Mennesket, den første som var her. Det var ingen Sti før ham. Siden fulgte et og andet Dyr de svake Spor over Moer og Myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begyndte en og anden Lap at snuse Stien op og gaa den naar han skulde fra Fjæld til Fjæld og se til sin Ren. Slik blev Stien til gjennem den store Almenning som ingen eiet, det herreløse Land.

Markens Grøde av Knut Hamsun

(Har et eksemplar som er 86 år gammelt og lukter akkurat slik som en gammel klassiker skal lukte, hærlig. Har lenge gledet meg til å begynne på denne og etter 50 leste sider er jeg fullstendig bergtatt av språket, omgivelsene, samt av Isak og Inger.)

Å redde fisk fra å drukne og Beindoktorens datter er to av Amy Tans mange gode bøker. Hun skriver godt, rett og slett.

Godt forslag og gode bøker, for ca 1 år siden las jeg alle 3 bøkene, med glede

Høres veldig fristende ut! Sikret meg hele trilogien på loppemarked i fjor, og har uansett planer om å starte på den i år, så en felleslesing vil passe bra :))

Dette var en interessant forfatter :)
Leser at han er en usedvanlig skarp observatør av mennesker, samt at han evner å trenge dypt ned i karakterene han beskriver. Skal sette meg bedre inn i hans forfatterskap og boka, Et hus til Mr. Biswas
Blir så lykkelig hver gang jeg oppdager nye og spennende forfattere.

Da er boken lest ferdig og jeg sitter her og tenker på hva jeg syntes om den.
Det er min første bok fra en islandsk forfatter og jeg hadde store forventinger etter å ha lest om boken og hørt intervju av forfatteren.

Boken virket fantastisk når jeg startet. I løpet av de første sidene var jeg helt bergtatt av språket som var poetisk og hadde flotte sitater på rekke og rad. De første kapittlene som beskrev natur og vær, samt menneskenes slit med fiske på havet var fantastiske.
Som de fleste av dere var jeg svært begeistret over første halvdel av boken, selv om jeg syntes at det begynte å bli vel mange sitater og klisjeer etterhvert.
Fra midten av boken begynte min begeistring å dale og slik fortsatte det ut resten av boken. Alt det som jeg elsket i første del ble bare dårligere i siste del.
Jeg satt også igjen med en følelse av at forfatteren bevist planla sin oppfølger mot slutten av boken. Den endte med ubesvarte spørsmål og løse tråder.

Gutten sin historie fenget meg ikke i så stor grad at jeg umiddelbart går til anskaffelse av de to andre bøkene.
Derimot vil jeg gjerne lese mer islandsk litteratur så Islands klokke skal jeg sette opp på ønskelisten min.

Terningkast 4 fra meg :)