Bokelskere.no

Way back – oh, not all that long ago, actually, just a couple of years, but back before I’d gotten a glimpse of the gears and levers and pulleys that dredge the future up from the earth’s core to its surface – I was going to a lot of parties.

Fra antologien The O. Henry Prize Stories 2013

Mulig jeg hadde for store forventninger, men jeg synes denne novellesamlingen var noe ujevn. Rett og slett litt skuffende i forhold til Dubus’ roman House of Sand and Fog, som jeg skrev litt om her på bokelskere etter å ha lest den.

Moro, Gretemor. Ja, jeg er en ihuga Patti Smith-fan, ingen tvil om det :-)

Håper du liker Just Kids. Utrolig rørende bok, synes jeg, og en Patti Smith lovte Robert Mapplethorpe å skrive før han døde. Leste forresten akkurat at den skal bli tv-serie (med Smith som med-produsent og med-manusforfatter). Jeg har lest den, og da jeg så at hun har lest den inn på lydboken selv, måtte jeg jo laste ned den også. Gleder meg til et "gjenhør"!

Hun er en utrolig sterk dame, og ja, det var ektheten i stemmen og tekstene hennes jeg falt for i slutten av 1970-årene. Du har nok også rett i at hun har opplevd mye vondt og føler mye savn. På Norwegian Wood-festivalen i sommer, der bandet spilte hele det føste albumet sitt, Horses, 40 år etter at det kom ut, snakket hun litt om savn og om alle hun kjente som har gått bort. Deretter ba hun alle minnes sine i taushet, og jeg så at det var flere som hadde tårer i øynene. Sterkt!

Denne helgen fortsetter jeg med Ville detektiver av Roberto Bolaño. Har kommet ca. halvveis i denne mursteinen og koser meg glugg i hjel. Leser også videre i novellesamlingen Olive Kitteridge av Elizabeth Strout, som jeg begynte på forrige søndag. Liker den ganske godt, men som jeg hadde mistanke om ser jeg bilder i hodet som ikke er mine egne, i og med at jeg så den fantasiske tv-serien først.

På lydbok har jeg så vidt kommet i gang med Hanya Yanagiharas roman A Little Life og ny bok av Andre III Dubus III, denne gangen novellesamlingen The Cage Keeper.

Ønsker alle en riktig godt søndag!

Ser ut til at vi har ganske sammenfallende smak når det gjelder de som var kandidater til årets Man Booker-pris :-) Så gøy!

Jeg syntes nemlig også at Bill Cleggs Did You Ever Have A Family befinner seg helt i toppskiktet av de longlist-romanene jeg har lest. Og som du ser av det første innlegget i denne trådet, krysset jeg fingrene for Satin Island (tross dårlige odds), så da er vi i hvert falt to. Har du forresten lest noe annet av Tom McCarthy? Satin Island var mitt første møte med forfatteren, men jeg kunne godt tenke meg å lese mer av ham.

Også enig med deg i at Yanagiharas The People in the Trees er en fin – og ikke minst særegen – bok, og jeg har faktisk så smått begynt på A Little Life i dag. Tror det er en veldig annerledes roman enn debuten hennes, men håper den viser seg å være like bra.

Sterk og personlig biografi dette. Så helt annerledes, og mye mer anekdotisk og lyrisk, enn Just Kids. I form minner den mer om den nydelige Woolgathering (norsk tittel: Sanka Ull). Jeg føler at jeg kommer mer innunder huden på henne her enn i Just Kids. Her skriver hun om alt fra bøker, forfattere og reiser til sterke opplevelser og dagligdagse betraktninger. Patti Smith er en særs spesiell dame, og jeg likte også denne boka hennes utrolig godt.

Og Man Booker-prisen 2015 gikk til Marlon James.

Han er den første jamaicaneren som vinner prisen, og A Brief History of Seven Killings er hans tredje roman.

Den er en mursteinen på vel 700 sider og handler i korte trekk om et mordforsøk på Bob Marley. Den fortelles med et vell av ulike stemmer på Jamaica så vel som i USA. Ingen dårlig bok, for all del, men den nådde ikke opp som en av mine favoritter blant de nominerte, fordi jeg syntes den ble for fragmentert og heseblesende, har litt vel mange karakterer i litt vel mange miljøer. Ikke verdens mest lettleste bok heller, her er det mye banning og slang og vold, men også en god porsjon humor.

Takk for det :-) Det skyldes nok dels at jeg leser en del litteratmagasiner og hyppig er innom sider om litteratur på nettet, og at jeg er nysgjerrig og lite flink til å styre meg når jeg kommer over bøker jeg blir nysgjerrig på. Dels leser jeg generelt mye, kanskje vel mye i perioder, sånn at jeg får med meg en del.

Prøver å følge med på annen litteratur også, og det blir da noe, særlig norsk- og danskspråklige bøker, men ja, jeg leser mye engelsk og har gjort det fra jeg var helt ung.

Når det er sagt, synes jeg ikke det er et poeng i seg selv å lese prisvinnere, men i år var det veldig mange av de nominerte bøkene jeg enten syntes virket spennende eller som var skrevet av forfattere jeg har lest og likt tidligere. Den jeg ikke har lest ennå, A Little Life av Hanya Yanagihara, er et eksempel på det siste. Det er hennes andre bok, og jeg likte godt den første, The People in the Trees, en underlig, men veldig fin roman.

Du greide også å gjøre meg nysgjerrig, så jeg tok en rask titt på lista over tidligere vinnere nå, og ser at jeg har lest 20 av bøkene, enten på norsk eller engelsk, pluss bøker av ytterligere 10 forfattere på lista.

I dag kåres vinneren av prisen for 2015. Spennende!

Jeg har lest fire av de seks på kortlisten, leser én nå (og har den siste i skal lese-bunken), og krysser fingre for Tom McCarthys Satin Island.

Du har så rett, dagene flyr – helg, og nå også plutselig søndag.

Godt å høre at leseformen er bra, får håpe at formen generelt snart blir bedre også. Krya på dig!

Denne helgen forsetter jeg med Roberto Bolaños Ville Detektiver, en forrykende og herlig bok!

Patti Smith kom med nye memoarer denne uken, M Train, som behørig er lastet ned og påbegynt. Boka er mer anekdotisk enn Just Kids, og som med Woolgathering (Sanka Ull), nyter jeg den i små porsjoner. Ganske artig er det at hun blant annet skriver om nevnte Roberto Bolaño :-)

Begynte i går på lydbokversjonen av The year of the runaways av Sunjeev Sahota, og på e-bok har jeg i dag så vidt startet på novellesamlingen Olive Kitteridge av Elizabeth Strout.

Jeg pleier aldri å lese en bok etter å ha sett en film, men foretrekker å lese boka først. Denne har jeg sett som tv-serie (med Frances McDormand, og Richard Jenkins – helt fantastisk), og er derfor litt ambivalent til å lese boka i etterkant. Men den skal jo også være utrolig bra, så jeg har bestemt meg for å gjøre et unntak og et forsøk likevel.

Riktig god søndag til alle!

Jepp! Jeg sitter og ser på på pc-en :-)
Kanskje det blir et nytt forfatterbekjentskap, nå da.

Enig med det at prisvinnere ikke nærmest skal kvoteres, men kåres ut fra kvalitet.
Men jeg leser artikkelen først og fremst som et argument om at det kan være bra med nye stemmer – et argument artikkelforfatteren slett ikke er alene om. Og i år, som hvert år, er det mange som bruker lignende argumenter og spådommer som at det ikke bør bli en hvit, europeisk mannlig forfatter nok en gang. Andre argumenter jeg har lest og hørt er av typen: «Det kan ikke bli en vinner fra Nord-Amerika, fordi Munro fikk den for to år siden».

For å illustrere slenger jeg med et sitat til, dette fra Marta Norheim i NRK:

Det er lite interessant å kritisere Akademien for å gje Nobelprisen til ukjende forfattarar. Men dei fortener kritikk for å vere nærsynte. Ein urimeleg stor del av prisane har gått til forfattarar frå Norden og den vestlege delen av Europa. 15 av dei 20 siste prisane har hamna i Svenska Akademiens eigen verdsdel.
Sjølvsagt finst det nok forfattarar av nobelprisformat i dei svenske nærområda. Men det finst like sjølvsagt mange verdige kandidatar i andre delar av verda også. Det hadde vore stort om Akademien hadde innsett at dei altfor lett overser kvalitet hjå store og viktige forfattarar som skriv under andre himmelstrok: Som Elias Khoury frå Libanon, eller Atiq Rahim frå Afghanistan, eller om ein skal halde seg i det europeiske: Svetljana Aleksievitsj.

Jon Fosse har jeg ikke lest, og er ikke sjåvinistisk nok til å heie på ham. Det er mange gode forfattere på odds-listen du linker til lenger oppe, så spennende blir det.

Sakser følgende fra Dagsavisen i går:

Skal juryen ha som mål å leve opp til Alfred Nobels statutter om at litteraturprisen skal gå til «den som innenfor litteraturen har produsert det mest utmerkede i idealistisk retning».

Det kan jo tyde på at det er kvaliteten, mer enn kvantiteten som er avgjørende. Nå har jeg ikke lest noe av Aleksijevitsj , så jeg kan ikke uttalte meg om dette konkrete tilfelle.

Ja, her skjer det åpenbart ting. Var akkurat inne å kikket på odds-lista nå, og der finner jeg plutselig ikke Aleksijevitsj i det hele tatt? Ingen tvil om at dette blir spennende!

IT’S NOT SO EASY writing about nothing.

Fra M Train av Patti Smith

Noen som er nysgjerrige på Patti Smiths nye, rykende ferske memoarer? I så fall finner dere en liten smakebit i Vogue. Selv lastet jeg ned boka i dag, både som e-bok og lydbok (der hun leser selv :-) , og som ihuga fan kan jeg nesten ikke vente med å komme ordentlig i gang.

God fornøyelse!

Ja, synes også så absolutt Candido eller en drøm på Sicilia, men også forfatterens andre bøker fortjener flere lesere. Bare så synd at foruten Candido er kun to av de utallige bøkene hans oversatt til norsk, nemlig Uglens dag og Sammenhengen.

Takk for fin omtale, Karin. Og jeg er så enig, så enig. Jeg ga også denne en femmer i sin tid. Lenge siden jeg har lest Sciascia, men takket være deg tok jeg en titt i bokhylla, og jammen fant jeg tre jeg ikke hadde registrert – hvorav en jeg ikke har lest. Den havnet straks ganske høyt oppe på lista :-)

Helg igjen!

Jeg har omsider kommet i gang med to mursteiner jeg har hatt en stund, begge av forfattere jeg liker godt: The Goldfinch av Donna Tartt og Ville detektiver av Roberto Bolaño. Storkoser meg foreløpig med begge, så dette tegner til å bli en god lesehelg :-)

I tillegg har jeg lånt og planlegger å begynne på Vingebelastning av Helga Flatland. Har ikke lest noe av henne tidligere, så fant ut at det kan være på tide.

God helg til alle!