See exactly what you tried to do :-)
Ser av innlegget til Ingar at den ikke er spesielt lettlest på engelsk eller, så da leser jeg trøstig videre i den norske utgaven ...
Har kommet til side 81 og skal begynne på kapittel 10. Boka er original og fascinerende, og jeg er nysgjerrig på historien: Hvordan og hvorfor oppsto situasjonen med at barna forgifter foreldrene med språket, og hvordan kommer det til å gå med dem, alle sammen? Men jeg må innrømme at jeg sliter med at jeg synes boka er tunglest og språket veldig omstendelig. Vurderer å heller lese den på originalspråket. Andre synspunkter på språket – gjerne også fra dem som leser den på engelsk?
"I do not promise happiness, and I don't know what it is. You New World people are, what is the word, hipped on the idea of happiness, as if it were a constant and measurable thing, and settled and excused everything. If it is anything at all it is a by-product of other conditions of life, and some people whose lives do not appear to be at all enviable, or indeed admirable, are happy. Forget about happiness."
Supert, gretemor.
Du gir deg ikke så lett. Tusen takk!
My lifelong involvement with Mrs. Dempster began at 5:58 o'clock p.m. on the 27th of December 1908, at which time I was ten years and seven months old.
Fra The Deptford Trilogi – Book 1: Fifth Business av Robertson Davies
Må bare spørre deg om en ting, helt malapropos. Mener at du startet en tråd en gang der vi kunne skrive inn sitater fra en bestemt siden i en bok, men finner den ikke igjen. Husker du hva den het?
Da håper jeg du kommer til å kose deg like mye med bøkene som jeg gjør :-)
Ante ikke at han var e-bokmotstander. Men han var jo over åtti år gammel da han døde i 1995, så det var kanskje ikke så rart. Men som du skriver er det nå mulig å få bøkene hans elektronisk, både som e-bøker og mange av dem også som lydbøker.
Jeg holder på med mange bøker for tiden, men denne helgen konsentrerer jeg meg om tre av dem.
På øret et gjenhør med The Deptford Trilogy av kanadieren Robertson Davies, en av mine absolutte yndlingsforfattere, som jeg leste på papir for mange år siden. Oppleseren er god og trilogien er like fantastisk fortsatt Davies er en sann historieforteller!
På Kindlen har jeg også en yndlingsforfatter, nemlig Bonnie Jo Campbell og romanen Q Road. Hun skriver utrolig sterke og gode bøker. Denne amerikanske forfatteren har foreløpig fått utgitt to romaner og tre novellesamlinger, den siste i 2015, så håper snart hun kommer med ny bok.
Har også kommet i gang med månedens bok i den dystoptiske lesesirkelen her på Bokelskere, nemlig Flammealfabetet av Ben Marcus. Har hatt den stående i bokhylla en stund og gledet meg til den, men ikke lest langt nok til at jeg vil mene så mye om den foreløpig.
Ønsker dere en fin helg!
Bedreviterne er alltid de siste til å forstå. Alle er en diagnostiker, og alle tar feil.
Har for så vidt ingen fordommer, og forventningene stammer fra da jeg i sin tid kjøpte Flammealfabetet og leste en del positivt om den.
Har så vidt startet på boka, men ikke lest nok til at jeg har noe særlig å melde foreløpig.
‘You’re so quiet you’re like a boy. A boy, but tender.’ Like a steak, I thought
“It’s always a matter, isn’t it, of waiting for the world to come unraveled? When things hold together, it’s always only temporary.”
Practise losing small things, so you're better at losing bigger things.
A lot of people hate moving; some people think it can shorten your life. But first of all, I love the word—in Italian, trasloco, or “across a place”—which makes me think of the momentum needed for a leap forward, a gathering of energy that propels you towards another place, where there is everything to discover and learn.
Supert! Flammealfabetet var en av bøkene jeg hadde aller mest lyst til å lese, så jeg er med
Leseperiode fra i morgen, 3. februar, til 2. mars høres veldig greit ut.
Klart vi blir enige om en bok - mye spennende du har funnet fram :-) Jeg blir gjerne med på alle, bortsett fra Kim Leine, som jeg har lest.
Supert Ajiniakra!
Jeg har stemt og gleder meg til å komme igang med lesesirkelen igjen :-)
Fantastisk god, sterk og medrivende roman med to sammenflettede historier. Den ene er lagt til homsemiljøet i Chicago i siste halvdel av 1980-årene, med oppblomstring av aids. Den andre foregår i 2015 og kretser om Fiona, som mistet broren og mange av vennene sine i aids, og således også blir et tilbakeblikk på den første historien.
Makkai har etter min mening på elegant vis skrevet en svært rørende roman, uten at den blir sentimental og tåredryppende. En usedvanlig sterk femmer på terningen.
You’ll never know anyone’s marriage but your own. And even then, you’ll only know half of it.
Supert, Ajiniakra – du har gjort en kjempejobb!
Opplegget med leseperiode, diskusjon og stemmegivning høres også bra ut. Gleder meg til å ta fatt igjen :-)