Leser ut fra omtalen din at du liker boka, og er enig i mye av det du skriver.
Som nevnt synes jeg det er mye bra her, både skrivestilen og at vi ser historien med Nis øyne, men for min del manglet den en del for å nå helt opp.
Kom nettopp over denne artikkelen «How David Foster Wallace Anticipated Netflix’s Digital Gatekeeping» fra 01.11.21 på Litterary Hub.
Det er så lenge siden jeg leste Hvis en reisende en vinternatt at jeg ikke hadde husket å legge den inn på Bokelskere, men jeg husker den ikke som vanskelig, og likte den veldig godt.
Grunnen til at jeg prøver meg på den nå, er at Italo Calvino visstnok skriver et spesielt vakkert italiensk, så har lenge hatt lyst til å lese den på originalspråket. Blir det for tungt, får jeg legge den bort igjen :-)
Vanskelig bok å sjangerbetegne, og den passende betegnelsen dokumentardiktroman plukket jeg opp i en anmeldelse av boka i Dagsavisen. Forfatteren har altså intervjuet innbyggerne i osebol, så sånn sett er boka dokumentarisk. Videre har hun skrevet en svært poetisk historie som utgjøres av stemmene til de ulike intervjuobjektene.
Ja, tiden flyr!
Holder som vanlig på med flere bøker, men i helgen skal jeg lese videre i dokumentardiktromanen Osebol fra 2019 av den svenske debutanten Marit Kapla. Den er spesiell og poetisk, og ofte er det bare noen få setninger på hver side. Handlingen er hentet fra Osebol på glesbygda i Värmland. Kapla har intervjuet innbyggerne, og de mange stemmene utgjør sammen historien. Er omtrent halvveis og synes den er utrolig god.
Har også så vidt kommet i gang med den nye romanen til Vetle Lid Larssen, Lucias siste reise. Virker spennende og interessant, så har store forventninger til denne.
Ellers har jeg startet på en ny italiensk bok – Se una notte d'inverno un viaggiatore / If On a Winter's Night A Traveler av Italo Calvino.
Kanskje blir det tid til en novelle i Kjærlighet i Minnesota av Mathias Haven også.
Riktig god helg!
Man går i mørke tanker midt på dagen.
I krisetid blir kunstnere sannhetens hjelpekorps, grålysningens akuttleger.
Mange unnslapp døden rett og slett fordi de var på reise. Det gjaldt for eksempel Maxime, Rolands bror. Han var ikke hjemme, og døden gikk videre for å se seg om et annet sted.
A well-worked vineyard is like a healthy body that lives and breathes and sweats.
Una vigna ben lavorata è come un fisico sano, un corpo che vive, che ha il suo respiro e il suo sudore.
soltanto quando gli raccontai di quella storia dei falò nelle stoppie, alzò la testa. — Fanno bene sicuro, – saltò. – Svegliano la terra.
— Ma, Nuto, – dissi, – non ci crede neanche Cinto.
Eppure, disse lui, non sapeva cos’era, se il calore o la vampa o che gli umori si svegliassero, fatto sta che tutti i coltivi dove sull’orlo si accendeva il falò davano un raccolto piú succoso, piú vivace.
— Questa è nuova, – dissi. – Allora credi anche nella luna?
— La luna, – disse Nuto, – bisogna crederci per forza. Prova a tagliare a luna piena un pino, te lo mangiano i vermi. Una tina la devi lavare quando la luna è giovane. Perfino gli innesti, se non si fanno ai primi giorni della luna, non attaccano.
and only when I told him about the bonfires in the stubble did he raise his head. "They're quite right to do it," he said. "They're awakening the earth."
"But Nuto," I said, "even Cinto doesn't believe that."
All the same, he said, he didn't know what it was, whether it was the heat or the blaze or something waking up inside the earth, anyhow in every field where they kindled a bonfire at the edge the crop grew quicker and heavier.
"This is something new," I said. "So you believe in the moon to?"
"The moon – we must believe in the moon," said Nuto. "Try to cut down a pine tree when the moon is full and you will be eaten up by worms. You should wash a grape vat when the moon is new. As for grfting, unless you do it when the moon is only a few days old, it doesn't take."
ÅKE AXELSSON F. 1947
Det ska jag tala om för dig
att mitt liv har varit som Värmland.
Berg och dalar.
Det har gått upp och ner.
Fra Osebol av Marit Kapla
Tolerance is easy enough if you exclude from it everyone you despise.
People steal into one’s consciousness and occupy what seems, in retrospect, to have been their place all along.
The ancients said that since we can’t attain happiness, we might as well be happy without it.
I had imagined poets caught their poems from the air. How could rhyme and sense come together so wholly, so like a thing in nature? So that it seemed the poem could only have already been there, a thing to be found?
Så fint at den falt i smak hos deg. Og som jeg skrev, likte jeg også at Arvola gir fortellerstemmen til reven. Det som skurret for meg er at jeg ikke fikk tak i hva forfatteren vil formidle med historien.
På Kindlen denne helgen har jeg novellesamlingen Kjærlighet i Minnesota av den norske debutanten Mathias Haven og fortsetter med The God of Nightmares av Paula Fox. Er over halvveis i sistnevnte, og foreløpig er er virkelig god, nesten på høyde med Desperate Characters.
På øret har jeg begynt på en dansk lydbok, Forbandede yngel, av Anne Cathrine Riebnitzsky, som fikk både den danske bokhandlerprisen De Gyldne Laurbær og vant Politikens romankonkurranse for romanen i 2013.
Og så blir det en ny, italiensk bok. Denne helgen en piemontesisk forfatter jeg setter stor pris på, nemlig Cesare Pavese, og hans roman som utkom samme år han begikk selvmord, i 1950, La luna e i falò / The Moon and the Bonfires. Den kom på norsk med tittelen Månen og bålene i 1967.
Den blir regnet som hans beste. Har lest den på engelsk tidligere, og handlingen er lagt til den gangen regionen Piemonte i den nordvestlige delen av Italia, fortsatt var lutfattig – før nebbiolovinene fra Barolo og Barbaresco gjorden den kjent og velstående. Romanen foregår i den oppdiktede valle del Belbo (Belbo-dalen), som egentlig er landsbyen Santo Stefano Belbo, like etter andre verdenskrig, dit hovedpersonen vi bare får vite kallenavnet på – Anguilla (ålen) vender tilbake like etter andre verdenskrig, etter tjuefem år i utlendighet i USA .
Jeg har et nært og sterkt forhold til nettopp Piemonte, så jeg gleder meg veldig til dette gjensynet/gjenhøret :-)
Fortsatt god helg!
He imagined his mother-in-law on her death-bed. It was high time. A wiry old woman, eighty five or more, and vicious, poison-tongued, pernickety and capricious.
[From the short story DEMOTION]