Jeg hørte The Book of Dave som lydbok, uten spesial-ordliste, og det var ikke noe problem. Jeg hadde riktignok lest litt om den på forhånd, men ordene Self har diktet opp, er for det aller meste selvforklarende :-)
Jeg har foreløpig bare "lest" The Book of Dave og Umbrella av Will Self (I førstnevnte er det Will Self som leser, og det synes jeg han gjør godt og med stor innlevelse) . Jeg oppfatter ingen av romanene som overdrevent intellektuelle, og jeg vil heller si at språket hans er rikt, enn at det er kreativt. Og han er etter min mening en historieforteller av dimensjoner.
Som du kanskje skjønner, anbefaler jeg deg å prøve deg på en av romanene hans. Tror ikke du vil angre på det!
Jeg søkte i A Journey Into Steinbeck's California på nettet, der det står følgende:
Pilon of Tortilla Flat was in life Eduardo Romero.
Har også sett ham omtalt som Eddie Romero, men ikke funnet noe når jeg søker på det navnet og Travels with Charlie, så om det er den samme Pilon vet jeg sannelig ikke …
Hvis en engelskmann eller en franskmann eller en italiener kom til å reise samme rute som jeg, se hva jeg så, høre hva jeg hørte, ville deres inntrykk og avleirede bilder ikke bare være forskjellige fra mine, men også innbyrdes forskjellige. Om andre amerikanere som leser denne beretningen, skulle ha følelsen av at den er sann, så er det bare fordi vi ligner hverandre som amerikanere.
Været slo raskt om til kulde, og trærne slo ut i farger, rødt og gult som ikke var til å tro. Det er ikke bare farger, det er glød, som om løvet har samlet opp høstens solskinn og langsomt gir slipp på det igjen. Det er noe av ildens vesen i disse farger.
Ja, The Book of Dave er absolutt en bra bok som jeg anbefaler deg å lese! Ingen tvil om at han skriver bra.
Jeg har hørt noen av kosseriene hans, og også sett noen intervjuer med Will Self på hjemmesiden hans. Har inntrykk av at han er en interessant fyr og en underlig skrue :-)
Nok en sterk bok fra Will Self. The Book of Dave ga meg assosiasjoner til filmen Taxi Driver med Robert de Niro så vel som til Margaret Atwoods dystopi-trilogi MaddAddam. Synes imidlertid ikke den er fullt så god som forfatterens foreløpig siste bok, Umbrella, og endte derfor med å gi den en sterk firer på terningen.
Denne norske oversettelsen er fryktelig – både språket, korrekturlesingen og typografien halter.
Negativt: Scenen der de ser utover dalen virker, for meg, som om den ikke fyller noen annen funksjon enn å skape en overgang mellom forrige og neste oppslag. Den bidrar ikke til historien, og gir få forståelige referanser til de yngste leserene. Den norske utgaven har noen unødvendige gjentagelser som forstyrrer leseopplevelsen. Det er også lagt tekst over fargede områder av bildene som skaper unødvendig støy.
Positivt: Boken fanger godt hvordan et barn, i mangel av ord, kan bruke kroppen sin for å utrykke følelser. Det som slår meg som mest unikt med denne boken er kanskje det er at det virker som om fingrene naturlig dekker – og avdekker – bildene mens man leser. Det tilfører et ekstra nivå til historien.
Lykke til! Veldig bra!!
Nå skal ikke jeg kverulere mer etter dette, men for å avslutte: Kanskje gammeldags i noens ører, men jeg bruker det nå av og til (og i alle fall hyppigere enn oh my god), og jeg er i tyveårene. Men til syvende og sist bar det kanskje ikke det hovedtyngden av kritikken din lå uansett, så jeg lover å la det ligge nå! :)
I like måte, Jostein. Jeg har heller ikke lest noe av Cecilie Enger, men ganske mye om henne i det siste. Får ha henne i bakhodet :-)
Nå har jeg hørt ferdig til The Brief Wondrous Life of Oscar Wao av Junot Diaz, og hadde nok ikke helt den samme leseropplevelse som deg. Har skrevet litt om den her.
Hørte denne på lydbok. Det er en fordel å ha lest en del for å få fullt ubytte av romanen, for her vrimler det av litterære referanser til såpass forskjellige forfattere som – for å neven noen – Joseph Conrad, Mario Vargas Llosa, Marcel Proust, Tolkien og Stephen King, samt til tegneserier, historiske personer og hendelser pluss popkultur, bla filmen Scareface med Al Pacino i hovedrollen som Tony Montana. Jeg er dessuten glad for at jeg kan noen spanske og italienske gloser, for de kom godt med.
Likte boken til den pulitzer-vinnende forfatteren ganske godt, men den nådde ikke helt opp hos meg. Sitter igjen med en følelse av at Diaz prøver å favne litt vel mye i én roman. Men for all del, den har både humoristiske og tragiske elementer og gir leseren et innblikk i dominikansk historie. Ga den en sterk firer på terningen.
Enig med deg.
Ikke mange romanforfattere mestrer novellekunsten, og jeg må innrømme at jeg liker Fords romaner bedre enn denne novellesamlingen.
Som du skriver, er det noen perler her, og det blir en sterk firer fra meg.
Fy flate, jeg hadde hatt godt av noe sånt jeg og. Har prøvd tre røykesluttebøker uten varig hell. Si fra hvis den skjønnlitterære metoden hjelper. Av veldig underholdende bøker har jeg selv i det siste slitt med å legge fra meg Odinsbarn, kanskje kunne det vært noe for å holde seg oppslukt?
Uten at jeg i det hele tatt kjenner til boken eller betviler at den er dårlig, for den saks skyld, så lurer jeg på: er det så umulig å tro at en person i vår tid vil utbryte "Gode Gud!"? Er ikke det enkelt og greit et ganske vanlig utrop - eller misforstår jeg noe du sier her?
Jeg hører den også på lydbok, og skal begynne på kapittel tre, så det er litt tidlig å mene så mye om den. Men jeg liker absolutt det jeg har hørt så langt :-)
Ja, tenk at det bare er en måned til jul! Sjakken har jeg ikke fulgt med på, men fikk jo med meg at Magnus Carlsen ble verdensmester :-)
Denne helgen hører jeg Øst for Eden bind 2 på lydbok. Lytter også til The Brief Wondrous Life of Oscar Wao av Junot Diaz, som jeg har hørt og lest mye positivt om.
Har dessuten så vidt begynt på The Spot av David Means som e-bok. Sistnevnte har jeg store forventninger til, for den siste novellesamlingen hans, Assorted Fire Events, er noe av det sterkeste jeg har lest på lenge. Håper denne er like bra.
Håper leselysten kommer tilbake, Vibeke.
Riktig god helg!
Nuuk, november 2004.
Regnen skyder ned i glimtende diagonaler fra mørket over mig. De træløse sletter mellom blokkene er for længst blevet slikket rene for sne og er tilpansret af et lag uforgængelig is. Vinden er i syvdvest, et insisterende tryk fra turbulenserne over Daviesstrædet.
Fra Kalak av Kim Leine
Det er som å gå i begravelser, eller i bryllup, der det i begge tilfeller fordres en viss sinnsstemning, enten det er sorg eller glede, og at man er kledd for anledningen … Man bør ikke le når man følger en kiste til graven, eller gråte idet brudeparet gir hverandre ringene.