Bokelskere.no

Spennede prosjekt: Jorda rundt på 196 bøker.

The Sot-Weed Factor utkom i 1960 og er med sine 768 sider en forrykende røverroman. Den betegnes som et satirisk epos, og handlingen utspiller seg i 1860–90-årene.

Boken baserer seg på en virkelig person, den engelske poeten Ebenezer Cooke (c. 1665 – c. 1732), som har lånt navn til bokens hovedperson, og romanens tittel er hentet fra poetens dikt The Sotweed Factor, or A Voyage to Maryland, A Satyr (1708).

Leseren blir invitert med på en vanvittig reise fra London til Maryland, dit hovedpersonen skal for å bestyre farens tobakksplantasje. (Sot-Weed Factor betyr noe sånt som tobakksforvalter, så vidt jeg har klart å finne ut). Og det er ikke så rent få eventyr bokens Ebenezer Cooke opplever på sin ferd. Vi møter blant annet sjørøvere, indianere, prostituerte og tidligere slaver.
Skal jeg prøve å sjangerbestemme den, blir det i kategorien pikareske romaner. På det beste fikk jeg assosiasjoner til Thomas Pynchons Mason & Dixon, og innimellom gikk tankene til Cervantes Don Quijote.

Jeg hørte romanen som lydbok (den er over 41 timer lang) og syntes underveis at det tidvis kunne bli litt i overkant sprelsk og heseblesende. Men når jeg nå er ferdig og tenker tilbake på den, humrer jeg godt av mange av passasjene i dette storslagne eposet. Dette blir en sterk firer på terningen.

In the last years of the seventeenth century there was to be found among the fops and fools of the London coffee-houses one rangy, gangling flitch called Ebenezer Cooke, more ambitious than talented, and yet more talented than prudent, who, like his friends-in-folly, all of whom were supposed to be educating at Oxford or Cambridge, had found the sound of Mother English more fun to game with than her sense to labor over, and so rather than applying himself to the pains of scholarship, had learned the knack of versifying, and ground out quires of couplets after the fashion of the day, afroth with Joves and Jupiters, aclang with jarring rhymes, and string-taut with similes stretched to the snapping-point.

The Sot-Weed Factor av John Barth

For all del – Denne flammende verden er ingen dårlig bok. Det er mulig noe av min skuffelse bunner i at jeg hadde for store forventninger til romanen etter å ha lest de strålende anmeldelsene. Konseptet er absolutt spennende, men som nevnt synes jeg dessverre at Hustvedt ikke får det helt til, at hun ikke klarer å gjøre det interessant nok. Hun klarte i hvert fall ikke å holde på min interesse gjennom hele boka., for jeg opplevde lange partier som sprikende og nesten famlende.

Takk for flott omtale, Gretemor.

Og det er flere enn oss som har sansen, se bare denne linken til en anmeldelse i den danske avisen Politiken fra 27. april i år.

Og det du skriver om å inspirere – det er jo det som er så fint med Bokelskere! Selv har jeg oppdaget forfattere som blant annet Will Self, Sinclair Lewis og Péter Esterházy her inne – takket være blant andre deg :-)

Takk for flott omtale, Gretemor.

Og det er flere enn oss som har sansen, se bare denne linken til en anmeldelse i den danske avisen Politiken fra 27. april i år.

Og det du skriver om å inspirere – det er jo det som er så fint med Bokelskere! Selv har jeg oppdaget forfattere som blant annet Will Self, Sinclair Lewis og Péter Esterházy her inne – takket være blant andre deg :-)

Må bare si meg helt enig i det Marit Håverstad skriver her under. Jeg leste Klosterkrønike da den kom på norsk i 1987, og har siden lest alle Saramagos bøker. En fantastisk forfatter! Hvis du bestemmer deg for å lese flere av romanene hans, har du mye å glede deg til :-)

Waking up begins with saying am and now. That which has awoken then lies for a while staring up at the ceiling and down into itself until it has recognised I, and therefrom deduced I am, I am now. Here comes next, and is at least negatively reassuring; because here, this morning, is where it had expected to find itself; what’s called at home.
But now isn’t simply now. Now is also a cold reminder; one whole day later than yesterday, one year later than last year . Every now is labelled with its date, rendering all past nows obsolete , until – later or sooner – perhaps – no, not perhaps – quite certainly: It will come.

A Single Man av Christopher Isherwood

Ja, Stoner er en fantastisk roman, og så enig med det i det at det er gledelig at verden har gjenoppdaget den!

Og så fint at du har lest den på norsk. Det vil jo si at jeg også trygt kan anbefale den også til venner som ikke leser bøker på engelsk :-)

Ja, både ukene og månedene flyr av sted!
For en gangs skyld har jeg ingen problemer med å trekke fram bare en bok. Den beste boken jeg leste i april - ja, jeg tror så langt i år - er Stoner av John Williams.

Så godt å høre at du også likte den! Enig i at det er en fantastisk bok! Og som nevnt i et annet innlegg, kommer den på norsk til høsten, så da er det kanskje enda flere som får gleden av å lese den.

Da gleder jeg meg enda mer til å lese den! Den står på listen min. :-)

Ja veldig synd. Som jeg skrev i det første innlegget mitt, glimter hun til med strålende karakteristikker og virkelige gullkorn her og der. Jeg synes det er mange gode anslag i denne romanen, men så blir det liksom med det …

Hos farmora og mormora.

Hva heter – og hvem har skrevet – romanen som blant mye annet handler om de to (virkelige) landmålerne som i gikk opp grenselinjen mellom Pennsylvania og Maryland i 1763-67?

Hm. Denne var vrien. Kan du gi oss et hint?

Riktig god fornøyelse med Stoner, i så fall :-)