Jeg kommenterte i denne diskusjonen tidligere i år og skrev da at poden protesterte da jeg leste på nynorsk. Da vi begynte på boka for fjerde gang i år leste jeg nynorsk og han la ikke engang merke til det før vi var omtrent midt i boken :)
"Å skrive en blogg om meg selv ville ha vært like interessant som å se maling tørke. I bloggen prøver jeg å.."
Kråkejenta er ikke en bok for dem med svake mager og svake nerver, men passer godt dersom du er glad i grøssende, psykologisk krim.
Eve er helt grei som lettlest underholdning, men boken er fort glemt. Og det er synd, fordi historien hadde så utrolig mye potensial i seg. Anna Carey skriver dessuten godt, men jeg ville ikke valgt denne først om du skal ut og kjøpe dystopier.
Tusen takk, Kine. Så flott at du også likte boken, det tyder jo på at vi har god smak ;)
Da har du noe å se frem til, Linn, det er jo alltid hyggelig.
Tusen takk, Maria :) Jeg er glad for at omtalen min gjorde deg nysgjerrig, jeg håper boken faller i smak.
Jeffrey Deaver!!!
Før du kan engasjere deg i andre, må du finne en måte å ha det bra med deg selv på. Hvordan kan du gi kjærlighet hvis du ikke elsker ditt eget liv?
Fraværet av et menneske merker man i de små ting.
Håpet om et bedre liv er sterkere enn noen annen følelse.
Frykten er tiltrekkende når man ikke vet hva den handler om.
I havet er det krokodiller er en inspirerende og nydelig bok som passer både for voksne og for barn. Jeg leste den ut på en kveld, men den satt igjen lenge etterpå. Det er også en viktig bok. Over hele verden finnes det barn som har opplevd, og opplever, det samme som Akbari. Barn som vokser opp på flukt, barn som har mistet sin familie. Barn uten identitet og papirer. Det må vi ikke glemme.
Det er nok helt klart mye vi ikke vet om våre nærmeste men som du sier så er det nok ikke så mange det skaper store avstander mellom. Jeg har vel lest 77 bøker så langt i år og denne står fortsatt frem som en av mine favoritter :)
En liten smakebit fra denne lørdagens "Bli kjent med intervju" av Beate Lill:
Bokbloggen min ble opprettet for 2 år siden, egentlig som et innfall og ikke så veldig planlagt. Behovet mitt for å skrive hadde meldt seg igjen etter at jeg hadde avsluttet en annen blogg, og jeg hadde lyst til å ha en oversikt over bøkene jeg leste i løpet av et år. Så jeg har kombinert to av mine store interesser i denne bokbloggen: lesing og skriving!
Det kunne vært veldig makabert, men måten historien er skrevet på gjør det ikke sånn ekkelt makabert. Det er vanskelig å forklare syntes jeg.