Tap og atter tap er selve grunnlaget for livsprosessen, helt til vi til slutt sitter igjen med tilværelsens innerste vesen.
This week had been too long and fast for considered reflection
we have narrowed it down to
the butcherknife and the
mockingbird.
wish us
luck.
but this is different; you dislike everything that I like.
no, I said, I just don't like the way you like them
"Det er fuglemoren som lærer barna å synge, " sa Eri. Så smilte hun. "Jeg hadde aldri tenkt over det før jeg kom hit. At også fugler må lære å synge."
Men skulle man være presis, var det ikke noe smilehull. Det var en ørliten grop for godmodige syrligheter.
...one of those hangovers where you see yourself in the mirror and think you look familiar.
He became his own blues son, a Tom Waits loser, a Kerouac saint, a Springsteen hero under the lights of the American highway and the neon glow of the American strip. A fugitive, a sharecropper, a hobo, a cowboy who knows that he's running out of prairie but rides anyway because there's nothing left but to ride.
Ute er alt stille og rolig, mørkt, fem grader, men det har klarnet opp og for første gang på lang tid er alt opplyst av måneskinn, lyset kommer på skrå ned fra venstre, som en leselampe.
Det er da, akkurat i dette øyeblikket, at det for første gang går opp for meg at jeg er en kvinne midt i et finvevd mønster av følelser og tid, at det på en og samme stund skjer mange ting som har betydninger for livet mitt, at hendelser ikke skjer én etter én, men på mange plan samtidig, i tankene, drømmene og følelsene, at det finnes øyeblikk inne i øyeblikket.
Etterpå legger vi oss ute på moen for å se hvor raskt skyene farer over himmelen, lyset er skjørt og gjennomsiktig, som et hvitt og lett bomullsstoff, et tynt svøp rundt gutten og meg.
Over hele landet ligger det et dypt lavtrykk og jeg befinner meg midt i lavtrykkets øye. Alt utenfor der igjen befinner seg i tåke.
Hvem jeg er, er tett sammenvevd med hvor jeg er og hvem jeg er sammen med.
Å være mor er å våkne og gjøre sitt beste og så legge seg å sove og håpe det beste.
Om jeg husker riktig, gikk barndommen med til å lengte etter det man ikke fikk, det vil jeg ikke skal skje min protesjé, som jeg har ansvaret for en helg.
Audur snakker relativt mye, hver helsetning inneholder mange innskuddssetninger, på alle andre måter er hun vidunderlig.
For dagene bandt ham raskt fast til en stolpe og begynte å fyre løs på ham i ett sett med de fire geværene, anger, savn, selvforakt, fortvilelse.
Liv vokser frem av ord, men døden bor i stillheten. Derfor må vi fortsette å skrive, fortelle, mumle verselinjer og eder, og på den måten holde døden unna, en stund.
Løgnen er kanskje som brennevin, tenkte jeg. Du må drikke jevnt for å skjule for deg sjøl at du drikker. Men kanskje har sannheten noe lignende ved seg. At en må drikke til flaska er tom.
Det hadde skjedd så mye grusomt med familien vår i løpet av så kort tid, at når jeg lå tett inntil farmor og hørte far snorke like ved inngangen, følte jeg meg lykkelig. Det var blitt et levende hus!