Bokelskere.no

Det verker som om Heivoll har prøvd på ein historisk roman, men for å nå dit må han servere meir historie. Det er nok få som sit igjen med mykje om kva radesjuka var etter å ha lest denne boka. Om ein skriv inn "radesyken" i googlefeltet vil ein finne all faktakunnskap som er brukt i boka på fyrste side. Det er altså gjort utruleg lite forarbeid for å opparbeide seg den kunnskapen som trengs for å få til ein bok som "Kongens Hjerte".

Dette er rett og slett ei bok Heivoll kunne latt vere å skrive. Gir meg absolutt ingenting.

Ja, det er uhyggeleg mange samanlikningar med "som". Det var nokon som hadde telt alle og det var fleir enn antal sider. Enough said.

Mine stormfulle, stormfulle, stormfulle år, flammesingel skrevet av Anne Otherholm, Anna Kleiva, Brit Bildøen og Erlend Erichsen. Om og fritt etter Kate Bush.

Det er Kim Hiorthøy som har laget forsida til denne boka, ja. Hvis du har bøkene så er det jo lett å sjekke de andre også.

Dette er en nær, følsom og prøvende fortelling om et ungt foreldrepar. Romanen har hele veien en underliggende stemning som det nesten ikke går an å sette ord på. Noe merkelig og til tider nesten ubehagelig som virker som en slags motor i historien og som skjerper leseren. Ei imponerende finstemt bok med et presist og poetisk språk. Skikkelig bra, med andre ord.

Jeg utsatt ganske lenge å lese No one belongs here more than you – det var ikke et tiltak å begynne, jeg ville spare den. Da jeg endelig leste den fikk jeg bekreftet mistanken min: Boken er en slik man vil skal vare så lenge som mulig, men det er umulig ikke å lese videre, masse på en gang, fordi den er så bra. Novellene til July er litt som filmene hennes: Grensene mellom drøm og virkelighet, fantasi og virkelighet, er fullstendig opphevet. Karakterene i boka beveger seg ganske fritt mellom disse, og så kan jo man sitte der og lure litt på forestilt vs virkelig verden. Det jeg merker meg med July, er at normative avvik står ukommentert. Det vil si, de normative avvikene finnes ikke. Det som ville blitt fremstilt som galskap eller skeivhet hos noen andre, bare er slik, helt vanlig, trenger ikke påpeke det vel, i denne boka. Det er herlig lesning. Hun tar denne rarheten og snur den om til noe helt uventet (ikke i den forstand at hva som helst kan skje), noe annerledes.

En bok med et så bra utgangspunkt burde ha vært bedre enn denne. Det eneste bra med boka var at jeg lærte en del om filmene som Greta Garbo har spilt i.

Les denne før du skal til Sør-Amerika, eller etter. Veldig bra, ble både mer klar for å reise og mer skeptisk til å reise. Under min Sør-Amerika reise sa jeg ofte "Jan Zahl sier...". Tror kanskje at mine reisekamerater har fått et litt ambivalent forhold til Jan Zahl etter alt maset mitt, men boken var som en bibel for meg.

Må innrømme at jeg er litt frustrert nå..Har lest hele boka på en dag,og syns stort sett den har vært spennende.Likte hvordan hemmelighetene ble avdekket etter hvert.Men slutten...den syns jeg var frustrerende!Syns det var en litt for "åpen" slutt,og følte at det var flere ting som man aldri fikk noen forklaring på.Er vanligvis veldig glad i bøkene til Theorin,men..

En dag for et par uker siden fikk jeg veldig lyst til å lese denne boka igjen. Jeg gikk på Norli, kjøpte den i pocket, gikk hjem og leste. Jeg leser mye skjønnlitteratur om psykiske lidelser, og blir begeistret over å finne bøker litt utenom det vante.

Mette Karlsviks debutroman er en av disse. Den legger seg opp mot punktromanen, noe som åpner for et mer fragmentarisk innhold. Det kler tematikken, som i denne boka er en inneliggende pasient med anoreksi. Vindauga i matsalen vender mot fjorden er lettlest, men ikke fordi Karlsvik forenkler eller gir et overflatisk bilde av en spiseforstyrret pasient: Hun er ordknapp, og ofte opplever jeg henne som filmatisk. Korte, konkrete scener, som likevel viser at skillet mellom indre og ytre mange ganger er utydelig. Mange bøker på temaet spiseforstyrrelser synes jeg er stereotypiske og generelle. Jeg vet at utgangspunktet til Karlsvik er selvbiografisk. Det er ikke dermed sagt at det selvbiografiske gir bedre skjønnlitteratur, men det gir forfatteren en annen tilgang til stoffet. Det spesifikke. Det er det som er med på å gjøre denne boka så fin, det spesifikke konkretiserer og tydeliggjør en situasjon og et følelesliv som ellers er noe vanskelig å forestille seg.

En liten pause, en liten time, i et svært poetisk univers.

da spørs det om jeg ikke må over på engelsk..hehe.tusen takk for svar :0)

Tusen takk til dere som foreslo bøkene til George R.R Martin!Er godt i gang med bok nr.2 "Kampen om jerntronen",og syns disse bøkene er helt fantastiske!Etter som jeg har skjønt er det til nå gitt ut 3 bøker på norsk i denne serien,og den 4. kommer vel i juni engang.Men er det noen som vet om det har kommet flere bøker enn dette på engelsk?