Veldig søt, liten bok om en eldre mann og katten hans. Hjertevarm og med mange morsomme analyser over en katts hverdag og utfordringer. Kan absolutt anbefales, men man burde kanskje, som meg, være en katteelsker!
Å skape, det er å leve to ganger.
SOM EN LYDLØS KATASTROFE, avlest på armbåndsuret, ganske enkelt. Det er ikke nødvendig å rammes av noe spesielt; du faller fra hverandre, faller fra deg selv, faller inn i noe annet, faller fra. Musklene, reaksjonen og kjærlighetsevnen (sier psykologene) kan du trene opp imens, du kan løfte manualen med natt i den ene enden og dag i den andre, eller den tyngre, med sommer og vinter, løfte og løfte, inntil helseløshet, bære brudene over terskelen, omigjen og omigjen, som over et vadested, før du selv blir en terskel (eller et vadested), en tredemølle hvor en annen driver på og løper seg til vanhelse. Ja. Et bånd som går rundt og rundt. Og i en viss forstand er det alltid båndet som vinner.
Helt enig med deg Kine, denne boka burde være obligatorisk lesestoff på ungdomsskolen. Den er ikke så tjukk, men en viktig bok å få med seg. En veldig sterk personlig beretning!
En av bøkene jeg har store forventninger ti i år. Nå gleder jeg meg enda mer!
Det lå mange kilometer bak meg og mange kilometer foran meg, og jeg hadde mange timer igjen på klokken. Jeg hadde ingen ambisjoner og veldig få behov. Jeg ville klare meg, uansett hva jeg hadde i vente. Jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte klare meg.
Det er tydelig at denne pedagogikken betvinger talen: Talen er omringet på alle kanter, drevet ut av elevens kropp, som om det fantes en medfødt hemning mot det å tale, og det krevdes en hel teknikk, en hel opplæring for å trekke den ut av tausheten, og som om denne talen som endelig tillæres, endelig erobres, representerte en god "objektrelasjon" med verden, en sann beherskelse av verden, av de andre.
OK, stryk parentesen, jeg skjønner at den teksten kan bli litt mye for en som ikke har lest boka på forhånd (etter at du har lest den, derimot).
Kan anbefale Grovt øye (2013) av Vemund Solheim Ådland -- en uforlignelig, underlig, klok poet med et utrolig finstemt og potent, og ikke minst lyrisk, språk. (Her mer utfyllende om både ham og boka: http://www.vinduet.no/Artikler/Under-et-haardere-oeye)
Si ikke at to timers liv uten videre er mer verd enn to siders skrift, skriften er fattigere, men klarere.
Den eneste enkle dagen var i går.
Jeg ser døden
overalt.
Den sitter
i øynene.
Blikket er råttent. Klart.
Upolitisk.
Mai. Ansiktet, en nisje. Der står skuffen med det i deg som ennå gløder og varmer. Når det er stille, virker tyngdeloven større. Ingen frukt nå, bare blomster. Jeg tenker på et gult eple i regnet, det er spist. Dyrene er spist og kommer igjen. Vi blir ødelagt og kommer igjen.
Desember, ettermiddag. Det snør, lett, som om det var natt og vi sov, og snøen snødde uten oss, eller vi ikke fantes, og det fortsatte å snø for ingen, for det hvite i et øye før fødselen eller etter døden.
Jada...jeg kan bare slå fast at jeg fortsatt er Jo Nesbø fan! En av hans aller beste bøker etter min mening!
VII
Stadig vender man tilbake til sitt ansikt. Solen og fuktig-
heten henger i luften. Hva kan man si? At man er hjemsøkt?
SUPERLANGSOMHETEN
Svarttrosten svartner, svarttrosten svarer seg ikke, samsvarer ikke med årstiden.
En jente sier: det går en sti langsmed kirkegården, men flyet som krysser himmelen er knapt hørbart.
En gutt sier: ordene forenkles for å stemme overens med verdens villfarelser.
Jeg kan huske at det brant et lys foran et alter, og at dette alteret var laget av Lego.
Når jeg setter meg ved skrivebordet, føler jeg meg ikke bedre enn en som faller og brekker begge bena midt i trafikken på Place de l'Opera.
Jeg er vanligvis glad i Tom Egeland som forfatter, og syns også "Åndebrettet" var en bra bok. Boka var spennende og man ble godt kjent med personene i handlingen. Syns det virker som Egeland ikke har klart å bestemme seg helt for om han skal skrive en bok om det overnaturlige, eller bare en "vanlig" krim bok, og til tider var boka litt langtekkelig. Han kunne godt ha kortet den ned med 100 sider! Men alt i alt syns jeg dette var en grei bok. Lettlest og grei underholdning på mørke desemberkvelder.
Dette må jeg si var imponerende listearbeid! Fint at du har med sitater fra Øverås' bok også. Takk for påminnelsen(e).