Så sier jeg det jeg har tenkt på, at det er så rart at vi vil vekk fra det, men samtidig er det der vi hører hjemme. Her vil vi alltid være fremmede.
jeg var å finne for dem som ikke søkte meg.
(Jesaja 65:1)
Takk for infoen! Walid er en sympatisk ildsjel som både provoserer og får deg til å reflektere.
Om samenes joik:
[....] noen skrekkelige hyl, som var slik at jeg noen ganger måtte stoppe fingrene i ørene mine."
Guiseppe Acerbi, italiensk naturforsker (1799)
Mennene på disse øyene er de mest plettfrie mennesker, og har et vakkert utseende, det samme gjelder kvinnene deres. Så troskyldige er de at de ikke bryr seg om å låse for noe, ikke en gang kvinnene passer de på.
Pietro Querini, italiensk skipskaptein (1432) om befolkningen i Røst, Norge
Sier meg enig med Karin. Fremragende skrevet, Rolf. Det som er fascinerende med denne boka er at Tolstojs intensjon/motivasjon var å fordømme hovedkarakteren Anna - men det "endte" med at man sympatiserer med Anna. Hun er ikke problemet - samfunnet hun lever i er problemet.
PS: Keira Knightley spiller Anna i en ny Hollywood-filmatisering av boka.
Ta med Lotussutraen og Bhagavadgita. For øvrig meget interessant prosjekt. Jeg vil tro du vil finne dette nettstedet interessant - en amerikansk lektor som holder på med lignende prosjekt:
Fra den siden ("hedning-siden" :p ) kan også Bertrand Russells essay "Why I Am Not A Christian" nevnes.
Diskusjonen blir meningsløs hvis man skal konkludere (siden gudstro er noe personlig og subjektivt). Men selve diskusjonen er ikke nødvendigvis meningsløs.
Til denne dag har vi valgt til våre førere dem som sa at det er jødene, negrene eller kapitalistene som har skylden. Konsekvent har vi latt oss bli tyrannisert av alle dem som utnyttet våre aggresjoner og fordommer, mens vi like konsekvent har forfulgt og dømt dem som ikke prøvde å regjere oss, men som forsøkte å forklare menneskene at vi bare kan finne friheten i oss selv. Jesus ble korsfestet, Bruno ble brent, Galilei ble tvunget til å avsverge sin lære, Lincoln ble skutt, Spinoza ble forfulgt og truet på livet, Sigmund Freud ble forfulgt og Gandhi ble myrdet.
Å kritisere EU for å være byråkratisk, er som å kritisere Bergen for at det regner mye. EU produserer stort sett hva det er skapt for å produsere.
Askebegrene var stinne, og fullmånen klatret over synsranden da en mann bad om mikrofonen. Vennene mine forklarte at han representerte et nytt politisk parti, Chrysi Avgi - Gyllen morgengry. Han holdt en kort, kraftig appell før han ble avbrutt av rasende tilrop. En av mennene fra et av bordene nær scenen spratt opp som stukket av en bie, rød i ansiktet. Han brølte: "Fasistis! Fasistis!!". I bilen på veien hjem fortalte Yiannis at politikeren hadde brutt med takt og tone da han hadde tatt mikrofonen, ikke for å synge, men for å agitere. Da jeg spurte om hvor partiet stod, svarte han: "De er nasjonalsosialister - de er nazister. Dere nordboere forstår ikke ekte kommunistiske og ekte fascistiske partier. For dere er dette merkelapper dere bruker som en hersketeknikk mot demokratiske meningsmotstandere. Her i Hellas har vi ekte politiske ekstremister."
Vi gikk mot inngangsportene mellom rekker av grønnkledde politimenn med trukne langkøller. Tusener av menn, røde i ansiktet etter å ha drukket øl siden morgenkvisten, skulle sluses gjennom en bitte liten port. Stadionet fyltes opp, og lagene ble presentert på tysk maner der kunne spillerens fornavn leses opp og publikum brøler ut etternavnet. Det var først da spillet kom i gang at jeg begynte å føle meg tilpass. Kvaliteten på spillet minnet om norsk tippeliga. Mens spillerne snublet og feilpasset seg gjennom de 90 minuttene, var publikums oppmerksomhet på hverandre. St.Paulis forsanger startet et langtrukkent "Olè.Olè-Olè, Super Hamburg, St.Pauli", som ledet over i taktfaste "Drittprøyssere!" og Die mauer wieder boch! - "Opp med muren igjen". På tribunen ovenfor svarte Hansa-fansen med Hitler-hilsen og "Ding, ding, ding! Toget står klart til avgang!". Stefan forklarte at de mente togene til konsentrasjonsleirene. Det var i det hele tatt mye å ta inn for en gutt fra Audnedal.
Lufta er skarp i dag. Han kjenner pulsen dunke i kroppen. Skal det trenge inn i hjemmet deres også, hetsen, ordene, skal det ikke være mulig å bare få være i fred, puste, leve? Må han starte dagen med å vaske vinduer, fylle vann i bøtta, såpe, stå ute i kulda, gni på glasset, forte seg? Han har begynt å stå opp ekstra tidlig, han sørger for å være i butikken før jentene komme, hver dag, en drøy time før dem, bare i tilfelle det er noe han må fjerne fra vinduene. De skal slippe å se det.
"Monsieur Flaubert is not a writer": Haha. Disse kritikerne - for noen kritikere! Morsomt!
If I adore You out of fear of Hell, burn me in Hell!
If I adore you out of desire for Paradise,
Lock me out of Paradise.
But if I adore you for Yourself alone,
Do not deny to me Your eternal beauty.
Old Khayyám, say you, is a debauchee;
If only you were half so good as he!
He sins no sins but gentle drunkenness,
Great-hearted mirth, and kind adultery.
But yours the cold heart, and the murderous tongue,
The wintry soul that hates to hear a song,
The close-shut fist, the mean and measuring eye,
And all the little poisoned ways of wrong.
(Le Gallienne-oversettelsen)
Trist nyhet. Hvil i fred, du gode mann.
Noe av det siste og viktigste Børretzen gjorde var (ifølge meg) å være med å lage en videokampanje i regi av FHN (Foreningen for human narkotikapolitikk).
Deal! :)
Jeg setter stor pris på en historie om en zen-mester. Denne mesteren hadde en trofast, men svært naiv elev som betraktet ham som en levende buddha. Så en dag kom mesteren til å sette seg på en nål. Han skrek "Au!" og spratt opp. Eleven mistet øyeblikkelig sin tro og dro sin vei. Han ga uttrykk for stor skuffelse over å konstatere at mesteren hans ikke hadde nådd fram til oppvåkning, ellers hadde han ikke hoppet opp og ropt på den måten. Mesteren ble bedrøvet da han skjønte at eleven hadde dratt sin vei, og sa "Stakkars mann! Hvis han bare hadde visst at i virkeligheten eksisterer verken jeg, nålen eller utropet."