Bokelskere.no

Goethes polemikk mot Newton er en av de best neddyssede skandaler
i naturvitenskapens historie.

( . . ) Forskningens historie er ennå lite utforsket.

Uvilkårlig fulgte jeg etter ham, jeg diltet ikke egentlig i hælene på ham, men jeg ville ikke for noen pris tape ham av syne.

I løpet av denne samtalen ble Litvinov mer og mer ille ved for hvert minutt som gikk. Hans stolthet, hans hederlige plebeieriske stolthet var kommet i opprør. Hva kunne han, sønn av en enkel tjenestemann, ha felles med disse militære aristokrater fra St. Petersburg? Han elsket alt som de hatet, han hatet alt som de elsket, han innså dette altfor tydelig, han følte det helt til det innerste av sitt vesen.
Deres form for spøk fant han platt og primitiv, tonen deres ulidelig, hver bevegelse falsk, i selve deres myke og kjælne måte å snakke på kunne han høre overklassens forakt for alt annet i verden skinne igjennom,- likevel følte han seg likesom underlegen, blant fienden....

Vi lever på én måte, forteller om det på en annen.

For døden finnes noen tradisjonelle og kulturelle fraser og ritualer å ty til... For alvorlig sykdom finnes bare taushet og tom skravletrøst.

Når du vil være i universet uten å skrape på tingene, skriv. Blekket er den mørke materie som holder universet flytende. Det som kan beskrive det som ikke eksisterer.

Hvis jeg får blande meg opp i hva du tenker, så er fremtiden det som aldri inntreffer. Men tiden jager fremtiden, og når den tror den har tatt den igjen har den flyttet på seg. Forstår du? De flyktige sporene etter dette kappløpet kalles minner. Etter fremtiden kommer tiden pesende, etter tidens hendelser trasker minnet.

“Consider the following sequence of cases, which we shall call
the Tale of the Slave, and imagine it is about you.

1. There is a slave completely at the mercy of his brutal
   master’s whims. He is often cruelly beaten, called out in the
   middle of the night, and so on.

2. The master is kindlier and beats the slave only for stated
   infractions of his rules (not fulling the work quota,
   and so on). He gives the slave some free time.

3. The master has a group of slave, and he decides how things
   are to be allocated among them on nice grounds, taking into
   account their needs, merit, and so on.

4. The master allows the slave four days on their own and
   requires them to work only three days a week on his land.
   The rest of the time is their own.

5. The master allows his slaves to go off and work in the city
   (or anywhere they wish) for wages. He also retains the power
   to recall them to the plantation if some emergency threatens
   his land; and to raise or lower the three-sevenths amount
   required to be turned over to him.
   He further retains the right to restrict the slaves from
   participating in certain dangerous activities that threaten
   his financial return, for example, mountain climbing,
   cigarette smoking.

6. The master allows all of his 10,000 slaves, except you,
   to vote, and the joint decision is made by all of them.
   There is open discussion, and so forth, among them,
   and they have the power to determine to what use to put
   whatever percentage of your (and their) earnings
   they decide to take;
   what activities legitimately may be forbidden to you,
   and so on.

7. Though still not having the vote, you are at liberty
   (and are given the right) to enter into discussion of the
   10,000, to try to persuade them to adopt various policies
   and to treat you and themselves in a certain way.
   They then go off to vote to decide upon policies covering
   the vast range of their powers.

8. In appreciation of your useful contributions to discussion,
   the 10,000 allow you to vote if they are deadlocked;
   they commit themselves to this procedure.
   After the discussion you mark your vote on a slip of paper,
   and they go off and vote. In the eventuality that they divide
   evenly on some issue, 5,000 for and 5,000 against,
   they look at your ballot and count it in.
   This has never yet happened; they have never yet had occasion
   to open your ballot.
   (A single master may also might commit himself to letting
   his slave decide any issue concerning him about which he,
   the master, was absolutely indifferent.)

9. They throw your vote in with theirs. If they are exactly tied
   your vote carries the issue.
   Otherwise it makes no difference to the electoral outcome.

The question is: which transition from case 1 to case 9 made it
no longer the tale of the slave?”

― Robert Nozick: Anarchy, State, and Utopia

Den unge studenten satte seg på sykkelen og tråkket de seksten
mila inn til hovedstaden og det ærverdige universitetet.
Her møtte han forventningsfull opp på første forelesning,
der professor Ingstad foreleste om romersk arverett.
At noe kunne være så tørt og langtekkelig!
I tre kvarter var far jusstudent.
Da hadde han fått nok. Han satte seg på sykkelen igjen.
Peste over Sollihøgda og Ringerike, oppover Ådalen mot Valdres
og tenkte: Det er her é høre heime!
Advokat Fønhus fikk en rask og smertefri død.

Han stakk rett til skogs da han kom heim.

( kildetekst )

RM: Jeg mener at det å sende folk i fengsel eller arbeidsleir
fordi de har egne meninger og gir uttrykk for dem,
er ulovlig og meningsløst, selv om enkelte klausuler i
straffeloven krever slik straff.
Stalin gjorde seg skyldig i å lage flere slike lover som vi
nå ser på som misbruk av makt.
Hvorfor må en sovjetisk borger sitte i fengsel i tre til fire år
fordi man mener han er mot staten?
Og hvis han misliker sosialismen,
kommer han til å like den noe bedre etter å ha vært underlagt
arbeidsleirens regime i fem eller syv år?

Stalins maktapparat hadde sin egen brutale logikk. I Gulag
systemet ble man aldri fri.
Fra fengselet gikk man til arbeidsleiren, fra arbeidsleiren
til innenlands deportering.
Uten å kamuflere sin kynisme sa styresmaktene at hvis ikke
folk var anti-sovjetiske i utgangspunktet, ville de garantert
bli det etter en tid i arbeidsleirene, derfor var det påkrevet
å holde dem fengslet.
I dag respekterer man straffeloven, men det forsvarer ikke at
man kaster folk i fengsel bare på grunn av idéene deres.

( kildetekst > )

Når man skriver i skrivende stund må man stadig regne med at noe uforutsett vil skje. Det er det eneste man kan være sikker på. Man må ta høyde for alt. Fortiden vet man stort sett hvor man har, hvis det ikke kommer noen idealister og vil omskrive den; fremtiden kan man gjøre hva man vil med, i det minste i tankene, men øyeblikket er umulig å kontrollere. Det er derfor så mange dessverre ønsker å leve i øyeblikket. De ønsker å miste kontrollen. De kaller det frihet.

Gro Harlem Brundtland fikk hodepine av mobiltelefoner.

Og siden hun var generaldirektør for WHO, Verdens helsevesen,
og tidligere statsminister i Norge, følte hun ikke behov for
å be noen om unnskyldning   [for å ha sine symptomer].

Hun bare ga ordre, rett og slett, om at ingen skulle gå inn
på kontoret hennes i Geneve med en mobiltelefon.

Hun ga til og med intervju om det i 2002 til en større norsk
avis.
Året etter var hun ikke lenger direktør for WHO.
Ingen andre offentlige tjenestemenn har gjort den feilen
etter henne.

Selv de som virkelig ikke får hodepine, får påvirket søvnen
såvel som hukommelsen, av mobiltelefoner.

..Av mangel på et mer akseptert uttrykk kaller vi vår skade
for "el-følsomhet", "el-overfølsomhet" eller enda verre:
"elektromagnetisk overfølsomhet" (EHS).
Et absurd misvisende navn på de akutte symptomer fra en
eksponering som hele verden og alle utsettes for,

like absurd som "blåsyre-overfølsomhet" ville være hvis noen
hadde brukt en slik merkelapp på en som var blitt forgiftet
med cyanid.

Nå sitter vi alle i den elektriske stol -- med større eller
mindre plager,
men fordi samfunnet har fornektet dette temaet i mer enn
to hundre år, finner vi opp begreper som tilslører fakta.

( nylig om samme emne )

Ja, Zobrist argumenterte for at teknologien han hadde
utviklet, burde bli brukt til å hemme befolknings-tilveksten
ved å skape sykdoms-hybrider ..

/

Men det mest uhyggelige eksempelet Langdon kunne huske, var
fra romanen Logan's Run fra 1967, som omhandlet et
framtidssamfunn der alle gladelig gikk med på å begå selvmord
når de ble 21 år gamle. Da kunne de nyte ungdomstiden til
fulle, uten å la antall mennesker, eller alderdom presse
jordens begrensede ressurser.
Filmversjonen av Logan's Run hadde økt "terminasjonsalderen"
fra 21 til 30, for å gjøre filmen mer spiselig for den viktige
publikumsgruppen mellom 18 og 25.

/

Mesteparten .. kommer fra et kontroversielt essay Zobrist skrev
for noen få år siden. Det gjorde dypt inntrykk og spredde seg
helt viralt i medisinske miljøer. .. Sorry, dårlig valgt ord.

..I essayet hevdet han kort fortalt, at menneskeheten sto på
randen av utryddelse, og at med mindre vi ble utsatt for en
katastrofe som sørget for et drastisk stup i befolknings-
tilveksten, så ville ikke vår art overleve hundre år til.

..Den antatte tidsrammen var betydelig kortere enn tidligere
estimater, men fikk støtte av antatt temmelig solide viten-
skapelige data.
Han fikk en masse fiender ved å påstå at leger burde slutte å
praktisere medisinsk terapi, fordi å forlenge menneskers liv
bare ville forverre befolkningsproblemet.

Nå skjønte Langdon hvorfor artikkelen hadde spredd seg så
raskt i medisinske miljøer.

Ikke overraskende, fortsatte Sienna, ble Zobrist angrepet fra
alle kanter; politikere, kirken, WHO -- alle latterliggjorde
ham som en sinnssyk dommedagsprofet som bare skapte panikk.
Særlig ble de fornærmet av påstanden om at dagens ungdom, om
de valgte å forplante seg, ville få avkom som bokstavelig talt
ville bli vitner til selve endetiden for menneskeheten.

Zobrist illustrerte poenget ved en 'dommedagsklokke' som viste
at om hele menneskehetens tid ble komprimert .. så var vi nå
inne i de siste sekundene. ( .. )

Men den største motstanden møtte han da han hevdet at
resultatene han hadde oppnådd innen genetikken, ville vært mye
mer nyttige for menneskeheten om de ikke ble brukt til å kurere
sykdommer, men til å skape dem.

Ja, Zobrist argumenterte for at teknologien han hadde
utviklet, burde bli brukt til å hemme befolknings-tilveksten
ved å skape sykdoms-hybrider som vår moderne medisin
ikke ville være i stand til å kurere.

Langdon merket en økende frykt der han så for seg bilder av
et merkelig, hybrid "designervirus"

som ville være helt ustoppelig snart etter at det var sluppet
løs.

"Det er egentlig ikke så rart at han klikka helt og tok livet
av seg. Ekstra trist fordi tesen hans sannsynligvis er riktig."

Langdon holdt på å gå rett i bakken.
"Unnskyld meg -- mener du han har rett? "

/ /

Rolleportretter:   Robert_Langdon - - -

Elizabeth Sinskey - - - Bertrand Zobrist - - - Sienna Brooks