Bokelskere.no

Boken er i hovedsak en tragedie, men skrevet på en humorisisk måte. Godt språk og levende karakterer. Uthaug klarer også å fram noen av kontrakstene mellom vår moderne kultur og samisk kultur og historie, uten at dette er et fremtredende element i boken.

Takk for at du skrev dette, jeg har Intet nytt fra Vestfronten og Tre kamerater. Mange år siden jeg leste dem. Tider som fulgte har jeg nå bestilt, og i dag begynte jeg på Intet nytt fra Vestfronten, så nå skal jeg lese dem i rekkefølge.

Boken forteller historien om seks generasjoner som tar hånd om mennesker som er døde. Gjennom disse generasjonene formidler Uthaug hvordan forholdet til døden har endret seg gjennom tidene, herunder hvordan døde mennesker blir behandlet. Underholdningsverdien ligger i beskrivelsen av bokens hovedkarakterer og deres familier. Hovedpersonene kan beskrives som en smule eksentriske. Temaet til tross - dette er stor humor selv om den er mørk.

I min svenske utgave står det:

När Doktor Glas kom ut 1905 orsakade den moralpanik i Sverige, romanen ansågs som ”anfrätt”, ”maskstungen” och ”farlig”. Albert Engström formulerade stämningarna i en skämtsam parodi i tidningen Strix: ”Nu kommer alla Stockholmsläkare att bli överlupna av damer som vill bli av med sina män på ett lättvindigt sätt."

Fantastisk bok. Stranger skriver veldig godt og boka er både interessant og sterk.
Lydboka er i tillegg lest av forfatteren selv, noe som gjorde opplevelsen ekstra god.

Vakkert og tidvis humoristisk om det tragiske. Det anbefales å lese boken på engelsk da all dialog er skrevet på dialekt.

Velskrevet og godt oversatt. Språket er presist og nøkternt. Etter min mening gjør det at historien får større tyngde. Teamet er desverre fremdeles svært aktuelt. Forfatteren får godt frem motivet og vrangforestillingene hos overgriperen. Hun beskiver detaljert hvordan hun dras inn i vrangforestillingen og hvilke konsekvenser det får for henne sosiale liv og mentale helse når hun realiserer hva hun er fanget i og bryter ut. Boken er også en kritikk av en kultur og en samfunnselite som var tilskuere og lot dette skje.

Fasinerende og innsiktsfull. Dette forholdsvis tungt tilgjengelige verket ble med disse tegningene plutslig mer tilgjengelig og kanskje mer levende.

En tid for å leve. Jan Kjærstad.
For en leseopplevelse. (selv om det var ei lydbok).
Kjærstad er en nestor i faget, og er en av våre aller beste samtidsforfattere. I denne boka tar han Norge på kornet ved å følge 12 forskjellige personer på sin vei til Nasjonalteateret for å oppleve en oppsetning av Hedda Gabler. Noen av stemmene skal opptre, andre ikke. De fleste ikke. Boka er utrolig stilig komponert, ved at vi følger disse forskjellige til et felles sted for en felles opplevelse, men uten at flere her ikke har så mye annet til felles, eller andre berøringspunkter. Deres historier blir på en måte egne noveller, med frempek til teateret og med tilbakeblikk i forskjellige liv, med et skråblikk på vår nasjon - på godt og vondt.
Helt fantastisk. Denne boka vil stå seg lenge. Det er mulig, jeg vet ikke for jeg er ingen Ibsen-fan og har heller ikke sett noen Hedda Gabler forestilling, men kanskje dere som har det får enda mer ut av denne enn hva jeg gjorde. Velger å tro at det ikke spiller noen rolle, for Hedda har blitt tolket i så mange roller.
Løp og kjøp.

Boken er fremfor alt underholdende med et realt spark til oppdrettsnæringen og stereotypien av griske og selvopptatte eiere.

Det som gjør at jeg kjøper en bok er at den ser interessant ut eller at jeg får den anbefalt. Hva med dere? Hva gjør at dere kjøper bøker innen skjønnlitteratur? Selv kjøper jeg ikke noe særlig av skjønnlitteratur.

På forhånd takk!

Dette er en døråpner til et av verdenslitteraturens største verk. Etter å ha lest boken, fikk jeg umiddelbart lyst til å fortsette å lese - fordype meg. Hvordan går det med Dante på vei til Paradis. Hvem møter han på sin vei.