Koriander som svar til Ellen Berg Instefjord :
00:26, 20. juli 2011 Diskusjon: Ellen Berg Instefjord om The house at Riverton av Kate Morton av Kate Morton
Koste meg med denne boka hele veien til slutten; men der ble det bråstopp. Skikkelig antiklimaks! Jeg hadde underveis tenkt ut mange alternative måter boken kunne twiste, men nei.. Jeg ønsket meg vel noe mer i retning av Setterfields "Den sjette fortellingen" og McEwans "Om forlatelse". Boka er lettlest og fengende. Personene er nokså karikerte, og etter å ha sett Downton Abbey-tvserien på nytt ser jeg at mange av personene i denne serien er nærmest direkte kopiert inn i Mortons bok. Men Morton oppgir da også selv Downton Abbey som inspirasjonsskilde.
Koriander som svar til [ Slettet]:
00:05, 20. juli 2011 Diskusjon: Ellen Berg Instefjord om The house at Riverton av Kate Morton av Kate Morton
"Blunder", kanskje?
Her fant jeg nytt lesestoff! Takk!:)
Koriander som svar til PiaChristine :
23:56, 10. mai 2011 Diskusjon: Å stå for det en mener eller en utvikling av seg selv?
Jeg klarer egentlig ikke å forstå at man kan avvise bøker man tidligere likte? Uansett årsak. Som Heffalumpen sier: leseropplevelsen man fikk første gang man leste boka er ikke endret. Jeg kan i dag se (språklige) svakheter ved bøker jeg tidligere likte, men jeg elsker dem likevel på grunn av opplevelsene de gav meg og ville ikke vært de forunt. Favorittbøkene mine er for all tid skrevet i sten!
Jeg skjønner jeg stilte et enkelt spørsmål som det ikke uten videre er enkelt å besvare. Men Bai!; velformulert som alltid! Takk for et utfyllende svar! (Oppfølgingsspørsmålet om "ikke-identitet" i postmodernismen får avklares i Kittangs bok. Kanskje. Kompliserte greier!)
Jo, men, det står en del der på Wiki, men likevel står det så lite!
I "Charlotte Isabel Hansen" (Tore Renberg) er det gjort et poeng ut av Adorno-tilhengerne på universitet i Bergen, inkludert Jarle selv. Men jeg får ikke helt tak i hva en Adorno-tilhenger egentlig er opptatt av? Hva mente Adorno og hva er det med Adorno-studenten som gjør at han skiller seg ut? Sjøl studerte jeg realfag og Adorno er helt nytt for meg. Men her inne er det kanskje noen som vet?
Jeg har ikke så god oversikt, men har bitt meg merke i Mamma Mø-bøkene, med ei ku som ikke er redd for å prøve nye, skumle ting. Synes det er viktig at de helt yngste også får gode rollemodeller i bøkene sine og bøker som bryter stereotypiene.
I dag fikk jeg høre noen lese Hoems dikt (eller er det en sangtekst?) "Du er blitt glad i dette landet, men har du skjønt det der med grøfter?" høyt for meg. Og diktet er alldeles nydelig. Både på grunn av at det tar for seg en erkjennelse jeg selv har gjort om grøfter, og fordi Hoems billedbruk er usigelig vakkert. Jeg har aldri lest eller hørt dette diktet før. Det slo meg også hvor spesielt og mer inngripende det kan være å høre et dikt istedet for å lese det. Det var en ny innsikt for meg. Og til sist så minte det meg om at jeg må lese mer av Edvard Hoem - inkludert prøve å få fatt i diktsamlingen fra 1982.. Har du skjønt det der med grøfter?
Var drivende i starten men så rotet det seg til! Og til tross for at Coben er nøye med å sørge for at leseren henger med på handlingen (les: teskje) så er jeg likevel slett ikke sikker på at jeg har fått nøstet alle trådene ved bokens slutt. Nå leste jeg denne som lydbok i bilen, så det er mulig jeg har duppet av innimellom. MMS fra mobiltelefon (omtales omstendelig som "kameramobiltelefon" i boken)er en viktig bestanddel i handlingen, men bruken av det utledes på en slik måte at man lurer på om boken ble skrevet på en tid da MMS var veldig nytt? Virker litt utdatert nå. Ordet MMS blir faktisk ikke brukt, derimot "oppringing med bilde".. Jeg var heller ikke helt komfortabel med oppleseren. Ble litt for oppstyltet lesing, for min smak. Og måten kvinnestemmene ble lest på var temmelig irriterende; med lys, usikker stemme. Selv den tøffe politidama Lauren høres ut som en Barbara Cartland-heltinne.
De har jeg fortsatt :) Sender deg en melding.
Jeg anbefaler "Papirvegger" av John Ajvide Lindqvist. Han kaller det 10 fortellinger. Lindqvists forunderlige verden og glitrende ideer passer perfekt i dette formatet!
På 80-tallet unnlot jeg i to år å lese "Sagaen om Isfolket" fordi jeg trodde den handlet om eskimoer eller noe sånt og det hørtes ikke altfor spennende ut. Der tok jeg feil gitt.
Demeter siterer Ved elven Piedra satt jeg og gråt av Paulo Coelho
22:29, 13. februar 2011* 2 har det som favoritt.
Kjærligheten stiller ikke spørsmål. Hvis vi begynner å tenke, begynner vi også å bi redde. Det er en uforklarlig angst. Derfor spør man ikke - man handler. Man er nødt til å ta sjanser
Historien endres når vi klarer å utnytte kjærlighetens energi på samme måte som vi utnytter energien i vinden, havet og atomet.
For øyeblikket lider jeg på grunn av kjærligheten.Det er kanskje ikke annet enn en nedstigning til helvete - det kan også vise seg å være en åpenbaring.
Kjærligheten er hevet over alt annet, og kjærligheten rommet ikke hat - bare feiltagelser.
"Hun er en riktig idealist"
"Oi, henne må vi snakke med. Så spennende. Gøy med mennesker som brenner for noe"
"Idealist" er positivt ladd, synes jeg. Som å ha integritet men likevel ikke være fundamentalist.
Avbrøt denne (på lydbok). Har lest en del av Skjelbreds romaner tidligere, men heller ikke de ble jeg fullt begeistret for (men boktitlene er så vakre!). Likedan med denne (selv)biografien; verden sett gjennom barneøynene blir så..rosenrød? til tross for alvoret som ligger bak troen på en nådeløs Gud så er det satt av god plass til refleksjoner rundt rutete småpikekjoler og nostalgi. Slik oppfattet jeg romanene til Skjelbred også. Synd. Men det kan godt være at det er jeg som har gått glipp av noe. Eller så er vi bare ikke kompatible..
Har allerede bestilt...tralalala! Det ble Livets Kruseduller av Øistein Kristiansen (barnas favoritt her i huset, bok om månen og litt småplukk til bursdagsgaver og julegaver).
OG, til meg selv: Marianne Behns krystallbok :D
Sist sett
