Bokelskere.no

Vi må lære å reaktivere følelsen av for eksempel lukt, kanskje den nest viktigste sansen i et kjærlighetsforhold, bortsett fra berøring. [...] Vi har glemt det faktum at fra begynnelsen av ble menn og kvinner tiltrukket av hverandre på grunn av deres individuelle, naturlige duft. Ofte blir de mer opphisset av lukten fra en av det motsatte kjønn enn av noe annet. Lukten av huden på et spesielt menneske, eller håret, munnen, kjønnsorganene osv, kan være mer tiltalende - til tider umåtelig opphissende - for en som føler seg spesielt tiltrukket, Dette kan være en delvis forklaring på det populære og likevel så mystiske begrepet 'kjemisk tiltrekning'.

Denne duft, gjennomtrengende lengsel, i Årenes flettet,
den emmende Duft av den klebrige Hud,
av Melk og Honning, av Sandel og Rosevann mettet,
den ånder som Ambra i Orgiene ut -
ja, jeg er bestatt av ditt Legemes Vellukt!

~ Mirza Raehan Khayel

Love in the moment, and love the moment you are in.

Wherever two lover's energies are meeting and mingling,
there is life, alive, at its best.

~ Osho

The awereness that relaxing into sex asks of you is an opening to consciousness. It is an allowing of your whole being to simply be...rather than do. Consciously making love means that you are exquisitely aware of every nuance, every slight movement, every sound, taste, and touch. This awareness makes the difference between a purely sexual act and an act of love and joy.

Now folds the lily all her sweetness up
And slips into the bosom of the lake:
So fold thyself, my dearest, thou, and slip,
Into my bosom and be lost in me.

( A.Lord Tennyson)

gå.

Det er ingen sak å reise, se nye steder, vanskeligere er det hver dag å gå den samme ruten, se de samme stedene, på en ny måte, kanskje, men likevel, de samme gatene, de samme husene, for å finne en ny tanke, en helt ny måte å være den samme på.

Ansikt mellom hender

Fjern, som om hun lytter på et selsomt
bud...så samler hun sansene sammen
og tiden får gå videre...en vår
står uforløst i hennes hud...

streifer du håret hennes der det møter
pannen, streifer du drømmen, du går
like inn og duggslår hennes sinn og
du er både sol og voldsom vind

Hender kan være harde, ru som bark
men innenfra, fra stammen, rører du
hennes uutsprungne liv, det indre løv
der kropp og drøm er fuget sammen...

Hender er så redde, sjelden tør de
favne ømt om det som springer, Men
streifer vel en tinning kanskje
Fuglespor og blomster-vinger...

Hender skal være varsomme, de kan
vekke uforløste hav av sommer, et
ansikt, et ansikt er en naken vår
der kjærlighet og sorger kommer...

Lyset tar nesten mer på....

Lyset tar nesten mer på enn jentene
Jeg er så kåt og galen av lyset
i mai, av insektsummet
som dirrer i kronenes blomsterprismer
Av dyreøyne som sevjer over
av blank morgen
Alt stiger som en flo i sansene mine
og inn i den nakne gale sjelen min
Jeg våkner om natten i min egen kropp
morildskimrende
Med blomstervatret hud glir vi
over i hverandres drømmer
På dypet av samme søvn
som trær og blomster
kjenner jeg lyset risle ned
i røttene som skjelver
svakt...

Som når vinter

Som når vinter
kommer til det unge treet
som til en skadeskutt hjort
Knærne knekker, men mykt løfter den
himmelen i sin krone
Da - plutselig er det vår
og treets gevir
løper fullt av blader og lys

Jeg strøk om og om igjen over disse runde formene for å kjenne dem like godt med hendene som med øynene.

Så tag mit hjerte i dine hænder

Så tag mit Hjerte i dine Hænder,
men tag det varsomt og tag det blidt,
det røde Hjerte - nu er det dit.

Det står så rolig, det slår så dæmpet,
for det har elsket, og det har lidt,
nu er det stille - nu er det dit.

Og det kan såres, og det kan segne,
og det kan glemme, og glemme tit,
men glemmer aldrig, at det er dit.

Det var så stærkt og så stolt, mit Hjerte,
det sov og drømte i Lyst og Leg,
nu kan det knuses - men kun af dig.

~ Tove Ditlefsen

Det djupaste knefall

Eg vil danse
Eg vil danse for deg
i skinet frå natt-lampen.
Kjolen løyser du av meg
og håret skal falle fritt.

Eg vil danse ein ung dans
etter songen inne i meg
og tonane frå spana strenger.

Du skal vere nær.
Du skal falle på kne
ved føtene mine.
Du skal liggje på kne
i halvlyset
lenge.

Ein mann på kne
for ein dansande kvinne:
Det djupaste av alle knefall -
og det vonfullaste.

~ Marie Takvam

Kysset

Du fikk treet til å rødme,
la munnen mot det,
blodet reiste seg som en bølge,
skyllet ut i de ytterste årringene,
barken sved.

~ Hanne Bramness

Det første møte

Det første møtes sødme
det er som sang i skogen,
det er som sang på vågen
i solens siste rødme, -
det er som horn i uren,
de tonende sekunder
hvori vi med naturen
forenes i et under.

Nærhet

Jeg kan bære din sorg
ett stykke på veien
og åpne min glede i din
Men jeg kan ikke leve ditt liv
eller dø din død

Vi kan bytte blikk
og kjærtegn, Veksle ord
og krefter mellom oss
Men du er ikke meg
Og jeg er ikke deg

Derfor kan vi finne frem
til hverandre, for å være
oss selv hos hverandre
en liten stund i tiden

~ Stein Mehren

Forventning

Jeg hører dine føtter løpe lett på stien.
Hjertet mitt slår samme rytme,
bare tyngre, her i kroppens gamle cello.
Gleden virvler,
mine hender slynger månen
ut i rommets stadion.

Ditt ansikt dukker opp i skoogen,
først tåket, så et stjernelys som nærmer seg,
med øynene i skygge. Så er du her.
Vårt møte ligner grantrærs åpne armer,
vårt kyss en rune skåret ut i bark.

~ Harald Sverdrup

Frøposer er magiske - en porsjon lykkepiller som skaper drømmer om sommergleder.

Jo raskere du er til å feste verbale eller mentale merkelapper på ting, folk eller situasjoner, jo grunnere og mer livløs blir virkeligheten din, og jo sløvere blir du overfor virkeligheten, overfor livets mirakler som utfolder seg i og rundt deg. På denne måten blir man kanskje flink, men visdommen går tapt i likhet med gleden, kjærligheten, skaperkraften og følelsen av å leve. De skjules i det tause gapet mellom oppfatningen og tolkningen. Selvfølgelig må vi bruke ord og tanker. De har sin egen skjønnhet - men trenger vi å bli innesperret i dem?