Bokelskere.no

Det har vært litt tunge tider i det siste, og jeg følte akutt behov for å ha noe hyggelig å lese på. Inspirert av Disney-filmen fra 1993 basert på denne boken, fant jeg ut at jeg hadde lyst til å lese den igjen, - også for å sjekke hvor store friheter filmskaperne hadde tatt seg.
Jeg fikk denne boken da jeg var 13 år, og jeg elsket den, - den ble lest mange ganger i løpet av ungdomstiden. Dette var den første utgaven fra 1962, og jeg så på den som den første «voksenboken» min, - helt uten bilder, selv ikke på forsiden (bare på et papiromslag, som er forsvunnet).
Den handler om to hunder og en katt som tar seg tvers gjennom Canadas villmark på egenhånd, og det har vært en fryd å lese den igjen! Det er tette og gode beskrivelser av naturen de drar gjennom, og også dyrenes oppførsel er godt beskrevet, - som naturelsker, hunde-eier og tidligere katte-eier var det mye å kose seg med der.
Også filmen har jeg kost meg med sammen med barnebarna, men jeg må jo konstatere at det er forandret ganske mye på historien. Det viktigste er at historien om eierne til dyrene er endret, samt at dyrene i filmen har skiftet alder og karakter. Men i filmen har dyrene stemmer som gjør at vi får vite hva de tenker, noe som gjør dem mer menneskelige og skaper mange morsomme situasjoner, - veldig populært blant barna! Dessuten er det utrolig imponerende hvordan de har fått dyr til å spille disse rollene, - for det er en spillefilm, og med mange vakre naturbilder.
Så hvis man ikke sammenligner, er både bok og film fine opplevelser, - men altså nokså forskjellige.

Ikke noe lystig lesning. Man ser noen likheter i våre dager parallelt som man leser historie. For ordens skyld så forholder jeg meg til jøder i vesten. Det er ikke rettferdig det vestens jøder opplever av trakassering. "Kan man ikke ta mannen - så tar man de man kan få tak på" (Julian Assange).

De forente nasjoner Verdenserklæringen om menneskerettigheter:
1. Vi er alle født frie og like. Vi blir alle født frie. Vi har våre egne tanker og ideer. Vi bør alle bli behandlet på samme måte.

1. Ikke diskriminer. Disse rettighetene gjelder for alle, uansett hvor forskjellige vi er.

2. Retten til liv. Vi har alle rett til å leve og til å leve i frihet og trygghet.

3. Intet slaveri. Ingen har rett til å gjøre oss til slaver. Vi kan ikke gjøre noen til vår slave.

4. Ingen tortur. Det er ingen som har rett til å skade oss eller å torturere oss.

5. Du har rettigheter hvor enn du er.Jeg er en person, akkurat som du er!

6. Vi er alle like for loven. Loven er den samme for alle. Den må behandle oss alle rettferdig.

7. Dine menneskerettigheter er beskyttet av loven. Vi kan alle be domstolene om å hjelpe oss når vi ikke blir behandlet rettferdig.

8. Ingen uberettiget arrestasjon. Ingen har rett til å sette oss i fengsel uten god grunn og holde oss der, eller å sende oss ut av vårt eget land.

9. Retten til å få sin sak prøvd. Hvis vi blir stilt for retten, bør det skje offentlig. De som leder rettssaken bør ikke la noen fortelle dem hva de skal gjøre.

10. Vi er alltid uskyldige til det motsatte er bevist. Ingen bør få skylden for å gjøre noe før det er bevist. Når folk sier at vi har gjort noe galt, har vi rett til å vise at det ikke er sant.

11. Retten til et privatliv. Ingen bør forsøke å skade vårt omdømme. Ingen har rett til å trenge seg inn i våre hjem, åpne våre brev eller plage oss eller vår familie uten at det er en god grunn til det.

12. Bevegelsesfrihet. Vi har alle rett til å gå hvor vi vil i vårt eget land og reise fritt omkring.

13. Retten til å søke et trygt sted å bo. Hvis vi er redde for at vi vil bli dårlig behandlet i vårt eget land, har vi alle rett til å flykte til et annet land for å komme i sikkerhet.

14. Retten til en nasjonalitet. Vi har alle rett til å tilhøre et land.

En annen bok som jeg mottok på posten var - Krig og sannhet, Langelandsaken og landssvikoppgjøret av Arvid Bryne

Fagbokforlagets omtale :
Major Oliver H. Langeland (1887-1958) var sjef for Milorg i Oslo og Akershus under annen verdenskrig. I 1948?49 skrev han to bøker hvor han kritiserte den norske regjeringens handlemåte før, under og etter krigen. Bøkene ble en sensasjon og solgte i kjempeopplag. Det viste seg at et fåtall nordmenn visste hva som egentlig skjedde bak kulissene i det okkuperte Norge de første par krigsårene. Regjeringen Gerhardsen fryktet at kritikken kunne velte hele landssvikoppgjøret, og gikk rettens vei for å få bøkene stanset. Langeland ble frikjent, men bøkene ble forbudt. Siden ble både mannen og saken glemt.

Rettsakens mange tusen dokumenter ble unndratt offentlighet i 60 år. De var lenge forsvunnet, men ble funnet igjen i 2010.

Arvid Bryne har gått gjennom arkivene med stenografisk gjengitte avhør og rettsreferater. Resultatet er en bok om etterkrigstidens største, dyreste og mest nedrige injuriesak. Det er en bok som gir innblikk i en del av krigshistorien som bare et fåtall kjente og som heller ikke i dag er allmenn kunnskap.

På Wikipedia får du med deg faktaopplysninger.

Ja, nå er vi kommet til en ny helg. Været er der ikke å si noe på, overskyet og 25 grader.

Hentet i går bøker på posten. Derav "På siden av rettsoppgjøret" av Per Ole Johansen. Kommer ikke å lese den i sin helhet, men dele den opp med passe pauser.

Etterkrigstidens universitets- og pressemiljøer kan ikke beskyldes for å ha vist overdreven interesse for jøders, sigøyneres, tateres og homofiles krigshistorie. Den senere tids diskusjon om den såkalte holocaustindustrien er av særdeles liten relevans for norsk etterkrigstid og samtidshistorie, det være seg jødenes, sigøynernes, taternes eller de homofiles holocaust. De norske jødeforfølgelsene har vært gjenstand for en kollektiv fortrengning, og er fortsatt et nasjonalt traume. Forfølgelsen av sigøynere og tatere ble ikke engang fortrengt; det var ikke noen norsk problemstilling i det hele tatt at de var blitt utsatt for urett. Homofiles skjebne snakket man helst ikke om, verken i Norge eller i resten av Europa. Som "lærd" så også "leg" - offergrupper inkludert.
Norske jøder var, med enkelte unntak, meget sent ute med å kritisere det norske ansvaret for jødeforfølgelsene, til forskjell fra den takknemligheten som overlevende viste overfor nordmenn som hjalp dem over grensen til Sverige. Sigøynerne er knapt blitt hørt i det hele tatt. Taterne trengte både tid og et nytt politisk klima før de kunne stå frem med sine livshistorier, og norsk offentlighet gikk i seg selv, så vidt det var. Norske homofile har vært særdeles lite opptatt av krigens homohistorie og nazistisk homofobi. Interessen er av nyere dato. I denne antologien skriver forskere og journalister med ulike fagbakgrunner om sider ved rettsoppgjøret som ble fortiet og fremdeles er ukjent for de fleste.

Høyst aktuell. Der nordmenn ble hentet av De Hvite Bussene og brakt til Sverige. Fikk jødene en kald skulder og måtte finne veien hjem selv. Til hva. Alle jødiske eiendeler var robbet fra dem under WWII. De måtte starte forfra igjen.
Antisemittisme har økt voldsomt den siste tiden. Det er fordi folk ikke kan se forskjell på Israelere & Europeiske/Skandinaviske/Amerikanske/Kanadiske jøder. Det ganske enkelt de deler KUN samme tro - MEN lover/sosiale koder/språk/utdannelse følger ikke-Israelere sine land som de er statsborgere i.
Ingen kristne blir angrepet fordi Russland gikk til krig mot Ukraina - bare pga at man er kristne. Å være en jøde er en trosretning. Vesten er det lov å kristne, jøder, muslimer - det sier loven klart ifra om.
Har man problemer med Israel & Israelere - så ikke dra andre inn i noe som de ikke er en del av.

Ellers så blir det å lese videre i Bunnfall av Jørn Lier Horst.

Ha en god Helg!

Fant "De Små Armane" som er på Ongane i gadå - CDene på YouTube.
Lest opp på "Me Komme Seint Men Me Komme Godt! - Stavangerviser " CD.
Slik jeg forstår det så er den lest opp av Claes Gill.
Har den CDen - herlige Stavangerviser som man blir i godt humør av å høre på.

Skulle ønske å si Ajax/ Andreas Jacobsen - Ongane i gadå. Jeg har bokserien. Der finnes 2 CDer å få kjøpt på rein Stavangersk. Lydbøker - nei. Husker vi satt ved radioen og hørte Ajax leste fra sine bøker på 70-tallet (NrK selvfølgelig). Jeg ung voksen, men ikke så voksen at jeg ikke hørt på Ajax. Nostalgi.

Lurer bare på om du har anskaffet deg en lesestol. Eller om den ikke har ankommet markedet enda!

Kommer til å tenke på det - du er egentlig fremmed for oss. Ikke misforstå, men du står oppført med 0 bøker mao du følger ingen bøker. I tråden hentyder du til egen bokhylle. Mange låner bøker på biblioteket og alle har sitt navn på den - jeg kaller den "Lånte fjær".
Dette er ikke noen kritikk av noe slag, nei tvert imot, det framkaller en nysgjerrighet på hvem du er. Slik jeg ser det er du også bokfrelst - som vi andre på Bokelskere.

Etter Den svarte Viking kom en oppfølger av boken Soga om Geirmund Heljarskinn av Bergsveinn Birgisson

Jeg kom plutselig på - Den svarte vikingen av Bergsveinn Birgisson. Den var både interessant & spennende. Den er å få lånt på Bergen Offentlige Bibliotek i allefall.

Når det kommer til tegneserier/biografier kan jeg nevne Steffen Kverneland

Hva går sommerbokbingo egentlig ut på? Mitt svar var nok helt generelt.

Tok en sjekk på Bergen Offentlige Bibliotek og fikk opp 3 bøker inkludert de som du har notert deg

PS! På Nasjonalbiblioteket fikk jeg flere av Torbjørn Ødegaard

Hva gjør man når man skal lage en liste over sommerlesestoff. For der ute er der tusenvis av bøker. Man kan ha lest noen, mens andre er ukjente. Man spør, for bokelskere vil automatisk nevne bøker man sannsynlig har lest og som vi liker eller noen vi ønsker å lese i fremtiden. Summen andre Bokelskere får underveis er inspirasjon til å lese - om de står på ønskelisten allerede eller ei.
Det som skjer når man har tatt på seg en oppgave - at man møter veggen pga de tusener bøker som skrevet - nye / gamle av årgang. For en Bokelsker er biblioteker "bok heaven", med mindre at man må bestille bøker fra andre biblioteker - man vil jo helst få dem rett i hånden.

Bøker om sjørøveri - Torbjørn Ødegaard, vil gjerne appellere til gutter / menn

• De fangene i Tyrkiet vedkommende: kilder til løskjøp av norske, danske & islandske slaver fra
  Algier
• Jeg manglede intet uden Friheden. Om Bergensmatrosen Hans Jochum Schrams Slaveri i
  Tunis ) (47-1750)
• Tyrkerranet

Andre bøker av Torbjørn Ødegaard:
- Hvalfangere i Sydishavet og Sør-Afrika, 1910-1970
- Alonso de Olmos' etterlatte dokumenter : om det spanske armadaskipet "Santiago" som
forliste i Sunnhordland i 1588
- Den spanske armada og Norge
- Sjøkartdirektør Jens Sørensens norske reiser - Om den første offisielle oppmålingen av
Norskekysten.
- Oppgjøret med røverstaten Algier 1769-72 : et temahefte

Inn i elden av Aina Basso har jeg notert meg. Derimot Ved porten til Helvete får jeg ikke tak i - ny / brukt - har prøvd mange forskjellige plasser. Forskjellige forfattere fokuserer ulikt på heksebrenning, prosessen, tortur-virkemidler osv. Der en skriver mellom linjene, skriver en annen omfattende om tema og en får god forklaring.

Hvor er dette (nysgjerrig) ? Har du bøker å anbefale?
"Ved porten til Helvete" + Heksemuse har jeg ikke hørt om - interessant. :)

Kanskje - Hekser: Fra Fortfolgelse Til Fortryllelse by Rune Blix Hagen - kan interessere deg også.
Det er normal format på denne boken.

Heksenes kulturhistorie er ikke bare en harmløs fortelling om fantasifigurer. Dette er en bok om mennesker som ble forfulgt, torturert og brent. For bare noen hundre år siden ble over 300 mennesker henrettet for hekseri i Norge. Men heksenes historie handler også om en meget populær underholdningsfigur som vi finner i folkelesningen, i fabler og på filmlerretet. Skikkelsen er både tidløs og verdensomspennende. Her kan du lese om hekser fra antikken til romantikken, hekseprosessene i Norge og Europa, demonologi, moderne heksekult, Sagaen om Isfolket og Disneys hekser. Du får også møte noen av heksas nære slektninger i form av demoner, trollfolk og sjamaner. Rune Blix Hagen er historiker og har skrevet en lang rekke artikler og kronikker om hekseforfølgelsen i Norge og Europa.

Dessverre kom jeg noe sent til bordet og andre bøker er ikke å oppdrive. Tenker på heksebrenning i Europa. For å få et videre perspektiv på nevnte sak. Jeg konsentrerer meg om en bok om gangen, fordi det er heavy saker om levde liv. Det er ikke lett å søke på heksebrenning fordi man får opp - for meg - mye useriøs / seriøs - så er det å skille disse fra hverandre uten noe særlig helpestoff tilgjengelig (omtale om boken).

Ser nå at jeg kommer ikke til å lese boken under ett, men deler den opp med pauser. Dette er tross alt mennesker som har levd et liv på jorden, selv om det er lenge siden. Andre tanker har også meldt seg - nåtidens heksejakt - vel ikke heksebrenning men dog opplever flere ubehagelige hendelser + sanksjoner når de står fram.

Tar sikte på å lese Nullpunkt av Jørn Lier Horst - det er tross alt en "oppdiktet" historie på jakt etter/nøste opp - who's done it.

Hei! Nå er det fellesferie og det merkes her hvor jeg bor på vestlandet. 15 grader og overskyet, men ingen mørke skyer i horisonten som jeg kan se mellom dalsøkket mellom to fjell og nesten vindstille. Kunne vært verre - 9 grader og nordavind i juli som ikke er ukjent her. Temp. stiger i neste uke, lovet av yr . no.

I går hentet jeg boken jeg nå vil starte opp med å lese -
Kilder til trolldomsprosessene i Finnmark av Liv Helene Willumsen.
Ikke noe liten bok nei 32 cm bred og 22 cm høy - så den vil ligge godt på fanget. Ikke noe lystig lesing, men viktig norsk historie. Det er første gang disse historiske kildene publiseres i modernisert norskspråklig utgave oppdelt i kapitler. Omhandler helt vanlige mennesker som levde i små fiskevær i en tid da frykten for trolldom var stor. Leste en plass på nettet at loven for heksebrenning på bål ble først slettet i 1842.

Boken gir førstehånds kunnskap om hva som foregikk i rettssaler i Finnmark for 400 år siden. Hva tenkte de anklagede om trolldom og onde makter? Hva tenkte andre om det å bli mistenkt for trolldom? Hva skulle til for å bli dømt?

Rettsreferatene som utgis i denne boken, er det eldste materialet i Statsarkivet i Tromsø – et meget verdifullt materiale som er en del av UNESCOs register for Norges dokumentarv.

hehe forfølgelse! (fikk en god latter - takk)