Velkommen til ny lesehelg. Håper alle hadde en fin 17. mai & påfølgende 18. mai. Dette året var det næringslivets år siden dagene var tillagt en helg. På vestlandet var været særdeles flott med varmegrader og sol. Nå har varmegradene sunket til 15 grader og lett nordvest som gir en kald trekk.
Var på posten og hentet ørten pakker med bøker som jeg har hatt på min ønskeliste, men til en klart lavere pris enn fjoråret.
På et antikvariat fikk jeg tak i & bestilte for ca. 2 dager siden, fikk i poste i dag:
Stupet : Leif Grungs krig av Nicholas Møllerhaug (gode tilbakemeldinger fra diverse media)
Noregs kanskje fremste internasjonale arkitekt, Leif Grung, tok livet av seg i oktober 1945. Namnet hans var blitt synonymt med landssvik. Han hadde bygd ei rekke hus for tyskarane og tent store pengar.
Men det gjekk også rykte om at han hadde vore alliert spion.
Kva var sanninga av desse totalt motsette versjonane? Då Nicholas Møllerhaug fatta interesse for Grungs skjebne, tok det ikkje lang tid før dei første åtvaringane kom: «Du må halde deg unna Grung!» Møllerhaug byrjar å leite etter svar i arkiva, og oppdagar at sentrale dokument har blitt borte. Gjennom å ta lesaren med inn i jakta etter spor og vitnesbyrd fortel denne boka ei besettande og tragisk historie om arkitektur, motstand, intriger og misunning.
Vi, etterkommere/etterkrigsbarn ser og leser historier fra krigens/etterkrigens dager i mer objektivt syn. Rettsoppgjøret var nok bundet opp med mye følelser som man under okkupasjonen måtte fortrenge. Mye sinne/raseri kom til overflaten + misunnelse. Er man ikke klar over disse følelsene kan det lett bli at man dømmer enkelte hardt og urettferdig, som vi i ettertiden nå analyserer i et mer objektivt lys. Mange skjebner på begge sider. Krig er alltid grusom.
Takk Harald for å omtale forfatteren igjen. Jeg ble inspirert i første omtale av en annen bok av samme forfatter og ønsket å lese bøker av ham. Nå har jeg bestilt denne & 1876.
Så kjekt at du ble inspirert av omtalen. Boken kjøpte jeg på et antikvariat. Var på Adlibris og sjekket om der var mer interessant de hadde på maisalget. Der oppdaget jeg en bok jeg hadde på ønskelisten min -> Farmors og farfars krig ei krigsseglarhistorie 1940-2023 av Nicholas Møllerhaug. Deretter sjekk jeg opp forfatteren og fant denne boken som ble utgitt 2016.
Stupet Leif Grungs krig kan man låne på biblioteket. Kan også få kjøpt i bokhandelen (NOK 409), men jeg fant en brukt bok til NOK 223 m/frakt på et antikvariat.
Jeg ser fram til å lese den. Han avsluttet livet sitt på en dramatisk måte. Han gjorde som så mange andre nordmenn under krigen, jobbet for Tyskere. Men når misunnelse entrer scenen kan det bli veldig stygt. Uten å ha lest boken så tror jeg faktisk at han var en spion for de allierte og ble ikke trodd fordi som kunne verifisere dette døde i konsentrasjonsleir har jeg forstått. Han hadde ikke tatt livet sitt på den måten dersom det ikke hadde vært sant. Han var en mann av ære som fikk alle mot seg. Rettsoppgjøret etter krigen generelt var ikke objektivt, pga hat & misunnelse som gikk hånd i hånd.
Du kan kjøpe den på Antikvarius eller Bookis
Omtale hentet fra Antikvariat:
Grung var ein allsidig arkitekt, blant anna inspirert av Bauhaus og Frank Lloyd Wright. Han arbeidde for okkupasjonsmakta som arkitekt undre krigen. I rettsoppgjøret etter krigen vart Grung suspendert frå Norske Arkitekters Landsforbund. Forfattaren av denne hevdar at Grung si sak vart handsama strengare enn andre arkitekter i Bergen, fordi Grung hadde skapt mykje motstand og misunning.
Om forfatteren:
Nicholas H. Møllerhaug (født 8. oktober 1974) er en norsk kulturleder, skribent, kurator, konseptutvikler, låtskriver, DJ og musiker (cello og vokal) fra Haugesund. Han er medlem av Norsk kulturråd – utvalg for Rom for Kunst – og landsstyret i Ny Musikk.
Møllerhaug bor i Bergen, og vokste opp i Grinde, Tysvær kommune, Hammerfest og i Haugesund. Han har bodd lengre perioder i India, Tyrkia, Italia og USA.
Tine, nok en gang trakk du opp en ny forfatter som høres interessant ut. Den vil finne seg en plass i mitt bibliotek.
Tralte indirekte. Filmen viser et tidsbilde fra en tid med slaveri og hvordan de ble behandlet og tilsnakket.
Jeg har bestilt denne Europatrilogien som består av 3 bøker nevnt nedenfor. I stedet for å gå inn på hver enkelt bok har jeg samlet bokomtale om bøkene her. Da blir det oversiktlig hva hver bok representerer i denne trilogien.
Jernburet - liberalismens krise
Hvorfor utkontraktere folkestyret til Brussel? Fordi det lønner seg. Hvorfor akseptere frihandel som fører til tap av jobber? Fordi det lønner seg. Hvorfor godta kontinuerlig masseinnvandring? Fordi det lønner seg. Men hva hvis det ikke lønner seg? Da vil slutningene som er stablet oppå dette fundamentet vakle. Etter et tiår med stagnasjon er elitenes liberale internasjonalisme på kant med folkeviljen. Folk spør seg om det virkelig er sant at felles grenser må bety åpne grenser? Skal menneskene tjene økonomien, eller omvendt - er stadig større ulikhet prisen vi må betale for globalisering? Er prisen vi betaler i form av tap av mening og identitet verdt det? Dette er blant spørsmålene som Asle Toje tar for seg i boka Jernburet ; liberalismens krise. Uttrykket «rasjonalitetens jernbur» er et bilde på individet som står som fremmede overfor et system som de selv har skapt.
Gjennom reiser fra Kaliningrad ved Østersjøen til Burgas ved Svartehavet, avdekker Toje i denne boka hvordan det liberale demokratiet utfordres av konkurrerende ideologier, historieforståelser og nasjonalismer. I oppfølgeren til bestselgeren Rødt, hvitt & blått forklarer Asle Toje hvorfor Europa er en politisk kruttønne.
Rødt, hvitt & blått - om demokratiet i Europa
Europa er inne i en brytningstid. Kartet stemmer dårlig overens med terrenget. De arvede sjablongene, begrepene som vi har brukt til å forstå vår samtid med, dekker bare deler av dagens virkelighet. Resultatet er at mange av de viktigste trendene utspiller seg bortenfor det offentlige ordskiftet: Hvilken effekt hadde det at arbeiderklasse ble trygdeklasse? Hvorfor styrkes islam når kristendommen svekkes? Har det noe å si at Europa ikke gjør plass til de unge i arbeidsmarkedet? Hvorfor er multikulturalismen så farlig? Hvorfor vokser de nye høyrepartiene seg sterke i Europa - og hvor har det blitt av sosialismen? Dette er spørsmål som Asle Toje tar opp i denne boken. Boken er en reise gjennom Europa og Norge og en finger på pulsen til det Europeiske demokrati, hvordan står det til med vår Frihet, Likhet og Brorskap?
Gullbrikkespillet
Alle vet at i Europa gnisser en ny, innvandret underklasse mot den innfødte trygdeklassen, og vi vet at liberalismen er i krise, og at middelklassen har delt seg i kosmopolitter og heimfødinger. Vi vet også at økonomien ikke trenger mer enn halvparten av dagens arbeidsstokk, at moderniteten splintrer samfunnet og frarøver individet livets mening. Industrisamfunnet og høyre-venstre- aksen ligger bak oss, det samme gjør storsamfunnet og nasjonen.
Vi er på vei inn i noe nytt. I stedet for å bejuble eller beklage de voldsomme endringene som Europa for tiden gjennomgår, viser denne boken at vi ser omrisset av en ny tid. Midt blant ruinene av den gamle. Bokens tittel Gullbrikkespillet er hentet fra «Voluspå». Når de overlevende vender hjem etter ragnarok, finner de gullbrikkene fra spillet de spilte før katastrofen. Så begynner de spillet på ny.
Takk for omtalen, - kanskje jeg skal lese den, likevel!
Ser at der er listet opp 2 andre bøker om Gunvor Galtung Haavik her på Bokelskere. Kan ikke se at Biblioteket i Bergen har flere.
Norske spioner av Harald Skjønsberg
Iskyss, om spionasje og kjærlighet i den kalde krigens tid av Alf R. Jacobsen
+
Kodenavn Greta, Gunvor Galtung Haavik – en norsk spionhistorie fra virkeligheten av Hege Kofstad
Fortell mer om forbindelsen - din mor & Gunvor Galtung Haavik. Det er svært sjelden slike forbindelser kommer opp her på Bokelskere. Her er det snakk om ett menneske og hvor galt det kan gå somme tider når man velger feil.
Jeg har funnet ut at Gunvor Galtung Haavik var Knut Haaviks (Se & Hør) kusine - ukjent for ham. Han nevnte litt i sin bok "En ramp i rampelyset".
Jane Austen er en stor forfatter! Jeg har nå lest Persuasion på originalspråket, etter å ha sett filmatiseringen av den utallige ganger, og det har blitt enda klarere for meg! Hennes skildringer av forskjellige mennesketyper og situasjoner er jo så godt sett, og det er utrolig fascinerende å kjenne igjen disse fra for over to hundre år siden! Men dette vet vi jo fra alle filmatiseringene av bøkene hennes, - i denne boken kommer vi også under huden på den introverte hovedpersonen Anne, - vi får alle hennes tanker og følelser rundt menneskene hun omgås og det hun opplever. Filmen fra 1995 er tett opp til boken og med fremragende skuespillerprestasjoner, men i boken skjønner man situasjonene enda bedre! Og i tillegg kommer språket, med lange, ganske kompliserte, men akk så raffinerte setninger! Jeg har virkelig kost meg!
Og etter å ha skrevet dette, oppdaget jeg at jeg hadde skrevet et nesten likelydende, men mye bedre, innlegg om boken i 2013!
Det finnes en bok - Amistad av David Pesci.
Amistad er den sterkt gjenskapte historien til en av landets første kamper for borgerrettigheter. I 1839 iscenesatte femtitre slavebundne afrikanere, ledet av en Mende-risbonde ved navn Singbe-Pieh, et blodig opprør om bord på Amistad , en spansk slaver fra Cuba. Amistad ble fanget opp av amerikanske marineoffiserer og tauet til havn i New London, Connecticut, hvor afrikanerne ble holdt for rettssak i New Haven. Ledet av president Van Buren, hevdet den pro-slaveri amerikanske regjeringen at afrikanerne var spansk eiendom og burde returneres til Havana for å bli stilt for drap, men medlemmer av den nye avskaffelsesbevegelsen tvang en rekke rettssaker for å vinne deres frihet, og kulminerte kl. Høyesterett, hvor amistadene ble forsvart av tidligere president John Quincy Adams.
Om denne boken var grunnlag for filmen vet jeg ikke.
Boken ble første gang publisert 1 May, 1997.
Filmen ble lansert : 10. desember 1997 (USA).
Det stemmer. Sjekket nettet og Wikipedia hvor litt av teksten er hentet fra :
Amistad is a 1997 American historical drama film directed by Steven Spielberg, based on the events in 1839 aboard the Spanish slave ship La Amistad, during which Mende tribesmen abducted for the slave trade managed to gain control of their captors' ship off the coast of Cuba, and the international legal battle that followed their capture by the Washington, a U.S. revenue cutter. The case was ultimately resolved by the U.S. Supreme Court in 1841.
Morgan Freeman, Anthony Hopkins, and Matthew McConaughey starred, along with Djimon Hounsou in his breakout role as Cinqué; Pete Postlethwaite, Nigel Hawthorne, and a then-unknown Chiwetel Ejiofor appeared in supporting roles.
The film received largely positive critical reviews and grossed over $58 million worldwide.
Det ville jeg også sagt. Forlaget har lagt det under historisk litteratur. Så jeg stusset fordi det er lenge siden jeg leste boken. Det var sent da leg skrev det. Skjønnlitteratur - historisk litteratur. ;)
Tralte de ligger under sakprosa, men historisk litteratur slik jeg ser det.
De går vel under - Historisk litteratur.
Her er noen flere forslag :
Slavenes kyst + Slavenes skip + Slavenes øyer av Thorkild Hansen
Nordmenns rolle i slavehandelen - 14 norske stemmer fra den dansk-norske kolonitiden av
Kariin Sundsback
Begrav lenkene - kampen mot slaveriet av Adam Hochschild
Slaveri, kolonihandel og rasisme - virkningene for Norge av Av Roar Løken
Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill
12 år som slave, borger i staten New York, i 1841 kidnappet i Washington City og befridd i 1853 av Solomon Northup
Nordmenn i slavefart, og andre historier fra det danske koloniriket av Per Ivar Hjeldsbakken Engevold
En amerikansk slaves liv, selvbiografi av Frederick Douglass
Hentet fra nettet:
– «Tatt av vinden» åpnet for en samtale om slaveri, men det var først på 1970-tallet at TV-serien «Røtter» startet en større samtale om brutaliteten, forteller Jonnetta. «Røtter», som ble sendt på NRK i 1978, var basert på Alex Haleys roman om hvordan afrikanerne ble ført til Amerika som slaver midt på 1700-tallet.
Tralte det er veldig lenge siden jeg så Anna Karenina på Nrk. Tror det Greta Garbo som hadde hovedrollen. Tror jeg er helt på villspor her, må være en annen film som jeg ikke husker navnet på. Hvorfor jeg husker Tatt av vinden bedre, tja si det. Kanskje det var mer temperament & drama.
PS! Jeg hadde faktisk rett wow, så jeg var ikke på villspor. Greta Garbo spilte inn filmen i 1927, regissør Edmund Goulding, motspiller John Gilbert Wikipedia
Trolig i svart/hvit TV, så det er veldig lenge siden. Tatt av vinden tror jeg var i farger.
Andre?
Tine, takket være din omtale fikk/har jeg lyst til å lese boken. Forfatteren er ukjent og har gått meg hus forbi, tror jeg. Iallefall hadde ikke navnet festet seg til min hukommelse. :)
Tja, Åsmund - Scarlett synes jeg ikke var en foregangsperson. Hun kjører over alle for å få sin vilje igjennom. Å bryte tabuer er nok ikke i hennes tanker. Overklassen hadde den gang/tid/samfunn egne hakkeordninger. Andre måtte godta hvordan den øvre overklasse opptrådde, for å få invitasjoner til selskaper som ble holdt. Se & bli sett er nok dekkende.