"Poenget mitt er at alle foreldre ønsker det som er best for barna deres - men dessverre ser vi også tingene gjennom den linsen som er vårt eget liv og våre egne erfaringer. Av og til glemmer vi at barna har sitt eget liv å leve."
Jeg har alltid tenkt at det er disse barna - de som forstår at bøker er magiske - som kommer til å få det beste livet.
Livet former seg etter de avgjørelsene vi tar, de unike øyeblikkene som forvandler alt.
Père Clément rynket pannen. "Dere må forstå at Gud alltid vil vite hvem de er."
"Sikkert," sa Rémy med et skuldertrekk. "Men Gud har mange ting å ta seg av nå for tiden. Det kan da vel ikke skade å gi ham en håndsrekning?"
Det ser ut til at Skæbnens blå tråde er den danske versjonen av Hekneveven. Omtale fra Gyldendal.
Som vanleg har det vore litt «elle melle» før eg har greidd å bestemme meg for kva eg skal foreslå….
Men, trur eg landar på Stjernenes knitring av Kalman Stefansson.
Meiner eg har likt godt dei bøkene eg har lese av han tidlegare- og at fleire enn meg likar bøkene hans.
FRAMLEIS
Eg speglar meg og stirer
forundra på meg sjølv
Framleis veks negler og hår
framleis pustar eg nok dogg på spegelen
til at eg kan skrive
eg elskar deg
SISTE DANS
Trekkspelmusikken durar gjennom aldersheimen
Personalet byr kvarandre opp til vals
Dei gamle sit langs veggen og ventar på Stones
SEGL
Den rynka der hadde du
ikke første gang vi møttes.
Om du en dag dumper meg
og glemmer at jeg finnes,
bærer du en del av meg
i deg når du smiler.
MOT
Du som er så redd,
er den modigste
av oss alle.
Det lille du tør,
hadde vi aldri turt
om vi var like redde.
I ÅR ER MAI OKTOBER
I dag er hun skjør.
I år er mai oktober.
I dag er hun vasen
som gikk i gulvet.
Den han limte sammen
og stadig setter blomster i,
selv om den lekker litt.
En og en dråpe langs kinnet.
SKJE DIN VILJE
Min hårete mage presset mot
din ryggs nakne bue.
De siste to brikkene av
sju milliarder.
Jordklodens kurve kneppet
på plass,
mot himmelens uendelighet.
ALT SOM ER VAKKERT
Dra fra gardinene.
Åpne vinduet.
Kle av deg
det harde blikket.
Ta på deg klærne.
Lås opp døra.
Alt som er vakkert
leter etter deg.
Imperier kommer og går, slo det meg. Nå var et nytt tideverv i emning. Demokratiene knelte, de autoritære og totalitære regimene var igjen på frammarsj over hele verden. Det veltet seg i magen min ved tanken.
I Skandinavia har vi lett for å tro at våre ordnede, fredelige og egalitære samfunn er regelen i verden. Det sitter langt inne hos mange å innse at vi faktisk er unntaket - samt at byggverket vårt er skjørt og må passes på hver bidige dag.
Vår tids største bekymring er uten tvil tilgang på lademuligheter og dekning. Hele livet er bundet opp til mobil og nett, og hvis den navlestrengen kuttes, spreller vi i panisk hjelpeløshet.
Det slo Axel at tross overflatiske forskjeller, så er klodens byer overraskende like hverandre: overfylte, støyende og glorete, men med alle tenkelige fristelser innen rekkevidde.
Jeg leste Steinansiktet på en dag, rett og slett fordi jeg ikke kunne legge den fra meg. Det er egentlig ikke fordi den har høyt spenningsnivå. For det har den ikke. I så måte føles noen av delene mer som en familieroman. Men en blir så innvolvert i denne familien og de ulike karakterene med sine styrker og svakheter at en bare må vite hvordan det går. Det går fint å lese Steinansiktet uavhengig av Jernspøkelset. Men det er en del referanser til det som skjedde i Jernspøkelset, og en kjenner familien og karakterene bedre hvis en følger dem gjennom Jernspøkelset først. Derfor anbefaler jeg begge bøkene etter hverandre. Men gå for all del ikke glipp av Steinansiktet.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Hei
Klarte til slutt å lese meg igjennom den siste boken til Lahlum- Søskenmysteriet. Kjenner jeg er ganske lei av K2.
Jeg har blitt mye særere på hva jeg leser jo eldre jeg blir. Før leste jeg alt på trass, nå velger jeg det bort hvis jeg ikke liker det.
Den siste som ble avbrutt var:
Fyrstene av Finntjern, den var bare trist, mørk og vond.
Jeg avbrøt også en bok da den var full av vonde ting, incest, vold m.m
Avbrøt også den siste til Roslund- da den var så grusom i sine detaljer av barnemishandling at jeg ikke klarte å lese videre. Og jeg er herdet som krimleser.
Jeg orket heller ikke lese ferdig Knausgård sin Min kamp- gørrkjedelig og navlebeskuende.
I samme slengen innrømmer jeg at jeg har bare skumlest Koranen.