Bokelskere.no

"Hvis det skjer noe interessant, tenker jeg bare på at jeg skal fortelle det til deg så nøyaktig som mulig senere. På vei til skolen i dag så jeg en meitemark som hadde tørket inn på asfaltenn og klint seg fast. Hadde jeg fortalt det til noen på skolen, hadde de bare ledd. Men når jeg tenkte på meitemarken, så visste jeg at du helt sikkert ville forstå. Det var bare så slitsomt å vente hele dagen." "Hva tenkte du?" "At den så lei seg ut."

"Til å begynne med er det alltid et valg om man vil være ensom. Siden er det ikke et valg lenger. Når sluttet det å være et valg? Hva er det i meg som har sluttet å velge deg, som i stedet har flyttet inn i deg slik at jeg må være hos deg for å kunne være med meg selv?"

"Jeg er mer redd for at jeg kommer til å glemme følelsene jeg har nå." "Omtrent som du har glemt hvordan det var å være tre år." "At jeg helt sikkert kommer til å tenke: Jeg var så ung, forsto ikke alt. Det irriterer meg at jeg vet at jeg kommer til å ta feil."

Fingrene hans var på genseren min og i håret mitt og jeg fortalte noe fra da jeg var liten, at jeg trodde FIN på rulleteksten betydde at filmen var fin.

Valnøttene lignet miniatyrmodeller av hjernen når den lå åpen i skalle, samme slags folder og knudder.

Da husket jeg plutselig Torsjin: 'Det er sjelden noen dør av kjærlighet, derimot fører den ofte til at noen blir født.'

Det var Olive, som ikke likte meg fordi jeg kalte henne Olivenolje.

Hvis du var like gammel som meg, tror du vi hadde vært venner da? Det hadde vi helt sikkert. Hva skulle vi gjort da? Nei..., sier Far. Jeg vet ikke. Syklet rundt og sett oss omkring. Syklet ned til sjøen, kanskje. Det er ikke så langt til sjøen som det ser ut til.

I eit ekte norsk partytelt kan alt mulig skje. I eit ekte norsk partytelt kan nokon kvar bli skikkelig varm i trøya utpå kvelden.

Fullt innsyn i Røkke-hytta ville tatt Soria Moria-kjensla frå oss.

Hun lo og klemte på armene til guttene fra kjemiklassen, først tilfeldig her og der, men siden metodisk, som om hun stod i grønnsaksavdelingen og forsøkte å finne en moden avokado.

Språket skar meg i halsen. Ordene var feil: Norway var et land jeg aldri hadde vært i [...] Jeg visste plutselig ingenting om meg selv, ingenting syntes å stemme på engelsk, ingenting var sant.

Writing poetry seemed to be another aspect of the human world [...], like crying, giving, birth, producing milk or dying.

Vi vil både revolusjonere og demokratisere. Vår revolusjon er overbevisningens revolusjon, ikke bajonettenes, til voldelige overgrep fra våre motstandere eventuelt rettferdiggjør de samme midler fra vår side. Ved tyngden av våre idéer og våre alternativer til det bestående, skal vi skape en revolusjonær bevissthet, få folkets flertall til å godta at et sosialistisk fellesskap gir et bedre samfunn enn kreftenes frie spill og den sterkestes rett, at fulle brødbokser og "blank i lakken" ikke er nok til å gjøre menneskene friere og lykkeligere.

Vi vil en revolusjonær sosialisme på norsk virkelighets grunn og med demokratiske midler. Vi skal både utnytte de muligheter det parlamentariske demokrati gir, og søke å vinne det norske folk for sosialismen gjennom utenomparlamentarisk arbeid under de forhold vi lever under i Norge.

SF står for demokratisk sosialisme. Samtidig er det et revolusjonært parti. Det ligger ingen motsetning i dette. SF er et revolusjonært parti fordi det, i motsetning til Arbeiderpartiet, vil skape et a n n e t samfunn og en a n n e n samfunnsform, hvor menneskene er produksjonens herrer og ikke dens tjenere

Han hadde lenge hatt som vane å snakke med seg selv, men han sa ikke et ord.

Han holdt en kleshenger som han hadde stukket potetskiver inn på, over åpningen på lampeglasset. Da de var nesten svarte, skjøv han dem løs fra ståltråden og ned på en tallerken med en kniv, spiddet en skive og blåste på den og bet i den. Han satt med åpen munn og sugde luft inn og ut med potetbiten liggende på tennene i undermunnen. Han forbannet poteten fordi den var så varm mens han tygde den. Den var rå inni, og smakte parafin.