Emilie Geist som svar til Ann Helen E :
23:10, 3. januar 2017* Diskusjon: Noen som har en biografi å anbefale?
Jeg har nok vært i samme båt som deg. Lenge har jeg tenkt at biografier ikke er helt "min sjanger", men fikk denne tanken kraftig tilbakevist etter å ha lest Tuula Karjalainens Arbeide og elske om Tove Jansson. Den er rikt illustrert, velskrevet og godt oversatt; og Toves liv og virke er så interessant, særlig om man har et forhold til bøkene om Mummitrollet fra før. Kan ikke anbefale den nok.
Emilie Geist siterer Det her er hjertet av Bodil Malmsten (side 61)
18:12, 19. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Detta självbiografiska liv
Bara med dig gick det ihop
Emilie Geist siterer Det her er hjertet av Bodil Malmsten (side 51)
18:03, 19. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Det kommer alltid
att vara inte du
Emilie Geist siterer Det her er hjertet av Bodil Malmsten (side 48)
18:02, 19. desember 2016 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Genom de fagra riken på jorden
gå vi till paradis
som inte finns
Jenny Dahl Bakken som svar til Ellen E. Martol :
19:33, 28. november 2016 Diskusjon: Ellen E. Martol om Frost roman av Roy Jacobsen av Roy Jacobsen
Det finnes også en Saga om Gunnlaug Ormstunge. Han var vel vår hovedperson såvidt innom før han forlot Island :)
Emilie Geist siterer Det her er hjertet av Bodil Malmsten (side 12)
20:42, 23. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Ingenting får hända dig
Nej vad säger jag
Allt måste hända dig
och det måste vara underbart
Emilie Geist siterer Det her er hjertet av Bodil Malmsten (side 10)
20:41, 23. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Kärlek är att jag vill
att du finns
Emilie Geist siterer The Unknown Unknown av Mark Forsyth (side 19)
18:42, 21. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Lord, deliver us from what we already knew we wanted. Give us some new desires, the weirder the better.
Emilie Geist siterer Året av Tomas Espedal (side 19)
14:49, 13. november 2016 Ingen har det som favoritt.
Det vi elsker er en drøm som flyr
skriver Petrarca
i Canzonieres første sonett
og verselinjen er en sannhet
på samme måte som setningen: Et ords betydning er
dets anvendelse i språket.
Petrarcas verselinje er nøyaktig og sann
på samme måte som en vitenskapelig konstatering
eller en matematisk formel: Man kan ikke holde fast
den man elsker.
Det vi elsker er en drøm som flyr
det er en poetisk sannhet
og vi kan etterprøve den med alt vi har av erfaringer
Kjærligheten vil ikke vare
den kan ikke vare ulykkeligvis
den vil ikke vare heldigvis
Emilie Geist siterer Verken innan av Anna Axfors (side 16)
21:20, 1. november 2016 Ingen har det som favoritt.
det är så konstigt att nån kan tycka om en och sen inte göra det
det är det jag tycker är allra konstigast i kärlek
Emilie Geist siterer Verken innan av Anna Axfors (side 7)
00:29, 30. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
det hade inte varit en konst för mig att dö
Emilie Geist siterer Verken innan av Anna Axfors (side 6)
13:04, 23. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
Jag gillar inte ordet "fitta"
jag gillar inte ordet "vagina"
jag gillar inte ordet "snippa"
jag säger alltid "kön"
eller "underliv" för det påminner mig om det liv
som kommer underifrån
man skulle kanske säga "gud"
"det gudomliga"
eller "kärleken"
Emilie Geist siterer Verken innan av Anna Axfors (side 5)
13:01, 23. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
Jag är ensam
min parfym påminner mig
om mig
Emilie Geist siterer Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt av Ingvild Lothe
21:22, 19. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
dette er livet, folkens
et sted for idioter
Emilie Geist siterer Pupper og egg av Mieko Kawakami (side 99)
14:14, 9. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
Noen ganger finnes det ingen sannhet.
Emilie Geist siterer Pupper og egg av Mieko Kawakami (side 89)
14:14, 9. oktober 2016 Ingen har det som favoritt.
Hvis du kan slå opp et ord, og så et annet i forklaringen til det første, og enda et i forklaringen der igjen og så videre, betyr ikke det at språket bare går rundt og rundt inne i ordboka, i det uendelige?
Dette var en lavmælt, vakker bok som traff meg sterkere enn jeg hadde regnet med. Du kan si dette er "Stoner"s undervurderte tvilling.
Boka handler om en gammel og snart døende prest i de amerikanske sørstatene en gang på 1900-tallet, men samtidig handler det om noe mer allment enn det: Om det vi har til felles som mennesker, om ensomhet og kjærlighet, om tro og tvil og liv som utvikler seg annerledes enn det vi kanskje trodde. Boka fortelles i brevform fra presten til sin unge sønn, ment for at sønnen skal lese dem etter at faren er borte, og vi får et innblikk i hans liv og tanker, men også i familiens - og gjennom den USAs - historie. En heroisk bestefar som likevel var et dårlig menneske, en landsbyslyngel som viser seg som en av samfunnets modigste og som står opp for kjærligheten og mot diskriminering, og en prest som tidvis tviler.
Jeg er ikke religiøs, ikke amerikansk, ikke mann og ikke gammel, men likevel føles denne boka om en gammel mann og prest relevant også for mitt liv som 25 år gammel kvinne i Norge. Rett og slett fordi den handler om mye som vi alle kan kjenne oss igjen i.
Denne tankefulle og så utrolig vakkert skrevne boka har havna på favorittlista mi, og jeg gleder meg til å ta fatt på flere bøker av Marilynne Robinson.
I tilfelle.
I tilfelle.
Mennesket er et verb.
Å menneske.
Jeg lærte meg at alt jeg har sett, eier jeg. Det er ikke kroppen
som er min, det er det jeg har sett, sanset. Hva skal til for å bli
en annen. Hva skal til for å ikke bli en annen. Å skrive
er en ny måte å ikke snakke på.
Legg merke til hva du tenker på.
Det hender jeg tenker på de aller minste
ting i verden. Amøber og slikt. Det hender
det hjelper, sier morfar.
Sist sett
