Bokelskere.no

Tilfeldigvis endte jeg opp med å høre denne på lydbok samtidig som jeg leste Amtmannens døtre av Camilla Collett. Det slo meg etterhvert hvor like, men samtidig hvor veldig forskjellige de er. Begge bøkene handler om familier med fire døtre på midten av 1800-tallet, og disse døtrenes liv og ekteskap. Men der Little Women sier at hvis kvinner velger å gifte seg bør de gjøre det av kjærlighet, sier Amtmannens døtre at dette er umulig fordi kvinner sjeldent kan velge hvem de skal gifte seg med. Kanskje det sier noen om forskjellene mellom kvinners situasjon i USA og Norge på den tiden? Uansett, så var begge veldig gode på hver sin måte. Little Women er full av varme og karakterer det er lett å bli glad i. Anbefales for småfrøkner i alle aldre!

Som dere kanskje vet, så har det begynt å komme ut illustrerte versjoner av de ulike Harry Potter-bøkene. Det blir utgitt én bok hver høst, i rekkefølgen de originale bøkene ble utgitt. I 2015 kom Harry Potter and the Philosopher's Stone ut, og i fjor (2016) ble Chamber of Secrets utgitt. Det vil altså si at Prisoner of Azkaban blir utgitt i år, osv. . . Jeg har laget en tradisjon som går ut på at jeg hvert år skal lese den nye illustrerte Harry Potter boka under juletida. I år passet det ikke helt bra, siden jeg reiste til Cuba i ferien. Men jula varer jo helt til påske, så derfor leste jeg den heller da jeg kom hjem! Smart, ass. Jeg blir like forbauset hver gang at jeg klare å glemme hvor mye jeg elsker Harry Potter. Og jeg må bare nevne at Harry Potter er mye bedre på engelsk enn på norsk, og derfor likte jeg den mye bedre enn sist.

Det var helt fantastisk å lese om Harry og vennene hans igjen. Det begynner å bli en stund siden (et år faktisk), og jeg synes altså at boka var bedre enn jeg husket den. Hver kveld gledet jeg meg til å legge meg, slik at jeg kunne fortsette å lese i boka, men samtidig ville jeg ikke at eventyret skulle ta slutt. Selv om jeg visste hva som kom til å skje i boka, var den fremdeles spennende som bare det, og jeg har en massive book-hangover etter jeg ble ferdig med å lese den, for å si det mildt.

Jeg tror kanskje at Jim Kay sine illustrasjoner fikk meg til å elske boka mye mer enn jeg ellers ville gjort. Hvis jeg var litt lei av å lese (som jeg sjelden var), var det fint å bare skikke litt på alle de fantastiske illustrasjonene. Jim Kay er virkelig en fantastisk kunstner, og jeg kan ikke vente med å se hva han finner på i de neste fem bøkene. Ventingen kommer sakte men sikkert til å ta livet av meg, no doubt about that.

Siden jeg skriver om Harry Potter, føler jeg at jeg også må nevne Fantastic Beasts and Where to Find Them, siden den for en liten stund siden kom ut på kino. Jeg er uendelig glad for at vi får flere filmer om Harry Potter-universet, og jeg virkelig elsket filmen. Jeg har ikke lest Hogwarts Library, men jeg føler at jeg burde gjøre det snart, slik at jeg kan få mer bakgrunnsinformasjon om både filmene, men også hele magiverden generelt. Jeg vet ikke om jeg skal lese The Cursed Child, siden den ikke er skrevet av J.K. Rowling, men jeg kommer sikkert til å gjøre det en gang. Men siden den har fått så dårlige tilbakemeldinger, tenker jeg at det er bedre å ikke lese den med det samme, i hvert fall ikke etter å ha lest denne fantastiske boka her! Vi får se. . .

I tillegg må jeg bare nevne noe (nesten) helt til slutt. Jeg har helt glemt hvor mye jeg misliker (kanskje hater) Gilderoy Lockhart. Han er så irriterende og arrogant, noe som jeg nesten helt hadde glemt, siden det er så lenge siden jeg leste boka sist. Jeg må bare skrive det ned her, slik at jeg husker det hver gang jeg leser anmeldelsen min på nytt, fordi han var virkelig en pain in the ass, for å si det på godt engelsk. Kommer ikke til å savne ham, selv om jeg synes litt synd på ham når vi treffer ham igjen i en av de senere bøkene.

Uansett, denne boka var helt fantastisk, og jeg kan ikke vente med å lese Prisoner of Azkaban (Illustrated Edition), når den kommer ut denne høsten. Jeg kommer ikke til å lese den før til neste jul, så da blir det et helt år med intens venting. Jeg gleder meg veldig, og det blir gøy å se hva mer Jim Kay har på lager.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Jeg har endelig begynt på videregående (eller, det begynner å bli en stund siden nå, et halvt år faktisk), og i engelsk ble vi bedt om å lese The Help, en bok som handler om byen Jackson i Mississippi på 60-tallet, altså da the Civil Rights Movement var på sitt høyeste, og diskusjoner rundt likestilling blant fargede og hvite var mer omstridt enn noen sinne. Jeg har lest en bok tidligere som tar utgangspunkt i samme tema, nemlig To Kill a Mockingbird av Harper Lee, som jeg elsket med hele mi corazon (har vært i Cuba, så jeg har fortsatt litt spansk på hjernen.) Uansett, jeg synes 60-tallet er en veldig spennende tidsperiode å lese om, og det er en av grunnene til at jeg likte denne boka såpass godt.

Vanglivis liker jeg ikke særlig godt bøker som man må lese på grunn av skolen, fordi da føles det mer ut som lesker enn noe jeg faktisk har lyst til å gjøre. Lesing er jo en av hobbyene mine, så når jeg plutselig må lese, da blir det ikke like gøy. Men dette skjedde ikke med The Help. Med en gang jeg begynte å lese boka visste jeg at jeg kom til å like den, og jeg synes virkelig det var en fryd å lese. Je hadde jo lest boka uansett om jeg hadde likt den eller ei, men jeg gledet meg faktisk til å sette meg ned å lese, og det sier jo noe om hvor god boka var!

I tillegg til at jeg likte veldig godt problemstillingen som ble diskutert i boka, elsket jeg de ulike karakterene som ble introdusert, spesielt Aibileen og Minny. Alle virket ekte og komplekse, og det var kjempegøy å lese om livene deres, for livene deres var alt annet enn kjedelige. Samtidig kan man veldig lett se at karakterene gjennomgår forandringer ettersom handlingen utvikler seg. Dette viser at karakterene er veldig komplekse og tredimensjonale, og derfor var det såpass interessant å lese om dem. Spesielt Minny. Hun er skikkelig sassy og sta, og hun takler ikke at noen snakker dritt om henne. Hun gjennomgår virkelig en forandring i løpet av boka. Eller, kanskje ikke en forandring, men heller en avdekkelse av hvordan hun virkelig er.

Som sagt, jeg har vært på Cuba, og jeg leste litt av boka der også. Det var utrolig hyggelig, og det gjorde bare boka bedre i mine øyne, fordi hver gang jeg tenker på denne bok nå, som blir jeg mint på hvor gøy jeg hadde det i Cuba. Derfor har jeg veldig lyst til å kjøpe en egen kopi av The Help, slik at jeg kan ha den på hylla mi. The Help er virkelig en ny favoritt, og anbefales på det sterkeste!
Opprinnelig publisert på her, bloggen min!

Jeg har endelig begynt på videregående (eller, det begynner å bli en stund siden nå, et halvt år faktisk), og i engelsk ble vi bedt om å lese The Help, en bok som handler om byen Jackson i Mississippi på 60-tallet, altså da the Civil Rights Movement var på sitt høyeste, og diskusjoner rundt likestilling blant fargede og hvite var mer omstridt enn noen sinne. Jeg har lest en bok tidligere som tar utgangspunkt i samme tema, nemlig To Kill a Mockingbird av Harper Lee, som jeg elsket med hele mi corazon (har vært i Cuba, så jeg har fortsatt litt spansk på hjernen.) Uansett, jeg synes 60-tallet er en veldig spennende tidsperiode å lese om, og det er en av grunnene til at jeg likte denne boka såpass godt.

Vanglivis liker jeg ikke særlig godt bøker som man må lese på grunn av skolen, fordi da føles det mer ut som lesker enn noe jeg faktisk har lyst til å gjøre. Lesing er jo en av hobbyene mine, så når jeg plutselig må lese, da blir det ikke like gøy. Men dette skjedde ikke med The Help. Med en gang jeg begynte å lese boka visste jeg at jeg kom til å like den, og jeg synes virkelig det var en fryd å lese. Je hadde jo lest boka uansett om jeg hadde likt den eller ei, men jeg gledet meg faktisk til å sette meg ned å lese, og det sier jo noe om hvor god boka var!

I tillegg til at jeg likte veldig godt problemstillingen som ble diskutert i boka, elsket jeg de ulike karakterene som ble introdusert, spesielt Aibileen og Minny. Alle virket ekte og komplekse, og det var kjempegøy å lese om livene deres, for livene deres var alt annet enn kjedelige. Samtidig kan man veldig lett se at karakterene gjennomgår forandringer ettersom handlingen utvikler seg. Dette viser at karakterene er veldig komplekse og tredimensjonale, og derfor var det såpass interessant å lese om dem. Spesielt Minny. Hun er skikkelig sassy og sta, og hun takler ikke at noen snakker dritt om henne. Hun gjennomgår virkelig en forandring i løpet av boka. Eller, kanskje ikke en forandring, men heller en avdekkelse av hvordan hun virkelig er.

Som sagt, jeg har vært på Cuba, og jeg leste litt av boka der også. Det var utrolig hyggelig, og det gjorde bare boka bedre i mine øyne, fordi hver gang jeg tenker på denne bok nå, som blir jeg mint på hvor gøy jeg hadde det i Cuba. Derfor har jeg veldig lyst til å kjøpe en egen kopi av The Help, slik at jeg kan ha den på hylla mi. The Help er virkelig en ny favoritt, og anbefales på det sterkeste!
Opprinnelig publisert på her, bloggen min!

Jeg har lest bøkene før, så jeg vet hva som skjer. . .

Ble litt skuffet over denne, spesielt med tanke på at jeg likte 1001 bøker og 1001 filmer så godt. Mens de to andre gir tips om ukjente skatter, i tillegg til velkjente klassikere naturligvis, virker det som om utvalgskriteriet for tv-seriene var at flest mulig måtte ha sett dem. Mulig det ikke finnes 1001 veldig bra tv-serier, men jeg tror heller problemet er at nesten alle seriene som er nevnt enten er amerikanske eller britiske. Selvfølgelig kommer mange av de beste seriene herfra, men hvis man likevel løfter blikket litt, tror jeg ikke det skal så mye til for å finne en serie som er bedre enn Keeping Up With The Kardashians i alle fall.

Doktoren mister en pasient - Agatha Christie
To tårn - J.R.R. Tolkien
De tre musketerer - Alexandre Dumas
The Sign of Four - Sir Arthur Conan Doyle
Slaughterhouse-five - Kurt Vonnegut
The power of six - Pittacus Lore

Forbrytelse og straff har jeg ikke lest, så den kan jeg ikke si noe om. Men 1984 er en veldig bra bok, så den vil jeg anbefale på det varmeste! Den er ikke veldig tykk, så jeg tror ikke du vil miste motet, hvis det er det du er bekymret for. Av andre "klassikere" kan jeg blant annet anbefale Glassklokken av Sylvia Plath, Stormfulle Høyder av Emily Brontë, Hobbiten av Tolkien, Store Forventninger av Dickens osv. Lykke til med lesningen!

Wasn't she the only Negro woman in Stamps referred to once as Mrs.?

"I know why the caged bird sings" av Maya Angelou

Jeg begynte ironisk nok det nye året med å lese ut en gammel bok, det vil si Harry Potter og Føniksordenen som jeg leste for 12 år siden. Da var jeg 10 år og brukte flere måneder på å lese den ferdig, denne gangen gikk det på litt over en uke! Morsomt hvor mange detaljer man glemmer, så sånn sett var det nesten like spennende som da jeg leste den første gang :)

Denne boka er helt fantastisk; åttehundre sider full av spenning, fordi dette var en fantastisk konklusjon til en enda mer strålende serie. Alle bøkene som Marissa Meyer har skrevet er så utrolige gode, og denne her er ingen unntak. Selv om dette er en gigantisk bok, så fløy jeg gjennom den, fordi jeg hadde ikke lyst til å stoppe å lese. Så god er denne boka.

Først må jeg bare nevne at denne serien kommer jeg til å forbinde med julaften og juletida i en god stund framover. Det er nemlig fordi jeg har lest alle bøkene i serien i juleferien; de tre første i 2014, og de to siste nå i 2015. Så jeg gleder meg til den gangen i fremtiden når jeg bestemmer meg for å lese denne serien på nytt, fordi det kommer jeg definitivt til å gjøre, ikke no tvil i det hele tatt.

Som jeg kanskje har skrevet i tidligere anmeldelser, så synes jeg at det er vanskelig å skrive om bøker som jeg elsker. Og denne boka er helt fantastisk, så jeg har egentlig såpass mye på hjertet at jeg ikke klarer å få ned alt svart på hvitt. Men jeg skal prøve.

Jeg elsker skrivestilen til Marissa Meyer; hun skriver slik at det både blir veldig spennende og lett og lese, men samtidig veldig beskrivende, slik at man kan veldig lett se for seg hva som skjer, nesten som å se på en film.

Det jeg likte best med boka, var at jeg kunne lese om karakterene som jeg har blitt så glad i. Jeg synes det var kjempebra at alle karakterene fikk sine egne kapitler, fordi det er jo den siste boka i serien. Da får man på en måte en siste stund sammen med alle karakterene som man liker best. Det var jo selvfølgelig noen personer som jeg likte å lese om mer enn andre, men jeg synes det var kjempehyggelig å lese om alle karakterene igjen.
Dessuten, så liker jeg veldig godt karakteren Winter, som blir introdusert i denne boka. Hun er kanskje litt rar (og litt gal noen ganger) men det var umulig å ikke like henne. Samtidig, så føler jeg at hun var en ganske undervurdert karakter; mang så ned på henne på grunn av måten hun oppførte seg. Men jeg synes at hun er en av de sterkeste karakterene i boka; hun har litt av en viljestyrke, fordi hun nekter jo å bruke Lunargaven sin. Så jeg beundrer henne for det.

I tillegg må jeg bare nevne at noen steder i boka, så begynte jeg å forestille meg Wolf som udyret i Beauty and the Beast, og så klarte jeg ikke å få det bort. Jeg prøvde så hardt jeg kunne, men når man først har en person som man forestiller seg som en spesiell karakter, så er det nesten umulig å endre det. Ja ja. . .

Denne serien er absolutt en av mine favorittserier noensinne, og jeg gleder meg veldig til novellesamlingen som kommer ut i februar, som heter Stars Above, og den boka består av noveller fra denne serien. Jeg er kjempeglad for at jeg ikke trenger å si farvel til dette universet ennå, fordi jeg har ikke lest noen av novellene fra Lunar Chronicles-universet. Men jeg tror faktisk at jeg venter med å kjøpe boka, slik at jeg kan lese den til julen 2016. Spør om jeg klarer å vente så lenge. . .
Denne serien anbefales på det sterkeste!
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Fairest er en bok som ta for seg historien til antagonisten i The Lunar Chronicles-serien, nemlig Levana. Så dette er ikke en fortsettelse av serien; denne boka er der bare for at man kan få et større innblikk i livet til Levana, og hvordan hun har blitt slik hun har blitt osv.
Først og fremst, så må jeg bare nevne at boka er preget av eventyr gjenfortellinger; dere kjenner kanskje igjen

"Mirror, mirror on the wall, who is the fairest of them all?"

Denne er jo nemlig fra Snøhvit, et veldig kjent eventyr, og Levana er da på en måte den onde dronningen, hvis du skjønner hva jeg mener. Jeg er litt dårlig til å forklare. . .

Tilbake til boka; jeg elsket denne boka utrolig mye. Jeg synes det var kjempevinteressant å lese om Levana og hennes fortid. I tillegg så liker jeg veldig godt hvordan hun er som en karakter; hun er veldig kompleks og interessant å lese om. Jeg liker også godt hvordan Meyer har skrevet en bok om Levana, fordi jeg for en større forståelse overfor henne. Selv om jeg hater henne med hele mitt hjertet, så synes jeg det var skikkelig spennende å lese om henne. Jeg føler at jeg har for et større innblikk over hele historien, og den var veldig interessant å se hvordan Levana er som person.

Det er mange som synes at denne boka er litt meningsløs, men jeg synes at denne boka gir med dybde til serien og for Levana som karakter. Jeg er utrolig glad for at jeg bestemte meg for å lese denne boka, fordi selv om det ikke var særlig mye som hendte i løpet av de 220 sidene, synes jeg fremdeles at alt var utrolig spennende og interessant å lese om.

Denne boka er definitivt ikke for alle, men jeg elsket denne boka. Jeg synes at denne boka gjør Levana mer ekte som person, hvis du skjønner hva jeg mener. Ofte kan en antagonist virke som om de ikke er ekte eller virkelig i det hele tatt, og mange ganger vet vi ikke en gang motivet bak deres forferdelige handlinger. Så derfor liker jeg denne boka såpass godt, fordi den gir litt mer forståelse overfor en karakter som mange kanskje ikke forstår helt. Anbefales virkelig, men først må du lese de tre første bøkene i The Lunar Chronicles-serien, som er Cinder, Scarlet og Cress.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

I det siste så har jeg vært litt usikker overfor John Green's bøker. Jeg har likt alle bøkene jeg har lest av ham, men samtidig, så føler jeg på en måte at de fleste av bøkene hans er ganske like, karaktermessig altså. Og dette trenger ikke være en dårlig ting akkurat, jeg synes at det kan bli litt gjentakende i blant. Så derfor var jeg usikker på om jeg hadde lyst til å lese Paper Towns, fordi jeg visste ikke om jeg kom til å like den eller ei. Og nå som jeg har lest den, har jeg litt blandede følelser.

Først og fremst, så elsket jeg de første hundre sidene av boka; alt var skikkelig spennende og morsomt, og jeg likte veldig godt karakterene. Men så plutselig, å mistet jeg helt interessen, og det var etter at en av mine favorittkarakterer forsvant. Og plutselig synes jeg at hovedpersonen, Quentin, begynte å bli ganske irriterende. Og det er ikke gøy å lese om karakterer du ikke liker særlig godt. For å oppsummere, de første hundre sidene var veldig gode, de neste hundre og seksti sidene var ganske kjedelige, og de siste førti sidene var ganske gode igjen. Helt på slutten av boka, så ble jeg dratt mer inn i boka. Så da var det egentlig litt leit at boka var slutt. Så som du kan se, så har jeg litt blandede følelser overfor Paper Towns.

Dessuten, så synes jeg rett og slett at handlingen til boka ikke var særlig interessant. Og jeg synes det var veldig irriterende at Quentin alltid tenkte på Margo, at han måtte finne henne, hvor hun kunne være etc. . . Jeg synes ikke det var særlig morsomt å lese om, og det var en av grunnene til at jeg mistet interessen halvveis i boka.
Egentlig så tenkte jeg at jeg skulle gi terningkast 3, men så tenkte jeg litt over det, og jeg likte begynnelsen og slutten av boka ganske godt, så jeg endte opp med -4. Det er jo juleferie, må jo være litt generøs av og til! XD

Akkurat nå er jeg ikke sikker på om jeg har lyst til å lese resten av bøkene til John Green, nemlig Looking for Alaska og Let it Snow (som er tre noveller av tre forskjellige forfattere.) Men hvis de har dem på biblioteket, så kommer jeg sikkert til å å låne dem der, fordi eg har ikke lyst til å kaste bort penger på bøker som jeg kanskje ikke kommer til å like.
Jeg kan godt se hvordan folk elsker denne boka, men for meg var Paper Towns bare okay.
Opprinnelig publisert på bloggen min!

Håper virkelig at ikke jeg må vente like lenge som deg! :)