Bokelskere.no

Livet er som en reise hjemover (Herman Melville)

Det var så uendelig vanskelig å leve livet riktig, selv når man visste hva som var riktig.

Erfaring er en tøff lærer, fordi hun først gir deg prøven, og deretter leksen. ( Vernon Law)

Og når en blind leder en blind, faller de begge i grøfta. (matt. 15.14)

Ikke ødelegg de du har ved å begjære det du ikke har. (Epikur)

Det er så mange ting man tar for gitt. Så mange ting man knapt legger merke til. Før de er borte.

Ens egentlige liv er så ofte det livet en ikke lever (Oscar Wilde)

Og husk, kjære mamma, at vi ender alle der jeg er nå, og det er bare skinn og bein, vårt jordisk hylster, som gjør oss synlige for hverandre. Men sjelen vår dør aldri. Hvem kan si noe annet enn at jeg er ved siden av deg der du sitter på steinen, danser rundt deg, er like glad i deg som jeg alltid har vært, selv om du ikke kan se meg?

Og fremfor alt, mist aldri troen på menneskenaturens godhet og skjønnhet. Det er der alltid, og noen ganger må du bare lete litt for å finne det.

Vitenskapen har nå identifisert hva som ligger i genene vi gir videre, men jeg foretrekker å tenke at ethvert menneskebarn er født med sin ”egen” sjel, og at det blir det det blir uansett oppvekst.

Å skape et bilde, en gjengivelse av noe vakkert, holde fast øyeblikket hun hadde sett, og forvandle det til noe håndgripelig og dermed fange det for bestandig, virket inspirerende.

Jeg er sikker på at den store historiefortelleren, han som vever de usynlige skjebnetrådene som styrer livet vårt, er mye flinkere enn jeg noen gang kan bli. Selv om det av og til er vanskelig å forstå ”hvorfor” må man stole på at han vet, at han forstår hvorfor ting skjer med oss, og vil sørge for en ”lykkelig slutt” for oss alle, selv om den befinner seg bak den usynlige gardinen som kaller døden, og vi derfor ikke kan se den mens vi lever.

Selv om et menneske ikke er i samme rom som deg, eller sammen med deg i øyeblikket, betyr ikke det at det mennesket ikke er glad i deg.

Mener du at vi trenger et papir for å vise verden at vi elsker hverandre? Ville det ikke si mer om oss hvis vi holdt sammen uten det?.

Men mennesker ser sjelden bakover i tid, i hvert fall ikke før de har gjort samme feilene som tidligere generasjoner, og da blir deres mening sett på som irrelevant, siden de tilsynelatende er for gamle til å forstå de unge. Det er derfor menneskeslekten fortsatt vil ha like mange feil, men samtidig være like fantastisk.

Folk som har kommet til himmelen, vender ikke tilbake, uansett hvor mye vi skulle ønske det…

Du vet like godt som jeg at neste generasjon ikke kan få ansvaret for sine forfedres synder.

Kanskje flere av oss burde følge hjertet i stedet for å gjøre det vi er oppdratt til.