Uten våre tårer, hvordan kan vi virkelig sette pris på latteren?
Daphne mou, noen ganger er de mest ensomme menneskene de som aldri har et øyeblikk for seg selv, og de mest tilfredse er de som står alene, men kan si at de er elsket. At de i alle fall en gang i livet visste at de virkelig var elsket.
Men likevel trenger vi noen ganger gudommelig veiledning for at vi skal se det som er rett foran øynene våre, for å bestemme hvilken vei vi skal velge, for å hjelpe oss å høre hva som er visket i vinden.
Noen ganger , Daphne mou,når vi ikke vet hvilken sti vi skal følge, når vi føler oss fortapt og ikke har noe håp igjen, må vi bare stanse opp og lytte. Noen ganger er redningen der, rett foran oss, og venter på å bli hørt.
Starten på et nytt liv betydde slutten på et annet.
Enkelte ting forblir i minnet vårt for alltid og vekkes bare til live når vi trenger dem som mest[...]
For meg vekker virkelig kunst følelser. Kjærlighet,hat, glede, lidenskap, medfølelse, tristhet. Hvilken form den enn innhar, får kunsten deg til å føle noe. Den gjør deg bevisst på at du lever.
[...] Alle familier har sine hemmeligheter, er det ikke slik?
Jeg tror vi alle er i stand til å forandre oss hvis vi vil det nok, sa hun.
Ingen hadde fortalt henne at det å være mor innebar å leve med uforbeholden kjærlighet som slo pusten ut av en, og en frykt så forferdelig at den rystet en i dypet av sjelen.
Livet forsetter, tenkte hun. Gud vet hvordan, men det forsetter uansett, på en eller annen måte.
[...]Noen ganger ser du ting som ikke er der - og andre ganger overser du det som ligger like foran deg.
På en eller annen måte visste hun at disse gylne øyeblikkene ikke ville vare evig. Hun hadde lyst å trykke på pause,fryse dette punktet i livet sitt og holde fast ved det.
Det vi har, kan være lite for mange, men alt for oss [...]
Av og til er vi heldige uten å skjønne det selv.
Vel, det finnes de søstre Gud gir oss, og de vi skaffer oss selv.
Jeg vet virkeligheten kan være vanskelig, men du venner deg nok til den.
Kjærlighet gjør blind, ingen fornuft i verden kan hamle opp med det faktum. Slik er det bare.
Hvorfor skal man ikke få den man elsker? Hvem har funnet på den dumme regelen om samfunnslag?
Men det er vondt å miste en man er glad i. Det er en fare man utsetter seg for ved å elske, sa bestefaren.