Jeg har heller ikke noe til overs for "litteraturanalyser". Føler det ofte går over hodet på meg, og min forståelse i dag er at vi forstår det vi leser forskjellig. "Krangler" om hvem som forstår best, fikk meg til å trekke meg for noen år siden. Mener å huske at før var nysgjerrigheten/undringen i høysetet, ikke "litteraturanalyser."
Vet ikke om det er mulig å komme tilbake dit igjen, men vet at mange av de beste opplevelsene har jeg hatt sammen med dere.
Interessant om dagens Cuba, litt saktegående men godt fortalt
"Skjebnedøgn" av Jørgen Jæger
– Forhåndseksemplar fra Bonnier
I år feirer Jørgen Jæger 20års jubileum, og i høst ga han ut boka "Skjebnedøgn". Lensmann Ole Vik har permisjon, men politibetjent Cecilie Hopen er i aktiv tjeneste. Susanne får en telefon fra sønnen, Marius. Noen er på døra. Politiet kommer raskt, og da ligger det en død mann på trappa. Marius er det ingen som finner.
Jæger skriver godt, og på en folkelig måte som appellerer til leseren. Historien er som vanlig fylt av spenning og action, både på godt og vondt.
Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag. Du kommer direkte til artikkelen på linken under.
gretemor som svar til canis :
18:08, 1. november 2023 Diskusjon: kenneth hauge om Vindens navn Del I av Patrick Rothfuss av Patrick Rothfuss
Dette er dessverre ikke nummer 3 i serien. En av anmeldelsene på goodreads.com sier: Blatant money grab recycling a short story originally published in 2014.
Har du noen ganger lurt på hvorfor vi mennesker ikke har vært på månen siden 1972?
Det "svaret" kan kanskje "Darlah 172 timer på månen" gi deg, da denne ungdomsromanen (som godt kan leses av voksne også!) og grøsseren om tre ungdommer fra Norge, Frankrike og Japan, med ulike grunner til å dra, havner på et romskip som skal til månen igjen etter å ha vunnet fribilletter etter en internasjonal konkurranse. Men kanskje burde man ha snakket mer med noen av de som vet hvorfor man egentlig sluttet med måneferdene på 70-tallet...som han senile vaktmesteren som jobba på NASA.
"Darlah 172 timer på månen" er en annerledes og unik Johan Harstad historie, som passer de som liker f.eks. grøsserfilmer som "Alien", "Invasion of the Body Snatchers", "The Thing" og lignende science fiction og grøsser historier. Veldig godt skrevet og spennende hele veien.
En veldig annerledes oppveksthistorie med andre ord.
I 2025 (i vår virkelighet) så ser det ut som at en ny månereise er planlagt...
siljehusmor siterer Vindmakeren av Maja Lunde (side 74)
11:07, 31. oktober 2023 Ingen har det som favoritt.
Det var mørkt og uinntakelig på utsiden, men inne brant det i peisen, og store, myke møbler fulle av puter stod klare til å ta imot dem. Og på bordene lå det bøker, overalt var det bøker, eventyrfortellinger man kunne forsvinne inn i hele kvelden, mens peisflammene langsomt ble svakere, og til slutt bare glødet, samtidig som kvelden utenfor ble til natt …
siljehusmor siterer Vindmakeren av Maja Lunde (side 50)
11:06, 31. oktober 2023 Ingen har det som favoritt.
Regndråpene perlet på jakken mens jeg vandret utover langs klippene. Å gå ut, det var en sånn ting voksne alltid sa at barn skulle gjøre, men de hadde visst ikke noen forslag til hva vi skulle gjøre når vi var ute.
siljehusmor siterer Everything for You av Chloe Liese (side 109)
20:06, 30. oktober 2023 Ingen har det som favoritt.
After the opening number finishes, I ask him, “Well?”
He shrugs. “It’s surprisingly…poetic.”
“That’s because Lin-Manuel Miranda is a genius. Shakespeare and Sondheim in one body. It’s all poetry.”
“Shh,” he chides as the next number starts, eyes not leaving the TV. “I’m trying to listen.”
siljehusmor siterer Everything for You av Chloe Liese (side 37)
20:04, 30. oktober 2023 Ingen har det som favoritt.
“Now, Mr. Hayes,” Oliver says. An odd something zips down my spine, hearing him call me that. “I’m a simple man with a simple need to start his day on the right foot: sunshine filling the sky and the best of Broadway filling my ears as I cruise in my environmentally conscious vehicle.”
“And I have a raging headache. The music stays off.”
siljehusmor siterer Love, Theoretically av Ali Hazelwood (side 242)
20:01, 30. oktober 2023 Ingen har det som favoritt.
It’s a good way to wake up. I want to wake up exactly like this again and again and again. I want to feel the blinding sunrays wash over us, and this new brightness inside me, fragile and scalding hot all at once.
siljehusmor siterer Love, Theoretically av Ali Hazelwood (side 281)
20:00, 30. oktober 2023 Ingen har det som favoritt.
She screams. And hugs me tight. And after a startled moment, I hug her back. And about ten seconds into that, something breaks through the foggy haze of the past few days: I feel selfishly, beautifully happy. I just chose something on my own, for my own, without first building a sophisticated theoretical model of other people’s advice, preferences, needs. Without the nagging feeling that the only path I could take was the one pre-trodden for me.
This decision is all mine.
siljehusmor siterer Love, Theoretically av Ali Hazelwood (side 222)
19:58, 30. oktober 2023 Ingen har det som favoritt.
I’m exhausted from all the thinking, overthinking, rethinking, unthinking. So for the first time in my life, I just let my mind white out. I step out of my head and into my body, savor the absence of formulas and prediction models, and just do it.
siljehusmor siterer Love, Theoretically av Ali Hazelwood (side 283)
19:57, 30. oktober 2023 Ingen har det som favoritt.
I treasure my newfound feelings. Hoard them. Every once in a while I study them, turn them around, squint at them like they’re a ripe piece of fruit, plucked from a mysterious tree that shouldn’t even be growing in my yard. When I pop them in my mouth to swallow them whole, they taste at once bitter and delicious.
siljehusmor siterer Forlatte steder av Cal Flyn (side 138)
18:49, 30. oktober 2023* Ingen har det som favoritt.
Dette er den virkelige arven etter disse for lengst nedlagte fabrikkene, drevet av menn som for lengst er døde. I tiårenes løp har miljøgiftene lagt seg lag på lag som slam, og båndene av sedimentære gifter markerer tiden som går og utviklingen i menneskenes industri. Selv om alle mennesker skulle dl i morgen, ville dette vedvare til langt inn i fremtiden. Som en markør for våre dumheter.
De er tålmodige. De venter på oppmudring, forstyrrelser, oppløsning. Dersom de blir vekket fra dvalen, vil terrorveldet fortsette. Derav myndighetenes dilemma: Å heve vrakene av spøkelsesskipene, av industriskjelettene som hjemsøker vannveiene i New Jersey og New York – og alle som dem – og risikere å åpne Pandoras eske. Skrape opp avleiringene og brenne det? Eller la det ligge?
siljehusmor siterer Forlatte steder av Cal Flyn (side 92)
18:28, 30. oktober 2023 Ingen har det som favoritt.
Alt jeg ser, er en mark med tette gresstuer som stikker opp gjennom et tynt snølag. Ubeitet, uslått. Furuskudd står og stritter opp gjennom i utkanten av lysningen bak et slør av bjørk med tynne, rødbrune og vinrøde lemmer over sølvskimrende torsoer. En tynn, hvit dis henge eterisk en knapp halvmeter over bakken og venter på at noe skal forstyrre den. Det har begynt å snø. Tunge flak faller som i sakte film på håret mitt.
Jeg lukker øynene, kjenner kalde fingre røre ved ansiktet mitt, og ser for meg strålingen som skyller over meg, som bader meg i en strøm jeg bare har et abstrakt begrep om. Som eksisterer om en tror på den. Jeg tror det kan være én ting å forstå konseptet under en forelesning. Noe helt annet er det å oppleve sin egen kropp prisgitt den. Det krever en bestemt mystisk tankegang, ikke ukjent for meg, Jeg gir meg over til den, til dens overlegne kraft. Jeg kjenner hvordan mine egne grenser viskes ut, blir uklare. Gammastrålene går gjennom meg, på vei til et annet sted.
RandiA som svar til Marit Håverstad :
17:35, 30. oktober 2023 Diskusjon: Marit Håverstad om Tatovøren i Auschwitz av Heather Morris av Heather Morris
Kanskje en ukjent forfatter for de fleste, men mange har nok hørt om filmen World War Z.
Selv har jeg hverken lest boka eller sett filmen. Devolution av samme forfatter fristet mer. Av og til vil jeg ha realistisk horror, andre ganger underholdende horror der alt kan skje. World War Z er zombie apokalyptisk horror, og Devolution er creature feature horror.
Aggressive skapninger
I Devolution blir man godt kjent med en gruppe byfolk som er vant til å leve med teknologi, som nå er avskåret fra resten av verden på grunn av et vulkanutbrudd. Ting blir fortalt fra Kates perspektiv, som også skriver en dagbok om hendelsene. Samfunnet hun er i, er ikke stor og lederen er Mostar som alltid har svar på alt, og som av og til lyver for å berolige de få innbyggerne. Kate er den som observerer alt og som har et nøkternt syn på det som skjer i det lille samfunnet som er avskåret. Samfunnet med få familier, blir ikke lenge trygge på grunn av en merkelig observasjon under en tur i nærområdet. Det er Kate som tar denne gåturen. Det går ikke lang tid før det hun la merke til på denne turen, er kommet nærmere husene deres. Spørsmålet er om hva denne skapningen er og om de er flere? Bedre blir det ikke når de blir angrepet med steinkasting.
Å si at boka er om Bigfoot er på en måte ingen avsløring, da coveret hinter om det. Bigfoot, eller Sasquatch, som det også kalles, er som kjent en myte. En myte som skal oppholde seg i deler av USA og Canada. Store, hårete skapninger som visstnok lukter vondt. Likte å lese fra Kates perspektiv som har sine indre demoner å slite med, som har mannen Dan og sammen med resten av det lille samfunnet, prøver å beskytte seg mot Bigfoot.
Ingen komedie
Boka kan virke som en slags komedie, men fortellerstemmen er svært alvorlig og inneholder mye suspense. Liker også at handlingen er en smule kryptisk. Man får ikke vite alt med en gang. Brooks stille og rolige fortellerstemme var også et godt trekk. Man kan fortelle en god historie uten å overdrive eller overdramatisere alt.
Her var det ikke bare Bigfoot som var interessant å lese om, men også karakterene som lever i et samfunn langt inne i skogen, og som også er avhgenig av dagens teknologi. De får litt av begge deler. Teknologi og natur, i stedet for å bli helt enstøinger i naturen.
Devolution er en herlig og mørk bok med en blanding av realistisk og underholdende horror. Neste gang du er på skogstur og kjenner en forferdelig lukt, kan det godt være en Bigfoot i nærheten ...
Fra min blogg: I Bokhylla
Sist sett
