John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
John Constantine er hovedperson i tegneserien Hellblazer, men gjør også gjesteopptredener i andre forfatteres arbeid. Han er best beskrevet som en okkult detektiv og anti-helt. Han er opptatt av at den vanlige mann skal ha rett på et vanlig liv, og han håper dette inkluderer ham selv. Men der kommer til stadighet magi, demoner og mord i veien. Constantine opptrer i tegneserier utgitt av DC Comics, for det meste under forlaget Vertigo.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er god krim. Sean har endel likheter med Harry Hole og det blir referert til ham i bøkene. Men samtidig er han en belest, intelligent og varmhjertet spaner som ikke skyr å banke opp noen han mener fortjener det. Han sliter på hjemmebane og med seg selv, men tar vare på ungdommer som er kommet på villspor. Jeg falt helt pladask for Sean og disse krimbøkene bare noen få sider inn i den første boken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om De som arver jorden av Ruben Eliassen:
11:06, 14. desember 2020
Dette er god krim. Sean har endel likheter med Harry Hole og det blir referert til ham i bøkene. Men samtidig er han en belest, intelligent og varmhjertet spaner som ikke skyr å banke opp noen han mener fortjener det. Han sliter på hjemmebane og med seg selv, men tar vare på ungdommer som er kommet på villspor. Jeg falt helt pladask for Sean og disse krimbøkene bare noen få sider inn i den første boken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Denne boken havner i kategorien; virkelig spennende krim. Lucinda er en utradisjonell etterforsker, hun har fått sparken fra Kripos og skulle egentlig ha sittet i fengsel. Men hun klarer ikke gi slipp på det hun mener er en sak. Hun er en sympatisk person selv om menneskene rundt henne prøver å få henne til å forstå at hun krever for mye og gir for lite igjen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Dårekisten av Christopher F-B Grøndahl:
10:48, 14. desember 2020
Denne boken havner i kategorien; virkelig spennende krim. Lucinda er en utradisjonell etterforsker, hun har fått sparken fra Kripos og skulle egentlig ha sittet i fengsel. Men hun klarer ikke gi slipp på det hun mener er en sak. Hun er en sympatisk person selv om menneskene rundt henne prøver å få henne til å forstå at hun krever for mye og gir for lite igjen.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Hvis du får dette brevet av Sarah Blake:
21:04, 13. desember 2020
Mye av boken er skrevet i en synsvinkel som beskriver en amerikaners overfladiske blikk. Jeg er ikke sikker på om forfatteren gjør det for å beskrive hvordan amerikanerne ikke lot krigens grusomheter gå inn på seg, eller om forfatteren er amerikansk og selv har det blikket. Det blir ganske tydelig når Frankie reiser med tog gjennom Europa og ikke forstår hvor utsatte jødene er for en soldats blikk, og våpen.
Dette er en god historie fra første verdenskrig. Skrevet med hverdagen i Cape Cod som bakteppe. Så selv om språket kunne vært bedre, er det en historie jeg kan anbefale.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
En av de morsomste romanene jeg har lest.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Dette er en bok jeg virkelig anbefaler til dem som liker spennende krim og til dem som liker en god grøsseropplevelse.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Eivind Vaksvik siterer Verden som var min av Ketil Bjørnstad (side 56)
16:12, 13. desember 2020 Ingen har det som favoritt.
Først når man har familie skjønner man hvor mye som kan gå galt.
siljehusmor siterer Tritonus av Kjell Westö (side 399)
13:31, 13. desember 2020 Ingen har det som favoritt.
Den matte kirkebelysningen var skånsom mot øynene, og han lot som han så ut av det nærmeste vinduet mens han i virkeligheten forestilte seg at han allerede spilte. Han tenkte på de første taktene, hvor viktig det var at ansatsen ble perfekt så musikken kunne strømme fritt fra første stund, med tydelig fokus og dyp resonnans. Han kontrollerte at rørklemmen og rørbladet satt som de skulle og lot fingrene danse over klaffene, men i det samme dukket Reidar Lindell opp fra ingen steder og ville prate. Hensikten var tydeligvis god, Lindell ville takke for at festivalen var blitt noe av, og han overrakte også en fuktig konvolutt som Brander stakk i jakkelommen og lovet å lese senere. Men han måtte ta seg sammen for å skjule irritasjonen: vel var Lindell hobbymusiker og ikke profesjonell, men han burde likevel vite bedre enn å komme og bable bare minutter før konserten skulle begynne.
siljehusmor siterer Tritonus av Kjell Westö (side 402)
13:31, 13. desember 2020 Ingen har det som favoritt.
Alt dette så Brander i de sekundene han tittet utover salen og langsomt løftet klarinetten og forberedte seg på å spille, alt dette husket han, og nå så han utover salen en siste gang, og det var Vinnie han tittet på, og Gustav og pappa og mamma på den andre siden, og han syntes at de møtte blikket hans og nikket, som om de ville si til ham at kanskje var han ensom, kanskje var dette hans lodd i livet, men ennå sto han der, ennå var han så heldig å få spille sammen med andre, for å trøste men også for å vekke, for å glemme men også for å minnes.
siljehusmor siterer Tritonus av Kjell Westö (side 14)
13:30, 13. desember 2020 Ingen har det som favoritt.
I intervjuer pleide han å si at orkesteret var hans instrument, og at én pluss én måtte bli tre: hundre musikere måtte samspilt låte som hundre og femti når han førte orkesteret inn i et crescendo. Men samtidig måtte hver solo tre frem med stillhet og rom omkring seg, like presist og utmeislet som den fineste skulptur. Den gode tolkningen krevde hardt arbeid, begavelse var bare yngel i musikkens veldige hav. De beste musikerne forsto det og aksepterte at dirigenten krevde mye: det var de samme musikerne som kom godt forberedt til prøvene, og som var de første til å innta plassene sine etter hver pause.
BOKOMTALE: Nr. 27 av Karl Otto Vibran. Leseeksemplar fra forfatteren
Totto bor i Vormedal i nærheten av Haugesund. Han er 11 år. Den siste tiden har han hatt en del kraftige magesmerter, så moren bestiller time hos legen. Derfra bærer det videre til Haugesund sykehus, og deretter Radiumhospitalet. Totto er en sterk gutt som ikke gir opp. På sidelinjen har han faren som heller aldri gir opp.
Sterk og varm historie som er vanskelig å legge fra seg. Denne boka anbefaler jeg absolutt videre!
Juleheftet Juleroser blir bare flottere og flottere for hvert år - dette er det sjette året Herborg Kråkevik har fulgt opp denne tradisjonen. Mer om dette i Reading Randi
Å være ung er ikke alltid lett, spesielt når man skal ta viktige valg.
Mye man må bestemme seg for i ung alder
Når man er ung, gjerne i skolealder, bør man helst ha ting klart allerede da, spesielt med tanke på jobbvalg eller videre utdanning, men det er ikke alle som vet hvilken retning de skal ta når man er under 20 år. Ofte vet man ikke det når man er eldre enn 20, heller, for mennesker kan være ymse. Noen har ting klart i ung alder, men ikke alle.
Mathilde har ikke alt klart. Hun aner ikke hva hun skal gjøre etter videregående, selv om hun går sisteåret. Hun har mer enn nok med å komme seg ut av senga, og i det hele tatt komme seg til skolen, og det gjør hun ikke særlig bra. Hun har høy fravær, og hun ser at andre kommer seg videre i livet, mens hun selv står fast. Hun mistet lillebroren sin for noen år siden, og søsteren hennes skal gifte seg. Som med de andre familiemedlemmene har hun aldri helt kommet over tapet av lillebroren. Til tross for at hun føler en stor avstand til alt og går på skolen av og til, har hun bestevenninnen Selda og ekskjeresten Karsten som hun fremdeles er venn med. Før jeg leste denne boka, håpet jeg ikke dette ville bli en frem og tilbake drama, eller at det ville bli en bok om forbudte følelser, eller noe annet i den duren, men det var det heldigvis ikke. De to har et spesielt bånd uten å overdrive og mase om det. Det ble heldigvis ikke en ungdomsroman med den typiske romantiske delen.
De få gangene hun er på skolen, blir hun dessverre vitne til såkalte "horelister" som henges opp, og hun blir nevnt. Hun mener det ikke gjør henne noe for hun har andre ting hun sliter med, som hun ikke har fortalt noen noe om. En dag blir hun tatt med inn på kontoret hos helsesøsteren. Vil hun være åpen og ærlig og ta i mot hjelp med de tunge tankene og alt annet hun sliter med, eller vil hun gjøre som hun gjort tidligere, bare ignorere det? Og er det egentlig flaut å be om hjelp?
Endelig en ungdomsroman som skiller seg litt ut
Jeg liker å lese bøker fra forskjellige målgrupper for å se hvordan bøker utvikler seg oppgjennom årene og synes det er et spennende prosjekt. I det siste har jeg hatt et anstrengt forhold til ungdomsromaner, for det føltes ut som det ikke gikk an å lese en eneste ungdomsroman uten instalove - hovedkarakterer som forelskelser seg/får følelser for hverandre nesten med en gang, og det er veldig utroverdig og blitt skrevet om altfor mange ganger, men i Mye er dårlig, noe er fint, slipper man heldigvis den biten. Det var befriende. Det er litt om følelser, men det skulle bare mangle, for de fleste har vel et spesielt bånd til den første kjæresten de hadde. Denne ungdomsromanen har en litt mer voksnere tone.
Denne boka beskriver godt hvordan de fleste kan bli noe rådvill og føle at de står fast. Det trenger ikke alltid å være depresjon for alle som kan føle det sånn, selv om det er det for Mathilde, men før eller siden kan man oppleve at man ikke vet hva man skal gjøre videre, uansett hvilken alder man er i. Det beskrives på en god og troverdig måte. Det er også morsomt å lese om vennskapet til Mathilde og Selda. De har ikke kjent hverandre så lenge, men de står sammen i oppturer og nedturer, og kan le av den minste ting. De er veldig forskjellige, men utfyller hverandre på en fin måte.
Mye er dårlig, noe er fint er en tung, alvorlig, og realistisk roman om ungdom som går gjennom en vanskelig tid i ung alder. Noe av tankegangene og noen samtaler kan være noe gjentakende underveis, og litt vanskelig å få tak i Mathilde som person, men det tror jeg er meningen også siden hun er i en vinglete periode. Det ble også noe tregt og langdrygt midtveis i romanen, men det er det i de fleste romaner, og man blir godt kjent med karakterene på godt og vondt. En fin, noe melankolsk og småhumoristisk ungdomsroman om vennskap, livsvalg og det å prøve å komme seg på rett spor.
Fra min blogg: I Bokhylla
siljehusmor siterer Sent i november av Tove Jansson (side 23)
09:54, 12. desember 2020 Ingen har det som favoritt.
Skogen var tung av regn, og trærne stod helt ubevegelige. Alt hadde visnet og dødd, men nede på bakken vokste senhøstens hemmelige hage med rasende kraft rett opp av forråtnelsen, en fremmed vegetasjon av blanke, svulmende planter som ikke hadde noe med sommer å gjøre. Det nakne blåbærriset var gulgrønt, og tranebærene mørke som blod. Bortgjemt lav og mose begynte å vokse, de vokste som et stort mykt teppe til de eide hele skogen. Det var nye, sterke farger overalt, og overalt på bakken lå det glinsende rognehær. Men bregnene var svarte.
BOKOMTALE: Mercedes-snittet av Anne Mette Hancock. Leseeksemplar fra Vigmostad Bjørke
Heloise er journalist, og er tilfeldigvis hos legen for å diskutere en abort da legens telefon ringer. Sønnen hans er forsvunnet fra skolen. Heloise bestemmer seg for å "snuse litt" i saken. Hun samarbeider igjen godt med etterforsker Erik Schäfer hos politiet. Dette er bok nummer to i en krimserie.
Jeg er alltid litt skeptisk til historier hvor det skjer noe med barn og dyr. Plottet i denne historien er likevel veldig bra. Jeg blir fordypet i historien fra start.
Sist sett
