Bokelskere.no

Jeg nikoste meg med denne romanen, som pirket så kraftig i mitt eget liv, at jeg fikk lyst å gjøre drastiske omveltninger med en gang.

BOKOMTALE: Blasfemi av Trond J. Stavås. Leseeksemplar fra Gyldendal

Ida jobber som journalist og får i oppdrag av sjefen å dra til Bergen for å lage en artikkel til helgemagasinet om barndomshjemmet til Arnulf Øverland, i etterkant skal hun dra til Oslo og besøke graven hans, og ta bilder av bysten hans. Turen - og artikkelen blir ikke helt som Ida hadde sett for seg.

Morsom tegneseriebok med flotte og fargerike illustrasjoner. Dette er forfatterens første bok - jeg vil ha mer!
Les hele omtalen her...

20 bøker fra min bokhylle som skal leses i 2021.

BOKOMTALE: Sidequest av David Skaufjord. Leseeksemplar fra Egmont

Møt Vigdus, som ifølge foreldrene verken er ung eller jomfru lenger. Vigdus fantaserte om å bli eventyrer, men endte opp i en drepende kjedelig kontorjobb. Regninger som skulle betales, og pensjonspoeng skulle sikres. Når hennes kollega, en overvektig alv med hentesveis, dør av et massivt hjerteattakk, utløser det en eksistensiell krise.

Deilig og lettlest tegneserie i bokformat.

Les hele omtalen her

Spennende skrivemåte, om en interessant dame

I 2019 leste jeg Reisen til Jotundalen, og nå har jeg endelig lest oppfølgeren.

Det tok sin tid, men bedre sent enn aldri og dette ga mersmak. Etter litt research fant jeg ut at bok nummer fire kommer ut i mars. Fantasy er ingen favorittsjanger. Leste mer av det før i tiden, og synes spesielt fantasy for voksne er krevende å henge med på og nesten umulig å forstå helheten i ting. Det er vanskeligere å forestille seg enn andre sjangre, så da er det greit å begynne med bøker for en yngre målgruppe, og eventuelt jobbe seg oppover, hvis man fremdeles er interessert i fantasy.

Spennende og fin forttelse med Sonja fra Røros
Vikingene og orakelet er en fin oppfølger om Sonja fra Røros og kompisen Espen som er fra et helt annet sted. Det morsomme med Espen er at han minner meg litt på Link i Zelda på grunn av ørene. I forrige bok ble hun fraktet i en annen verden gjennom en portal, og det er en verden med mange farer. Hun er godt kjent med Espen og hundene hans, og de andre trollbarna. Dyr kan snakke og de er omringet av nydelig natur. I det siste har jeg lest en del barnebøker hvor de har både en forfatter og en illustratør, men i denne serien skriver og illustrerer Malin Falch selv. Det har vært et savn å se noen gjøre begge deler. I de siste sidene av både Reisen til Jotundalen og denne boka, er det også med noen illustrasjonsprosesser som er spennende og verdt å få med seg.

Nye og spennende karakterer
Denne gangen må Sonja og Espen forsvare trollvennene deres mot vikingene som har slått seg sammen med orakelet. Med seg på "laget" har de en liten jente med magiske evner. Det er ikke orakelets biologiske datter, men en jente hun fant alene en dag, og siden da har tatt seg av henne. Men vil denne jenta gjøre det som forventes av henne, eller vil hun heller følge samvittigheten?

Vikingene og orakelet er en mer enn god nok oppfølger til Reisen til Jotundalen. Liker samspillet mellom Sonja og Espen, med trollene og dyrene. Det virker som de forstår hverandre, i hvert fall for det meste, og de prøver å støtte og beskytte hverandre. Det er også lett å ta seg i å betrakte bildene lenger enn nødvendig, spesielt naturbildene. De er fantastiske.

Som voksen leser, blir jo denne historien noe lett og man forutser tidlig hva som skjer videre, men syntes ikke det ødela noe, for det er stadig noe som skjer, og denne boka og serien er koselig å følge med på.

Vil gjerne få med meg fortsettelsen.

Fra min blogg: I Bokhylla

En god leseopplevelse selv om de første tjue sidene var litt vanskelige

Fine dikt, men lite som festet seg

BOKOMTALE: Det siste livet av Mohlin & Nyström. Leseeksemplar fra Kagge

Emelie forsvinner sporløst fra en fest i Karlstad i 2009. Ingen aner noe om hva som har skjedd. Billy Nerman siktes i saken, da hans sæd blir funnet på det siste kjente stedet hvor Emelie oppholdt seg. 10 år senere blir John, eller Fredrik Adamsson som han heter nå, ansatt på politistasjonen i Karlstad. Han har hemmelig identitet etter en tidligere hendelse, og det blir raskt klart at har et personlig motiv for å begynne å jobbe akkurat her.

Selv om noe av handlingen var forutsigbar, var dette en god bok som levde opp til mine forventninger. Jeg ville gjerne at den skulle vare lenge siden jeg likte den så godt, men det gikk ikke. Når jeg la den fra meg, lengtet jeg tilbake til den - og den var lest ut på et par-tre dager.

Les hele omtalen her

Å jobbe som politietterforsker mens alle vet at hennes far satt inne for drap ...

Vil hun noen gang passe inn?
Hanna Duncker forlater Stockholm etter mange år for hun føler seg ikke helt hjemme der, og vender tilbake til Öland. Noe broren hennes ikke er begeistret for. Deres far var kjent for å ha mishandlet og myrdet en kvinne, og det virker som om Öland husker det ennå. Hanna er politietterforsker, og ønsker ikke å leve i farens skygge resten av livet, men hun forstår hvorfor folk er skeptiske, og at de har sine egne meninger, men hun vil også at folk skal forstå at hun ikke er som ham.

Til tross for både mostand og velkomst, prøver Hanna å være en anonym innbygger og fokusere på jobben sin. Det blir lettere sagt enn gjort, da det viser seg at hun må møte en tidligere venninne. De var sammensveiset i skoletiden, men har sklidd fra hverandre av ulike grunner. Grunnen til at Hanna må oppsøke hene, er for å fortelle henne at hennes femten år gamle sønn er funnet død. Det er begrenset hva hun kan fortelle under etterforskningen på grunn av taushetsplikt, og vil de akseptere hverandre igjen?

Noen gode temaer og hendelser, men veldig saktegående handling
Nattsangeren er en krimbok som består av mange spennende aspekter, men noe av det ødelegges av gjentakende tanker og følelser om Hannas far. Hanna er en person med samvittighet, og som vil vise hva hun er god for. Det er forståelig at hun ikke vil bli sammenlignet med sin far, men det blir noe gjentakende og slitsomt i lengden. Samtidig blir man kjent med venninnens sønn, og hva han gjorde det siste døgnet han levde. Syntes han var mer spennende å lese om, og hadde likt at hans perspektiv fikk større plass. Han var fascinerende å lese om.

Boka tar opp et aktuelt tema som egentlig ikke kan nevnes siden det er en del av plottet. Et tema som det ikke er blitt skrevet altfor mye om, og det er fint at det får litt mer oppmkersomhet.

I etterordet skriver Johanna Mo om en hendelse som har påvirket henne, og hun stiller disse spørsmålene i etterkant: Hva får et menneske til å drepe? Hvordan påvirker drapet menneskene rundt? Både dem rundt offeret og dem rundt gjerningsmannen. Det vises godt i Nattsangeren at hun har tenkt mye på disse spørsmålene, og prøver å speile dem i handlingen.

Jeg ville nok ha likt Nattsangeren bedre hvis den hadde mer tempo og enda mer handling. Sier ikke at jeg bare liker bøker med mye action der noe skjer på hver eneste side. Har hendt seg at jeg har likt saktegående bøker også, men dette ble kanskje vel sakte? Det føltes også som boka hadde mest fokkus på familiedrama istedet for drapssaken.

Fra min blogg: I Bokhylla

Veldig tro til originalen, her har han fått med alt

Skremmende og lærerik