G.G. Musso skriver virkelighetsnære romaner om kjærlighet, sorg og smerte men med et fantastisk innslag. I hans første bok i skikkelse av mennesker som visste når andre skulle dø, og i denne ved hjelp av en litterær karakter som kommer til den virkelige verden. En må godta disse litterære grepene for å virkelig falle for Musso sine romaner. Men sammen med de virkelige følelsene han beskriver ser jeg ikke det som så veldig vanskelig.
Jeg likte boken. Den inneholder blant annet historien om en bok det er veldig viktig å få tak i, og historiene om de ulike personene som kommer i kontakt med boken er et lite, men vellykket tilskudd til at denne boken er så god som den er. Papirpiken en fornøyelig og absolutt leseverdig bok, med en god, varm slutt.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Selv om du forstår hva noen av hemmelighetene er tidlig i boken, kommer den endelige oppklaringen som en overraskelse. Det har skjedd mer på slottet enn du hadde trodd. De ulike karakterenes skjebne veves sammen og personer en egentlig trodde var bi-karakterer har mer å si for livet til hovedpersonene enn en forsto.
Jeg likte godt de to tidligere bøkene til Morton, men ingen av dem kan måle seg med denne.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Astrid Terese Bjorland Skjeggerud om Glemte minner av Rannveig Marit Mindresunde:
11:51, 7. februar 2021
Det var historien om besteforeldrene som ble den sterkeste historien i denne boken, for meg. Kanskje var rasulykkene for store, krevde for mange menneskeliv til at jeg klarte å ta dem innover meg. Eller kanskje det er at jeg bor på et helt flatt område hvor hverken ras eller flom er en risiko, som gjør at jeg står litt på utsiden av den fortellingen. Men det kan også være at historien om kjærligheten og sorgen til Rakel og Dåve fant størst klangbunn i min egen historie. Besteforeldrenes historie handler også om barnedødelighet; om det å miste søsken og om det å miste sitt eget barn. Den handler om den bunnløse sorgen, om det å gå videre og om hvordan sorgen kan gjøre at en må kapsle inn minnene. Gjøre dem til glemte minner.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Den siste gode mann er en virkelig spennende og interessant thriller. Den tar for seg spørsmål det er vanskelig å finne svar på og løser dem på en intelligent måte. Kontrasten mellom astrofysiker Hannah Lund og politimannen Niels Bentzon er stor, og den lager et ekstra spenningsfelt i boken. Jeg slukte denne boken i store jafs og ble revet med av historien og spørsmålene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Norah siterer Frihetskampen i islam av Sylo Taraku (side 257)
11:11, 7. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Straff for apostasi er en vedvarende trussel mot muslimers religiøse frihet og personlige sikkerhet. Ikke bare har mange land lovforbud og strenge straffer for apostasi. Undersøkelser utført av Pew Research Center i muslimske land, viser også nedslående funn om holdninger rundt behovet for slik straff blant muslimer.
BOKOMTALE: Ikke min familie av C.L. Taylor. Leseeksemplar fra Panta
En dag forsvant plutselig 15-årige Billy. Mamma Claire gir ikke opp håpet. Men hva skjedde egentlig, og kan det være noen hun kjenner som har gjort han noe? Claire sliter også tidvis med hukommelsestap, men det er også dette som fører henne nærmere sannheten.
Dette er en lettlest pageturner som jeg slet med å legge fra meg. Overraskende slutt.
Norah siterer Frihetskampen i islam av Sylo Taraku (side 256)
10:58, 7. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Man skal tro fordi man frykter Gud og ikke fordi man frykter menneskene. Forbudet mot å forlate troen fremstår som absurd, siden dette i realiteten ikke er noe man selv kan kontrollere i særlig grad. Det gir imidlertid mening om man innser at det handler mindre om tro og mer om å kontrollere et forestilt fellesskap gjennom å forme og holde fast ved en identitetsgruppe.
Kripos etterforsker Harinder Singh får en utfordrende tid fremover, da hans niese blir kidnappet på vei hjem fra en vennetur.
Man stiller opp for familien
Senere blir hun funnet av noen andre, nesten livløs i en elv. Hun bor og studerer for tiden i Edinburgh, derfor drar Harinder dit for en kort periode, som pårørende, siden han og Amandeep kjenner hverandre godt. Han prøver å love og ikke blande seg i saken siden han ikke har gyldig myndighet der, men likevel spør han litt rundt. Han kommer også i kontakt med det skotske politiet, men klarer han å være i Edinburgh, og la dem få jobbe i fred? Eller kommer etterforskeren i ham ta for stor plass?
I Oslo følger man Rachel Hauge som gjør sine egne undersøkelser. Amandeep har tidligere jobbet på Gemini, en restaurant hvor det skal ha foregått en del snusk, og tvillingbrødre er kjent for å ikke ha rent mel i posen. Amandeep skal også ha hatt en kort affære med noen som jobbet der. Har bortføringen hennes noe med utestedet å gjøre, eller er det noe helt annet?
Skjebnesteinen hadde et veldig godt utgangspunk,t med mange interessante personligheter å bli kjent med. Likte vekslingen mellom Oslo og Edinburgh, men likte å lese delen om Edinburgh best. Det er en gammeldags by med mye historie. Det var også delen i boka som var mest spennende å følge med på.
Må også huske på å nevne at Skjebnesteinen er bok nummer to om Harinder Singh. Bok en er Den stille uke. Selv har jeg ikke lest den, men syntes ikke den gjorde noe. Det føltes ikke noe som manglet eller noe man ikke forsto, så man trenger ikke å lese bok en for å få med seg en bestemt sammenheng. Men det spørs jo hvor nøye man er. Jeg er ikke så nøye på å lese i kronologisk rekkefølge. Det avhenger litt av sjanger og hvem som har skrevet en serien.
En typisk greie oppstår
Ville ha gitt denne en høyere terningkast hvis det ikke var for instalove og varme følelser. Sier i hvert fall ikke mellom hvem. Det er lett å finne ut siden det lyser på lang vei. Sier ikke at jeg hater bøker med varme følelser, men ofte føles det veldig malplassert, og det gjorde det denne gang. Synes konseptet i seg selv, sto mer enn godt nok på egne ben uten den biten. Denne gang føltes det ut som en nødløsning for å sprite opp ting, noe som ikke var nødvendig. For frem til da, var boka spennende, men så gikk det litt downhill. Heldgivis tar det ikke for mye plass. Det var ikke bare det som dro boka noe ned, men også mot løsningen(e), som ble litt for lettvint å gjette seg frem til, og mye avsluttes litt vel raskt.
Godt mulig jeg leser videre om Harinder Singh, for som karakter, er han spennende å lese om, men håper han får en bedre utfordring i neste bok.
BOKOMTALE: Seks dager i april av Stein Arne Nistad. Leseeksemplar fra forfatteren
Boka er basert på en sann historie da tyskerne kom til Narvik i 1940. Vi følger en famlien som bor på et småbruk. Vi får også høre litt om den tyske maskinisten Karl.
Dersom du liker historiske krigsromaner, så passer nok denne boka fint for deg!
Flott tegnet, etter Hamsuns nydelige historie
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 129)
22:13, 5. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Ingen ønsker å møte tragedien, men den er en uunngåelig del av livet.
Norah siterer Kvikksand av Henning Mankell (side 215)
22:11, 5. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Livet er en stor tumult med stadige kast mellom det som skremmer og det som gir glede. I beste fall greier vi å skape gode minner i løpet av livet. Selv om det i vår verden finnes altfor mange mennesker som er nødt til å glemme for å leve.
Rorgen sitter i fengsel. Avventer en dom. Han reflekterer over livet, over valgene og veiene som førte han bak murene. Vi kommer tett inn på. Språket er muntlig. Fysisk. Man kjenner spyttet i lufta når han er ivrig. Ser hendene som vil forklare der ordene ikke strekker til. Ordene slår og sparker. Ordene utfordrer til en kamp om fordommer. Hjertet blir truffet og det åpner opp teksten. Man ønsker å vite mer, vil forstå.
Språket er skitbra og Rorgen virker som en autentisk sammensatt person. Jeg har kjent mange som Rorgen, sympatiske og veltalende, men under ulmer volden. Det er mange som er rotløse, som mangler noe eller noen som holder dem fast når stormene inni dem herjer. Det er tilfeldig hvem som faller utenfor samfunnet, men alle trenger å få sin historie fortalt.
gretemor som svar til Vannflaske :
15:55, 5. februar 2021 Diskusjon: LS 2014. Felleslesing 43. Nv11: "Allesjele"
Ett forslag til: Som en klovn ser det av Heinrich Böll. Han fikk Nobelprisen i 1972. Tittelen sier mye, her finner du humor godt blandet med visdom og vidd.
Dette er en riktig god grøsser. Den ligner på noen av Stephen Kings beste og det er tydelig at Joe Hill har arvet et stort talent. Boken er velskrevet, interessant, morsom og ikke minst veldig spennende. Ideen med dressen er original og det samme er plottet i boken.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Jeg leste denne boken under lesemaratonen tidligere i sommer og satte den raskt som en av mine favoritter. Vanære er en dyster fortelling om mennesker og dyr i tiden etter apartheid-styre i Sør Afrika.
Sist sett
