Bokelskere.no

De tause er en til de grader velskrevet krim, med et plott som er godt bygget opp, og mer enn nok av action underveis.

BOKOMTALE: Brusboka av Anders K. Smedstad. Leseeksemplar fra Kontur

I denne boka blir du med inn i brusens verden. Rapperen Oral Bee har skrevet ned egne erfaringer, fakta, fun facts og litt kultur. Hvorfor måtte f.eks. Champagnebrus bytte navn til Sjimpanse? Hva er historien bak Cola og Pepsi? Når kom julebrusen Hamar og Lillehammer julebrus på markedet? Hvilken brus foretrekker Morgan Sulele? Kan du noen sangtekster som handler om brus? Dette og mye mer får du svar på i denne boka.

Interessant bok med fakta om brus. Her var det flere brusmerker som jeg aldri har hørt om. Fin bokgave til en som liker brus.

Les hele omtalen her

Kjempespennende krim, skrevet i en lett og munter tone - anbefales!

BOKOMTALE: Kledd naken av Agnes Lovise Matre. Boka er kjøpt på Platekompaniet

Iselin og mannen Tore er på fest. Det blir litt vel fuktig, og Iselin bestemmer seg for å dra hjem. På veien hjem blir hun voldtatt av en hun kjenner godt. Ryktene begynner å gå og rykter har ofte en tendens til å ikke være den fulle sannheten. Samtidig mottar Iselin stadig trusler av voldtektsmannen.

Temaet i boka er voldtekt, og hvordan Bygdedyret kan herje i små samfunn hvor alle kjenner alle. Handlingen er også innom det å føle skam og skyldfølelse i etterkant av episoden. Boka anbefales til alle.
Les hele omtalen her

I fjor leste jeg to bøker av Harlan Coben. Det var Den fremmede og Datter savnet, og må si jeg likte Datter savnet bedre.

Coben beskriver ofte sin egen skriveprosessen som en slags, graviditet for han utgir bøker omtrent hver niende måned. Han sliter sannsynligvis ikke med skrivesperre og godt er det. Det er enten hit eller miss med hans bøker. Enten er de veldig gode, eller meget skuffende. Uansett er det bøker som er veldig lettleste og som man fort lever seg inn i.

Nok en Netflix serie
Den fremmede er en av hans mest kjente bøker siden den er blitt produsert som serie på Netflix. Har ikke sett den selv siden jeg ikke har Netflix. Boka ble første gang utgitt i 2015, og min utgave ble utgitt i fjor, omtrent samme tid som serien var populær, hvis jeg ikke tar feil. Jeg kom over denne i en dagligvarebutikk, og tenkte jeg måtte få den med meg. Ikke bare fordi den er blitt produsert som en serie, men fordi den er av Harlan Coben. Som sagt, ikke alt han har skrevet, har vært like medrivende og godt skrevet, men det meste. Jeg liker spesielt godt sarkasmen hans.

I denne boka er om en helt vanlig amerikansk familie som bor i et pent og trygt strøk, og som lever et vanlig hverdagsliv. Adam Price er gift med kvinnen i sitt liv, Corinne, og sammen har de to sønner. En dag blir han av ukjent og ingen grunn, oppsøkt av en fremmed mann som forteller noe om Adams kone. Han konfronterer så sin kone om det, og senere forsvinner hun. Er hun kidnappet eller har hun forsvunnet av fri vilje? Og hvordan i all verden skal han forklare alt dette til sønnene sine? Samtidig er han bekymret for sin kone som aldri svarer på hans henvendelser, og ikke en gang vet hvor hun er. Han vet heller ikke hvem den fremmede er, eller hva han egentlig er ute etter. Det føles ut som om familien og hans trygge grunnlag går sakte opp i oppløsning. Gjør denne fremmede dette med bare Adam, eller har han andre ofre også? Hvordan skal han bli kvitt ham og finne sin kone?

Er du sikker på hvem det er du bor med?
Dette er en slags hvor godt kjenner du dine nærmeste thriller og bør du egentlig stole på hva fremmde sier? Om mennesker som blir satt på prøve og føle at de på en mister en viktig del av livet sitt. Det verste som kan skje noen, er jo å miste noen av sine nærmeste på grunn av løgner, og føle at alt de har bygget opp sammen, har vært bortkastet. Coben spiller på den frykten veldig godt, og bøkene hans handler ofte om familiebånd.

Forfatteren er vanligvis god på å bygge opp mystikk og undring, men syntes begge deler ble noe fraværende i Den fremmede. Man er engasjert og lurer på om Adam vil få sin vanlige hverdag tilbake igjen, og om man får vite hvem denne fremmede er, eller ikke. Man kjeder seg heller ikke, men savnet noe av Cobens intensitet og kreativitet. En god spenningsbok der og da, men Coben kan være mer utspekulert enn dette.

Fra min blogg: I Bokhylla

Roman med spennende tema og fantastisk god nerve

Dette er ikke bare en fascinerende bok hvis du ønsker å lære om Fortsettelseskrigen gjennom øynene til en finsk infanterist, den er også en veldig bra skrevet og vel verdt å lese selv om du er mer interessert konsekvensene av krig enn krigen i seg selv. Den kan leses om hvis du liker militærhistorie og kanskje hvis du ikke liker det og. Jeg er vel nærmest det en kan kalle en pasifist, men historien om soldatene rørte meg, det var interessant å lese om livet deres mens de var i krig.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Disse bøkene er blant mine absolutte fantasy favoritter, sammen med bl.a. Sagaen om Belgarion. Jeg har nettopp lest dem for tredje gang, og det blir nok ikke den siste. Dette er enkle bøker, men med en enorm evne til å fange deg inn i historien. Når jeg av en eller annen grunn sliter med leselysten er det disse to seriene jeg drar frem.

BOKOMTALE: Perleglede av Katrine Lindgjerdet. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Bok med mønstre og masse idéer til perlebilder som man kan lage. Her er bilder til mange anledninger; jul, påske, 17. mai og mange andre hyggelige motiver. Hva med å pynte med et stort perlebilde av f.eks. en pingvin på veggen?

Nå er ungene her i huset store, men da de var små hadde de elsket denne boka. Dagens barn er heldige som får muligheten til å være kreative med denne fine boka.

Les hele omtalen her

Begynnelsen av året er en fin tid å ta igjen det man ikke rakk å lese året før, og Alle fugler små, er en av dem.

Alle fugler små, er skrevet av debutant Hanne Gellein, og har lenge vært på min leseliste siden handlingen er lagt til i Trondheim. Det er en kort bok på bare 319 sider, men den føltes tyngre mens man leste den. Grunnen er at den er noe langdryg, og mye som skjer, føltes ikke helt troverdig. Men hva handler denne boka om?

To kvinner som lever seg inn i jobbene sine
Man følger på en måte to historier. Den ene er om Silje. Hun har vært gjennom noe grusomt og flytter til Trondheim i håp om en fresh start. Hun er patolog, og som ny på jobb får hun god oppfølging av sjefen. Hun brenner for jobben, spesielt da hun må obdusere et barnelik. Da flere barn forsvinner og blir funnet døde, aner hun en sammenheng. Særlig når det gjelder et funn i obduseringene, men hva betyr det? Hjertet hennes blør for disse barna og hun vil ha rettferdighet, men vil noen høre på henne som er ny?

Den andre hovedpersonen er Ingeborg, som sliter både på jobb og i privatlivet. For noen år siden omkom hennes unge datter, og hun vil for alltid bære på sorgen. Siden da har ikke forholdet til hennes mann vært særlig bra, heller. Det hjelper heller ikke at hun er forelsket i en annen. Hun er dommer og jobber for tiden med en vanskelig sak som preger henne mye. Hun føler seg ikke trygg når hun føler seg observert hjemme hos seg selv, og spesielt ikke når hun får en spesiell pakke på jobb. Hun vet ikke om hun bør ta det som et varsel.

Det er morsomt at også Byneset blir nevnt. Et sted jeg kjenner godt til, og det var også festlig å se for seg gatene og bygningene i Trondeim som blir nevnt. Det er lettere å se for seg steder hvor man ofte har vært mens man leser enn andre steder.

Sterke personligheter, men dårlig dømmekraft
Begge kvinnene er sterke personligheter som virker å ha for vane å ha dårlig dømmekraft av og til. Begge er spennende å lese om, men likte best å lese om Silje. En outsider som ikke bryr seg om at hun er det, og som prøver å gjøre sitt beste.

Handlingen tar en mørkere vending enn det man kanskje først forventer. Skulle gjerne ha likt å lese mer om den mørke bakgrunnen deres som man ikke nevne hva det er, for at ingenting skal røpes. Synes at de som drar i snorene i denne handligen får for lite plass, og det hadde vært svært spennende å lese mer om dem. Det blir for lite i en så kort bok. Det hadde vært fint å lese mer om deres bakgrunn. Om deres dystre syn på verden, og hva som gir dem rett til å gjøre det de gjør.

Fint å lese en bok om en by man har vandret mye i, men risikoen er at når en bok handler om en by man kjenner godt til, blir det noe hjemmekoselig over det uansett hvordan handlingen er, og det blir lite troverdig. Kriminelle ting skjer jo i enhver by, men likevel er det vanskelig å forestille seg alt dette i en rolig og nesten søvnig by.

Advarer om at boka kan være vanskelig og sårbar å lese for noen med tanke på unge mennesker som blir utsatt for fare.

Fra min blogg: I Bokhylla

Årene er en handlingsdrevet familiekrønike, som strekker seg over tre generasjoner. Vi hører om alle medlemmene av familien, deres tanker og følelser og deres mulige tanker og følelser, for her utforskes det meste.

Henning Mankells Kvikksand handler ikke bare om kvikksand i bokstavelig forstand, egentlig svært lite om slike sandstrender.
Det handler mer om kvikksand i overført betydning.
Det handler om tanker og følelser han fikk etter å ha fått en alvorlig kreftdiagnose. Det handler om livet og om døden.
Som han selv skriver om de følelsene og tankene, minnene og assosiasjonene i det kapitelet som heter Kvikksand, side 27 til side 37:
"Plutselig var det som om livet smalnet. Denne tidlige morgenen, like over nyttår 2014, da jeg fikk kreftdiagnosen: Det var som om livet krympet. Tankene ble få, et slags ødslig landskap bredte seg inne i hodet.
Kanskje våget jeg ikke å tenke på fremtiden. Den var usikker, et minelagt område. I stedet vendte jeg gang på gang tilbake til barndommen."
Henning Mankell døde i 2015, så selv om han fikk mange cellegiftbehandlinger, uten altfor mange negative bivirkninger, så hjalp det ikke på den aggressive krefttypen han hadde fått.

Interessant.
Ser at den boka du har skrevet om her, er fra 1997.
Jeg fant for noen år sida ei lita bok i en papircontainer, av Herman Bang, tittelen er Excentriske noveller, er på dansk, og er fra 1914.
Har ikke klart å finne den her inne på bokelskere. Ikke mange andre steder heller.
Den er antagelig ikke førsteutgaven, siden Herman Bang levde fra 20.april 1857 – 29.januar 1912.
Jeg syns alltid det er moro å finne slike gamle bøker, noe jeg har gjort flere ganger i løpet av de siste åra. Ser ut som mange bare kaster gamle - og nyere - bøker i papircontaineren, særlig etter dødsfall i familien.
Litt synd at ikke bøker blir bedre tatt vare på i dag, men desto mer interessant for meg som en uforbederlig boksamler å finne ...
Det blir selvsagt for mange bøker i huset, men jeg klarer ikke la være å plukke med meg.

Dette ble for uforståelig for meg

Etter en noe skuffende bok nummer to, er jeg glad for å ha fått meg tredje og siste bok i Hekseknuten trilogien. Det er litt vemodig, for det er en av de bedre trilogiene jeg har lest i det siste, og jeg bryr meg ikke om at jeg ikke er i målgruppa.

Bøkene kan også leses frittstående
Først og fremst vil jeg nevne at selv om bøkene er stemplet som trilogi, er det ikke strengt nødvendig å lese bøkene i kronologisk rekkefølge. Man blir godt kjent med karakterene, og det er nye hendelser i hver bok.

Igjen møter man Sebastian, også kalt Sebbe, og de gode vennene hans, Max og Manda som møtte hverandre i første bok; Gjenferdets stemme, og har vært nære venner siden da. Akkurat som Sebastian, er Max kjendissønn. Faren hans er en typisk skuespiller som har høye tanker om seg selv, og han har tildigere spilt inn film sammen med Sebastians mor. Manda er ingen kjendisdatter, men barneskuespiller, selv om hun hater uttrykket. Hun har også tidligere spilt inn film med Sebastians mor, og nå for tiden er hun med i et teaterstykke som heter Frankensteins monster.

En luring som vil ha leiligheten for seg selv
For tiden er det påskeferie i Svergie, og moren til Sebastian drar bort for å spille inn ny film. Han later som han skal overnatte hos noen andre, men istedet blir han værende i leiligheten helt for seg selv. Det er bare et problem. I det siste har han vært svært redd for mørket og hatt den samme drømmen om igjen. Noe som jager ham. Ting blir ikke bedre da hans gode venn Åke, som er leder av trylleklubben han er medlem i, forsvinner, og Sebastian frykter det verste. Han har oppført seg litt rart i det siste. Kommer han til å få hjelp av Max og Manda og finne ham før det er for sent?

Skyggenes øy er en morsom og av og til en gyselig avslutning på en kreativ og fin skrekktrilogi for unge lesere som kanskje har lyst til å prøve seg på sjangeren, eller som gjerne vil ha mer grøssende lesestoff. Den er ikke spesielt uhyggelig, eller skremmende, men svært underholdende, har noen gyselige partier, god humor, og et godt vennskapsbånd. De stiller opp for hverandre, og de er nære venner til tross for at de egentlig er svært forskjellige.

Dette er en fin og spennende avslutning om redsler, lojalitet og familie. Har virkelig sansen for Rundbergs fortellerstemme, og håper han kommer ut med flere bøker etter denne trilogien.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg har akkurat lest boka. Den var overraskende, ikke forutsigbar i det hele tatt. Slutten var heller ikke som jeg hadde trodd den skulle være. men sånn er jo livet også. Det skjer alltid uventede ting som man ikke er herre over.