Bokelskere.no

Den startet så innmari bra med et stort potensiale. Og så fortsatte den sånn en stund. Men så ble alt bare "meh"

Putter denne boka halvveis i samme landskap som "Night film". Den er godt skrevet, den er spennende og uhyggelig. Man sitter et øyeblikk og lurer på om det er krim eller grøssende fantasy man har ramlet oppi - anbefales for alle som liker litt annerledes krim som ikke handler om den samme, gamle politietterforskeren. Hørt om Slender Man- myten? I say no more. Plukk den opp og les den

Fantastisk uhyggelig og særdeles velskreven. Sjangeren er et sted mellom det postapokalyptiske universet, science fiction og psykologisk thriller. Man må nesten definere den selv, that´s the beauty of it. Mystisk spenning i det mørke og uante. Les den! Herved en ny favoritt for min del

Fin bok - godt skrevet og godt oversatt. Man får med seg en myriade med historier ettersom vi får følge de forskjellige generasjonene med forskjellig vinkling og syn på tilværelsen i, rundt og etter slavehandel. Boken er lettlest, til tider sår, til tider sterk og til tider noe stillestående - men Alt i alt ei god bok og en fin leseopplevelse.

Helt ok - ikke direkte spennende, men passer nok godt for de som liker satirisk krim. En god del humor - litt svart humor og artige hovedpersoner. Men passer nok ikke for hardbarka krimelskere, sjangeren er litt på vippen.

Bare for å meddele, så er denne boka faktisk ment som en novelle - det er bare det at Jojo Moyes ble så stor i Norge, og derfor håver forlaget inn penger på henne hvor enn de kan. I England er denne boka gitt ut som en novelle til veldig ålreit pris, mens den i Norge fremstilles som en roman og ble solgt til blodpris i diverse bokhandlere. Bare man åpner boka ser man jo at de har jukset- store mellomrom mellom linjene, stor skrift og masse plass igjen på sidene.

Som novelle synes jeg ikke denne er dum i det heletatt, men jeg tror ikke folk får det de forventer, og mange føler seg nok snytt. Det er jo sabla trist for Moyes, siden den fra hennes side mest sannsynlig bare var ment som en kort "vente"-lektyre mens hun skriver på bok nr 3 fra serien om Lou. Men selve handlingen og historien syntes jeg var fin, selv om det er langt ifra det beste jeg har lest

En verdig krimbok. Den er ikke fylt med dirrende spenning gjennom hele boka, men midtveis begynner spenningen å ta seg opp. En original historie i det uoriginale landskapet pedofili. Dette temaet begynner for min del å bli litt oppbrukt, men anbefaler denne boka. Las den ut på null komma nix

Tja. Jeg er ikke overbevist. Boka er ikke direkte dårlig, men jeg hadde fra utdraget bakpå boka, tittel og omslag forventet litt mer driv og spenning. Vurderte å legge den fra meg, men den var nå i det minste god nok til å holde på meg til siste slutt. Er ikke den første boka jeg tenker på når folk trenger gode krim/thriller-anbefalinger, men ikke totalt bortkastet tid. Bare en smule tynt for min del

Denne boka overrasket meg. Omslaget og tittelen skriker typisk dame-roman, men den var superfin, lettlest, tidvis sterk og gjennomgående morsom. Kan nesten anbefales for alle aldre. Fin bok om livets vanskeligheter og gleder fortalt på en måte som gjør at man kjenner seg igjen i mange av situasjonene. Selv om handlingen ikke er direkte nyskapende eller bretter seg utover flere steder enn California, er den absolutt ikke kjedelig.

Finnenes mektigste fiende er mismotet, sørgmodigheten, den bunnløse apatien. Tungsinnet svever over dette ulykksalige folket, opp gjennom årtusenene har det lagt alle finner under seg og gjort folkesjelen dyster og alvorlig. Bedrøvelsen har så til de grader festet grepet at mange finner ser døden som eneste mulige redning fra angsten. Svartsinnet er en bitrere fiende enn selve Sovjetunionen.

"Kollektivt selvmord", av Arto Paasilinna.

Jeg var på vei ned trappen i en fem-etasjes leiegård litt øst i byen; jeg hadde besøkt min eldre søster, det hadde ikke vært hyggelig, hun hadde for mange problemer, de fleste av dem innbilte, men det gjør jo ikke saken bedre. Jeg har aldri vært særlig glad i henne, hun har aldri hatt høye nok tanker om meg. Så grunnen til at jeg hadde besøkt henne var at ett av problemene hennes var reelt nok: Hun hadde falt og brukken den venstre hoften.

Fra første novelle "Jeg er ikke sånn, jeg er ikke sånn", i samlingen "Askildsens beste: 18 noveller utvalgt av forfatteren" av Kjell Askildsen.

Ikke det verste jeg har lest, men langt ifra det beste. Ekstremt mange skrivefeil, så den som har oversatt boka har gjort en ekstremt slurvete jobb. Handlingsforløpet er litt hulter til bulter, og jeg får liksom ikke helt følelsen av å lese en krimroman før de siste 50 sidene. Med det sagt leste jeg tross alt hele boka fra perm til perm uten å kjede meg, men skulle kanskje ønske jeg hadde lest den på engelsk. Håper "overvåkeren" er noen hakk bedre.