Bokelskere.no

Race is an evolving social idea that was created to legitimize racial inequality and protect white advantage.

One of the greatest social fears for a white person is being told that something that we have said or done is racially problematic. Yet when someone lets us know that we have just done such a thing, rather than respond with gratitude and relief (after all, now that we are informed, we won't do it again), we often respond with anger and denial.

Folk har alltid hatt forskjellige meninger. Nå har de forskjellige fakta.

Du er ikke genene dine, og du er ikke forfedrene dine. Det meste av avstamningen din har gått tapt og kan aldri finnes igjen. Vi kan fastslå dette med absolutt sikkerhet: Du nedstammer fra en mengde mennesker fra hele verden, fra folk du tror du vet om, og fra enda flere du ikke vet noen ting om. Det er ikke mange av dem du har noen meningsfull genetisk forbindelse til. Slik er biologiens fakta.

Det er klart vi kan vinne over rasismen! Enten vi er hvite eller melaninrike, trenger vi jo ikke å videreføre fordommene vi har fått inn med morsmelka. Vi trenger ikke fortsette å se hvit og melaninrik som motpoler. Vi trenger ikke fortsette å tro på løgnene fra slavetida.

Vi lar IS representere islam på en måte Ku Klux Klan aldri har fått representere kristendommen.

Da karakteren Hermione i 2016 skulle spilles av melaninrike Noma Dumezweni, gikk internett av hengslene. Hvite Harry Potter-fans var rasende, for hvordan skulle de kunne identifisere seg med yndlings-karakteren sin når hun plutselig ikke så ut som dem? Å se forbi hudfarge er altså vanskeligere enn å se forbi at Hermione kan trylle.

Andre mener det er helt unødvendig å lage eller importere nyord - vi har jo så mange fra før! Men de gamle ordene er slavehandlernes ord.

Jeg tenker på Manuelas døtre, og det er vanskelig ikke å bli overveldet av sinne. Men jeg antar at det alltid har vært slik. Jeg antar at det alltid har vært mest beleilig å fremstille nasjoner som systematisk er blitt misbrukt av mektigere nasjoner, som ingenmannsland, som en barbarisk periferi hvis kaos og brunhet truer sivilisert fred. Bare et slikt narrativ kan rettferdiggjøre årtier med skitten krig, politisk inngripen og den alminnelige vrangforestillingen om økonomiske og militære stormakters moralske og kulturelle overlegenhet. Når jeg leser artikler som denne, synes jeg at den påståelige vissheten rundt hva som er rett og galt, godt og dårlig, er komisk. Eller ikke komisk, faktisk litt skremmende. Ikke noe av dette er nytt, selv om jeg nok pleier å forholde meg til mer spiselige versjoner av fremmedfrykt. Jeg vet ikke hva som er verst.

når ein er oppvaksen med vald og sex, den driten der, så skal ein sone heile tida
ein skal forsake djevelen og forsøke å bli god igjen
men det orkar eg ikkje. drive ut djevlar.
eg har betre ting å ta meg til enn å forsøke å bli fin
det interesserer meg ikkje lenger fordi
1) det er så utmattande og kjedeleg
2) det er umuleg

du er nøyen med sminka før vi skal på eit skulearrangement

gløym det

berre gløym det

der er ingen grunn til å vere vennleg mot dei uvennlege

gløym det

det er ingen som har rett til å krevje av deg at du er vennleg mot dei uvennlege

• Du vet, når man ligger i sengen om morgenen, og man vekker hverandre fordi alt er nytt, og man er uvant med hverandres kropper.
• Mhm.
• Men istedenfor å ha sex, går han ut på kjøkkenet for å lage te.

Jeg lo.

• Det skjedde ikke bare én gang. Du forstår at det ikke gikk?
• Ja.