Se nå bare hvor kloke de er...De kan si oss på en prikk hva stjernene består av, sola klarer de å veie på kiloen. Men veie ut brødet til de sultne munnene greier de ikke.
Slik som hjertet ditt slår, skulle gjerne verdens hjerte slå, da ble her godt å være.
Han var foreldreløs så han hadde ikke noe dårlig å slekte på, sa gamle Rasmussen bestandig. Derfor var han så snill og omtenksom.
Lastet ned som lydbok i dag fra ebok.no. Gleder meg til denne!
Jeg er ingen Dostojevskij; men hvis ikke hun har oppført seg som et svin og bør behandles deretter, så vil jeg ikke engang hete Johan.
Selvmord i forbindelse med Alf - man kunne like gjerne tenke seg at en matematisk lærebok ville begå selvmord. -
Jeg har også blitt ferdig med Berge etterhvert. Peter Malm og Nicolai Berge falt mer i smak enn Ine Wang. Jeg følte at det var mye Jan Kjærstad i Peter Malm; musikken, maten, litteraturen, dette estetiske og pedantiske som ligger over skikkelsen og omgivelsene han beveger seg i.
Jeg har så lyst til å lese alle romanene Nicolai Berge får ideer til i boken og er overbevist om at han er uskyldig. Det betyr vel at jeg må lese flere bøker at Kjærstad..Jeg har merket deler av teksten om Berge, men sliter med BookBites på iPad og finner ikke tilbake til passasjene uten å bla én og én side.
Jeg forstår boken som en kommentar til 22. juli-tragedien og hvordan pressen, rettsapparatet, politikere og vi - folket, forholdt oss til hendelsene og etterspillet. Selv nå under Korona-krisen ser vi mange av de samme mekanismene. Avisene hauser opp ting for å selge og få klikk. Politikerne forsøker å vinne velgere. Folket vil være de flinkeste i verden og iallfall bedre enn svenskene. Kanskje må det være sånn at det alltid finnes et vi og et dem - og at vi er best!
Uff, dette går trått. Utganspunktet for historien er spennende, språket er godt, men du verden så kjedelig dette er. Jeg er på side 68 av 448 på lesebrett/bookbites og det blir mer og mer skumlesing. Ine Wang karakteren engasjerer meg svært lite. Håper det tar seg opp!
Jeg har lånt «Kraften» på BookBites og leser den nå uansett :)
NÅR DAGEN
Når dagen til skyming skifter
eg høyrer ein lystig song.
Eg les mine eigne skrifter
og veit eg har levd ein gong.
Når dagen til skyming skifter,
eg høyrer ein vemodssong.
Eg les mine eigne skrifter
og veit eg skal døy ein gong.
Fikk ikke lenken over til å fungere. Tre vegar til havet
God bedring og takk for jobben du har gjort så langt.
Jeg har lest (hørt) hele og har lite å tilføye kommentarene som allerede har kommet. Språket var helt greit å følge på lydbok. Jeg er også ferdig med Ragnhild og er i gang med Siste leveåret. Det er stor litteratur dette og jeg er så glad for at dere deler deres tanker og funderinger. Selv er jeg stille for tiden og bruker mye krefter på å komme meg etter en større operasjon. Håper å komme sterkere tilbake og at det er i orden at jeg leker spøkelse en stund til :)
Det blir lydbok på meg denne gangen.
Jeg vil fortsatt være med!
Takk for alt arbeidet du legger i lesesirkelen. Synd det ble ekstraomgang. Jeg klarer ikke å opparbeide meg lyst til å lese noen av finalistene og kommer derfor ikke til å stemme.
Det er vel greit å lese dem iden rekkefølgen de ble skrevet? Søk på Jules Verne bibliografi så får du greie oversikter.
Jeg leser Papa Hemingway for tiden og koser meg med at så mange kjente skikkelser dukker opp - han hadde litt av en bekjentskapskrets! Jeg har fortsatt et par uleste bøker av Hemingway i hylla og det er vel naturlig å lese dem etter at jeg er ferdig med biografien. Men så ser jeg at Steinar Sæter synes William Faulkner er bedre. Jeg skammer meg fortsatt litt fordi jeg avbrøt Absalom, Absalom! fordi jeg synes den var så forferdelig tung å lese. Det aller helligste ligger også på lur og jeg kan kanskje forsøke meg på den?
Etter å ha sett Romeo og Julie på teater har jeg tatt Shakespeare-pause. Johan Falkbergets Plogjernet ligger klar på nattbordet og jeg er spent på hvordan det går med An-Magritt og de andre. På øret er jeg på slutten av Yrsa Sigurdsdottirs Det tredje tegnet og synes det er helt grei krim. Jeg tror neste lydbok blir første bok i Sagaen fra Valhall, en action-saga om vikingtidens dronninger. Jeg forsøker å sette meg i eventyrmodus og håper å bli positivt overasket.
Boken er ferdig lest.
Ikke uvanlig, så sliter jeg med å være enig med flertallet. Jeg har forsøkt å få boken kjedelig, men klarer det ikke. Jeg synes historien om rebellen er god og likte både historiske fakta, geografi og handling. Nå har jeg en forkjærlighet for bøker om mennesker som gjør, fremfor bøker om mennesker som tenker og føler. Jeg foretrekker vel egentlig at det er jeg som skal gjøre det, basert på handlingen.
Det kan hende jeg har en vel livlig fantasi, men jeg synes det blir laget et godt bilde av Rasmus. En stor og sterk mann som får lære mye, som får sett seg om i verden og som evner å skape verdier. Denne mannen sparker oppover, både på foreldre, godseier og fut, men har et stort hjerte for de svake og alltid noen slanter eller en matbit til overs for de trengende. Som far og fosterfar viderefører han sine kunnskaper. Som nabo og sambygding sprer han av sin visdom. Han viser også noen mindre gode menneskelige trekk ved å bli for engasjert og høyrøstet, ikke klare å begrense inntaket av brennevin og havne til køys med andre enn kona.
For meg har boken vært lærerik. Mine kunnskaper om inndriving av skatter på 1600-tallet var minimale. Jeg har derfor hatt stort utbytte av å lese om det. I tillegg har jeg lest om alle øyene på Møre, da jeg kjenner folk som har bodd og bor der eller som har navnet sitt derfra. Jeg har også googlet en del historiske navn, sett på bilder og kart og hatt det svært så hyggelig.
Jeg har altså ikke klart å kjede meg. Underveis har jeg fått mange levende bilder i hodet. For eksempel setningen: ”Vendeli vert trilla på ei kjerre til lyskona på Røsok.” Jeg ser for meg en liten, sped kjerring, forkrøplet av gikt, full av syner, lallende og litt smådrita bak på ei kjerre i ulendt terreng mot kveldshimmelen. Den som kunne tegne dette bildet! Jeg får assosiasjoner til amerikanske Hillbillys.
Ganske tidlig i boken begynte jeg å fundere over om uttrykket "Sunnmøringene er gjerrige" kunne stamme fra den tiden de nektet å betale skatt? Det ble på ingen måte bekreftet, så da har det vel oppstått senere.
Takk for følget denne gangen også! Så kan vi jo håpe at jeg klarer å gå i takt neste gang ☺