Som et apropos til at Jan Thomas har fått slippe til på TV igjen; "Til tross for at Pulkherija Aleksandrovna allerede var treogførti år gammel, hadde ansiktet hennes ennå bevart restene av fordums skjønnhet, og i tillegg kom at hun virket meget yngre enn hun var, slik det nesten alltid er tilfellet med kvinner som har bevart sinnets klarhet, mottageligheten for nye, friske inntrykk, og hjertets rene og ærlige varme helt opp i alderdommen. I prantes bemerket, er det å bevare alt dette det eneste middel til ikke å miste sin skjønnhet selv i alderdommen." Da håper jeg på et klart sinn og et rent hjerte uten Jan Thomas i resten av min alderdom!
Forsøker å få tak i Aleksandr Nikolajevitsj Radisjtsjev "Reise fra St. Petersburg til Moskva". (Han drakk svovelsyre!) Denne hører muligens hjemme på din liste.
Selv sitter du jo på dine prinsipper som på en springfjærmadrass, du kan ikke bevege deg efter din egen fri vilje..
Dei går gjennom korridorane med stille skrik i auga.
Det er en lengsel etter nærhet, sammensmelting og blanding som innebærer både at man ettertrykkelig krysser en grense og at man blir ett med det utvalgte objekt. Hanndyr av Laura Zigman
Et skarpt intellekt er sannelig en overvurdert følgesvenn.
Stakkars faen, han lyktes ikke engang med å være hovedpersonen i sin egen begravelse.
På det utviklingstrin, hvor menneskeheden står, har flertallet altid uret. Derfor er demokratiet selvtilintetgørende, fordi det identificerer magt, flertal, med ret. Man kan heller ikke sige, at midretallet altid har ret. Men man kan stille det således op: flertallet har altid uret, mindretallet har dog en chance for at have ret og må naturnødvendig være ret og sandhet nærmere end flertallet.
Jeg krøp ned hos henne så smidig som et esel som går på skøyter for første gang. Det var en ganske smal seng, iallfall hvis man var to, og når vi lå sånn på siden, var vi nødt til å ligge som to religiøse bandykøller for ikke å komme nær hverandre.
Jeg stormet tilbake til min egen kropp og holdt på å besvime.
De takker sin skaper for Hitler, for hadde ikke han gitt seg til å marsjere over hele Europa, ville mannfolka i Irland fremdeles stått ha der hjemme og klødd seg i ræva i køen til arbeidsformidlinga.
Ordene har ingen geografi, husk det. Finner du dem ikke i Kumla, kommer du ikke til å finne dem på Montmartre eller Ulan Bator heller.
Onkel William ser helt vanlig ut, mer eller mindre. Som en svart-hvitt asparges med sløyfe.
Man skal jo gjøre noe mens man venter på døden, som onkel Gunwald i Säffle konstanterte da han ble tatt for nasking den dagen han gikk av med pensjon.
I den tilfredse tankens stillhet hviler en vakker stund av takknemlighet.
Dette er først og fremst en bok fyllt med sarte malerier i vakre farger. Dernest er boken beriket med kunstnerens egne ord om jeg'ets utvikling, bevissthet og energiopptak. Boken kan kjøpes hos evas ramme og tegnesenter, www.evasart.no epost:eva@evasart.no tlf 6381 8212
Jeg har kommet til kapittel 4 nå og så langt er det god lesning. Det var nok bare en pause som skulle til!
Jeg har hatt Hamsunpause en stund nå og er i gang med Siesta og koser meg med den (er halvveis), Victoria blir neste.
...nå har jeg iallefall ikke lyst til å lese Victoria! Kan du anbefale en Hamsun roman?
Takk for tipset! Bjørneboes "Bestialitetens historie" kommer nå på ønskelisten.