Hun var gammel nok til å være Odysseus' amme....
Ikke øl i en sådan stund. Gi meg fløyten.
Hjalmar Ekdal
Jeg har ikke DQ ferie og gleder meg til fortsettelsen av historien om maurerinnen og krigsfangen. Jeg klarer ikke å hisse meg opp over kvinnesynet eller det evinnelige "sønn av en hore" selvom det skurrer litt. Det er stort sett de vakre jomfruene som får gjennomgå og de kan jo alltids dåne hvis det blir for mye, men jeg må innrømme at passasjene med kjærlighetserklæringer blir lest temmelig overfladisk. Håper på en bolk med mindre kjærlighet og mer action!
Alt i Grekenland er innviklet, må gudene tilgi oss.
Boken er fra 1981, handlingen fra 1944 og setningen er minst like aktuell i 2011.
Ja, nå er jeg endelig ferdig med bok nr 2 og er enig med deg Linda. Jeg har kjempet meg gjennom en ulidelig lang og ubegivenhetsrik fødsel, og skiftet bleier til det kjedsommelige. Det toppet seg da det inngående ble beskrevet hvordan maten ble stablet på gaffelen for deretter å bli ført inn i munnen. Da hadde jeg virkelig behov for å skrike høyt!
Ved siden av følelsen av å drukne i intetsigende detaljer, tok jeg meg selv i stadig å tenke at forfatteren tror at jeg som leser er komplett idiot, absolutt alt blir forklart og analysert i hjel. Jeg blir litt fornærmet over dette og derfor er det vanskelig å innrømme at det innimellom finnes betraktninger og beskrivelser som jeg oppfatter som stor litteratur. Språket flyter lett og godt, evnen til å fortelle er enorm, men så var det innholdet da...
Moby Dick av Herman Melville. Ramsalt, humoristisk, informativ, skildrende, dramatisk.
Jeg har gitt opp nattbordet og stabler på gulvet i passende høyder. Det er 41 bøker i stablene akkurat nå. De er disse bøkene som ligger først i lesekøen. Jeg leser for tiden 2 forskjellige oversettelser av Don Quijote av Servantes, et par bind av Ibsens samlede verker samt Klokken i Makedonia av Knud H. Thomsen. På iPoden lytter jeg til Folket på Innhaug av Anne Karin Elstad.
"På det utviklingstrin, hvor menneskeheden står, har flertallet altid uret. Derfor er demokratiet selvtilintetgørende, fordi det identificerer magt, flertal, med ret. Man kan heller ikke sige, at midretallet altid har ret. Men man kan stille det således op: flertallet har altid uret, mindretallet har dog en chance for at have ret og må naturnødvendig være ret og sandhet nærmere end flertallet." Eli Wamberg 1906-1980 (Han arbeidet med bøker hele livet og hadde antakelig lest sin Ibsen!)
Jeg har såvidt startet. Har lest akt 1 og beundrer virkelig Ibsens evne til å plassere informasjon i tilsynelatende dagligdagse samtaler, sladderen til tjenerskapet især. Herlig!
Jeg skriver ikke noe om handlingen i påvente av referat fra Hedvig.
Jeg storkoste meg med dialogene i boken. Min versjon er oversatt til norsk, men overklasseengelsken skinner tydelig igjennom :"Det var fordømt synd" "det vil bli en forbannet fin fiesta" "forferdelig hyggelig av Dem å spørre meg" "Vi har hatt det forbannet hyggelig, Harris" Jeg har en forkjærlighet for denne perioden med sine frigjorte kvinner, munnstykker, mengder av Champagne og ikke minst Charleston. Det er noe frekt og frigjørende ved å danse på bordet mellom to verdenskriger. Og spiller det noen rolle? Solen går sin gang uansett hva vi fyller våre dager med her på jorden...Skål!
Det er vanskelig å være sterk om dagen, men om natten er det verre.
Jeg synes også at novellen som hos meg heter ”Den nysgjerrige dumrian” ble litt lang. Igjen møter vi en viljeløs dame som etter å ha blitt utsatt for litt kurtise ikke kan annet enn å løfte på skjørtet. Det er i det hele tatt mye snakk om dyd og dyder, men i praksis viser både jomfruer og riddere svært menneskelige takter. Det samme kan sies om barberer og prest. Her er ingen ærlige, alle lyver, bedrar eller er utro. Kan dette være en roman om dobbeltmoral? Det ser iallfall ut til å være langt mellom liv og lære hos de fleste aktørene i dette dramaet.
Forsøk: reveenka@ues.no
Har akkurat avsluttet Herman Melvilles "Moby-Dick", en bok som må leses, da enhver beskrivelse av den vil virke fattigslig i forhold til innholdet. Jeg hadde tenkt å fortsette i det våte element med Ernest Hemingways "Den gamle mannen og havet", men ombestemte meg og fant frem "Og solen går sin gang" isteden. Det skal uansett bli godt med en bok på under 200 sider!
Jammen var det godt at jeg satt sjøbein tidlig i denne boken. Jeg ble kastet hit og dit, fra forelesningssal via teateret til ramsalt virkelighet ombord Pequod, fram og tilbake gikk det og for en reise! Hvorfor har jeg ikke lest denne perlen tidligere? En ting er sikkert, den skal leses igjen. Jeg roper som Akab: ”Ser dere ham?”
Skuta var topptung som en middagsløs student med hodet fullt av Aristoteles.
Han var en ren håndverker; om han noen gang hadde hatt en hjerne, måtte den på et tidlig tidspunkt ha sivet ut i musklene i fingrene hans.
...selv om denne herren opprinnelig hadde harpunert damen, og en gang hadde hatt henne fast og bare på grunn av den store belastningen av hennes ustyrlige løsaktighet hadde forlatt henne, så hadde han nå engang forlatt henne, slik at hun ble en løsfisk, og da en senere herre derfor harpunerte henne på nytt, ble damen dermed den senere herrens eiendom, med samt de harpuner som måtte sitte i henne.
"Queequeg ikke bry seg om hvem gud lagde han hai"...."om det være fijigud eller nantucketgud, men gud som lagde hai må være fordømt indianer."
Sannelilg sier jeg deg, det skal gå den fijivillmann tåleligere som har saltet ned en mager misjonær i kjelleren til hungersnøden som kommer, jeg sier, det skal gå den forutseende fijivillmann tåleligere på dommens dag enn deg, du siviliserte og opplyste gourmand, som nagler gjess til marken og delikaterer deg med deres oppsvulmede lever i din paté-de-foie-gras.