Jeg kom meg gjennom romanen til slutt, uten at den fenget på noe vis. Språket er jo godt, men ellers var det kjedelig lesing.
Vær stille nå, så jeg kan høre når stillheten kommer.
Den kan være her når som helst.
Jeg likte "De usynlige" veldig godt, men min kystfavoritt så langt er Bojers Den siste viking.
Jeg var faktisk ikke klar over at kystkulturen ble sett på som uverdig for nasjonalfølelsen. Fiske har jo betydd betydelig mer for landet enn noen innlandsgårder. Jeg har jo vært på Bygdøy flere ganger, men ikke savnet naustene. Det burde jeg ha gjort!
Det var legene og deres samtidige som mente dette, ikke Bjørn Godøy.
Må få komme med et favoritt-dikt av W.H. Auden her, dere kjenner det kanskje fra "4 bryllup og en gravferd"?
Stop all the clocks, cut off the telephone,
Prevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum
Bring out the coffin, let the mourners come.
Let aeroplanes circle moaning overhead
Scribbling on the sky the message He Is Dead,
Put crepe bows round the white necks of the public doves,
Let the traffic policemen wear black cotton gloves.
He was my North, my South, my East and West,
My working week and my Sunday rest,
My noon, my midnight, my talk, my song;
I thought that love would last for ever: I was wrong.
The stars are not wanted now: put out every one;
Pack up the moon and dismantle the sun;
Pour away the ocean and sweep up the wood.
For nothing now can ever come to any good.
Legestandens harde syn på vestlendinger bidrar til å forklare hvorfor kystkultur aldri har stått sentralt i dyrkingen av det norske. Da Norsk folkemuseum og Maihaugen ble etablert for å vise frem norsk kultur, falt det seg naturlig å fylle friluftsområdene med stabbur, ikke naust. De kondisjonerte menneskene som utgjorde publikum, ville ha noe de kunne identifisere seg med. Det ville ha vært absurd å invitere dem inn i omgivelsene som i over hundre år hadde vært stemplet som regelrett sykdomsfremkallende. Ingen nasjonalistisk innstilt nordmann drømte om å ligne på en lutrygget, sløv og gusten fiskerbonde.
Jeg må innrømme at jeg bare er halvveis i boka. Jeg savner også sårt noen avsnitt og mer luft på sidene. Min ekstra-pappa har alltid hevdet at pausene i musikken er like viktige som tonene. Det må da også gjelde i litteraturen? Å lese denne boken blir litt som å møte på en person som snakker både på innpust og utpust.
Det ser ut til at mere har blitt tillatt igjen.
http://riksmalsforbundet.no/qa_faqs/er-bade-mer-og-mere-korrekte-skrivemater-hva-er-opphavet/
Jeg er godt i gang med Ti tusen skygger av Bjørn Godøy, den omhandler historien om spedalskheten i Norge. Selvom dette er "bare historie", er det fortalt på en svært levende måte og boken er vanskelig å legge fra seg.
Jeg har også så vidt begynt på Kjærlighet i koleraens tid og begynner å komme inn i miljøet. Det hadde egentlig vært greit med noen illustrasjoner!
Foucaults pendel av Umerto Eco har måttet vike plassen for spedalskhet og kolera et par dager. Denne mursteinen av en bok er litt tung å komme i gang med, men jeg gir ikke opp, den skal jo være bra.
Når jeg leker husmor hører jeg på Bunnfall av Jørn Lier Horst og det er helt greit, med kjente skikkelser og omgivelser, men det er heller ikke noe mer enn det.
Jeg vokste opp på 70-tallet med bare pedagogisk riktige bøker, husker ikke noen av dem! Ett unntak er Silkesvarten av Anna Sewell, det var mye snørr og tårer. Det jeg burde ha lest var Astrid Lindgren og Roald Dahl. I dag ville jeg også ha lest Harry Potter-serien og Doktor Proktor-bøkene av Nesbø.
Mesteren og Margarita er nok den eneste boken jeg leste i 2014, som jeg har lyst til å lese en gang til. Leste ca 100 bøker og ga flere 6'ere, blant annet til 1984, Middlemarch, Stoner og Hakawati, men Mesteren og Margarita skiller seg ut og er favoritt 2014.
Gleder meg! Boken er reservert på biblioteket.
Mitt lokale bibliotek i Rælingen feirer dagen med purreamnesti - de sletter purregebyret til alle som kommer innom for å låne eller levere!
Jeg tror jeg gjør som Hilda, noen gode oster og en god bok!
I tillegg til Ibsen, ville jeg hatt Bjørnson, Kielland og Lie - og dersom det finnes; Dostojevskij.
Vi stemmer vel ikke før i morgen eller enda senere?
Jammen er det godt at vi kan reise i bøkenes verden, vi som stort sett holder til innenfor hjemmets lune vegger. Jeg har akkurat reist tilbake til California og besøker Monterey, Salinas og Carmel. Tankene går til nedlagte hermetikkfabrikker og fyllefanter i John Steibecks bøker, mens det jeg leser i stor grad handler om internett og livet der. Jeg har endelig fått tak i en Jeffery Deaver bok og er litt skuffet. Jeg savner "grøss og gru stemningen" fra Knokkelssmleren og mystikken fra Den forsvunne mann. Har bøkene hans blitt dårligere eller har jeg blitt for gammel? Det var egentlig mer spennende å lese Odysseen!
Jeg pleier å scanne inn boken eller laste ned bilde av boken fra nettet. Så er det bare å følge instruksjonen. Bare husk hvor du har lagret bildet på din data.
Fløttjevels bok kap 3, vers 11 (bridlene til bestefar)
nå eg prøve bridlene
bestefar sovna ifrå
bler verdo ukjennele
skeive og utydele
håvet svive
og kvalmen sprengje
ein ska kje le
tå sånne bridler
det e gjedna kje glaso
det e gjedna kje auene helle
det e gjedna verdo
som trenge skiftast ut
Ingvar Moe
Har skutt i noen år og kan bekrefte at det blir mer bly og kruttslam på hånden som holder pistolen jo høyere kaliber det er. Ellers kan man rett og slett bruke hansker, noe som er ganske vanlig i litteraturen, så jeg tror nok de fleste forfattere har fått det med seg.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/politiet-sjekker-kruttslam/a/36416/