Nå faller jeg sammen bare en av elevene kaller meg "jævla merr" enda jeg burde være vant til det
Til forskjell fra Oscar Wiig som var snekker, kom far ofte tidlig hjem til middag, et par dager i uka var han til og med ferdig med skoledagen lenge før meg. Lærere jobber jo ikke som vanlig folk
Gulli har lært meg et og annet. Det er visse ting man ikke skal spørre om, for eksempel fremtidsplaner. Unge mennesker har så lett for å bli aggressive.
Var det ikke for fortiden, var alderdommen intet problem
Til denne dagen har lærerne trodd at de er uerstattelige.Det som holder dem oppe er illusjonen om at elevene setter pris på dem.
En veldig grundig og nyttig liste! Gleder meg til å ta fatt på mange av disse bøkene.
Barn kan være grusomme, det vet jeg, men i motsetning til voksne er de ærlige.
Man har latt meg fortelle at man til og med kan få kjøpt lappete, ja endog sundrevete bukser i forretningene. De er visst de dyreste, likevel våger noen å påstå at verden går fremover.
Har ikke lest den enda ;)
Diverse bøker som handlar om psykiatri, psykisk helse og liknande.
Det er egentlig for lite krig på fjernsynet. Strengt tatt burde vi ikke skånes på noe vis. På fjernsynet burde det ikke være noe annet enn krig og nød og elendighet. Hele dagen. I alle kanaler. Kanskje virkeligheten endelig ville gå opp for folk.
Herlig, unik og spesiell bok. Fikk veldig lyst til å lese flere av J. Austen, hun var fantastisk flink til å skrive!
Velskrevet, fengslende og god historie. Jeg liker så godt når jeg kan synke ned i en stol, skru av hjernen og bare forsvinne inn i Game of Thrones-verdenen. Herlig! Ser frem til neste bok.
(Denne boka hadde et helt fantastisk språk, så jeg anbefaler den virkelig til unge, håpefulle skribenter som, tja, trenger litt større ordforråd etc. Skjønner? Boken er som et enormt, fargerikt univers. George R.R. Martin er strålende talentfull!)
Jeg har hørt at dersom man smiler uten at noen er til stede, er man lykkelig. Hvilken artigfrans var det egentlig som sa det?
Fantastisk! For meg er dette den beste av Jarle Klepp bøkene. Det at han nå tar et oppgjør med barndommen sin,derunder farens grove alkoholmisbruk og volden mot moren, og endelig kan slippe taket på alt hatet, skuffelsen og motviljen som har bodd i ham i alle disse årene og endelig kjenne på sorgen, sterkt var det. Synes boka tok slutt altfor fort, men den siste setningen, hvor datteren hans Åshild står ved farfarens gravsten, var virkelig et fint punktum for disse bøkene, og jeg må innrømme at tårene kom med denne: "Nå må du trøste pappa, sa hun".
Og hva er kjærligheten pappa? Det er den som får deg til å puste, kjære deg.
Det var den type morgenstemning vi hadde på nyttårsaften. Det føltes befriende. Det er så sjelden familielivet er sånn. Det er så altfor sjelden det er sånn, smått og tullete og vimsete og enkelt, men du all verden så herlig det er når det skjer.
Var det disse trekkene pappa så i meg den gang jeg var et barn, var det disse trekkene som gjorde at han aldri tok meg så hardt som han tok de andre, kan man si det sånn at han i meg gjenfant det han respekterte og fryktet hos sin egen far, og det han en gagn hadde forelsket seg i hos mamma?
Er det 4 bøker?! Whoa, det visste jeg ikke. Skal sjekke ut! :) Er "Silence" bra? (Hvis noen misforstod kommentaren, må jeg bare så det sagt: jeg SLUKTE boka...seriøst, føler meg som en fjortis-aktig drugaddict når jeg leser sånne typer bøker, selv om "litteraturen" i seg selv ikke imponerer meg. Er noe med det...hahahah)
It's like when you are excited about a girl and you see a couple holding hands, and you feel so happy for them. And other times you see the same couple, and they make you so mad. And all you want is to always feel happy for them because you know that if you do, then it means that you're happy too.