Lærerne gikk som de gikk igjen. En vissen, grinet flokk som gjennom årene utviklet hver sin særhet til karikatur; fordi deres ensomme liv var å sitte på kateteret og strø støv på en ungdom de ikke forstod
Far min drog av meg den blå trusa og tok til å slå
Eg beit heilt til eg ikkje greidde å tenke på noko anna enn at det gjorde vondt
Nydelig! Denne likte jeg så godt. Om når det er tidevann i tårekanalene og vondt i tallene. Gjenkjennelig og sår, men også varm og morsom.
Flott og velformulert ungdomsbok som setter kjønn og identitet i et viktig perspektiv.
Da Jonas kom hjem fra skolen, alt på den første skoledagen, spurte moren hva han hadde lært. Jonas tenkte seg om. Jeg har lært å sitta stille, svarte han.
Overlærer Jochumsen sto på hovedtrappen og så utover skolegården. Skjønt han sto like meget og hørte. Han følte bruset, hørte at det steg og sank, skilte ut enkelte stemmer og kjente igjen en strøm av ansikter. De var blitt så merkelig store i løpet av sommerferien. Men for ordens skyld var det best å late som om han ikke så noen av dem. Det steg dem til hodet, hvis de ble altfor tydelig gjenkjent.
Og selv om jeg skulle ha gjort det, sluttet å kjøre bil, ville det ikke ha forandret på noe, hverken den stigende temperaturen i verden eller de døde dyrene i veibanen. Det er en arvesynd, den tilhører alle, og kan bare oppheves av alle.
"Selv jeg vet at mamma ikke er verdens beste, men jeg tror hun trenger å høre det. Og jeg har bare én mamma, og hun kan vel få lov til å være den beste noen ganger, hun også."
En bok som traff meg midt i hjertet fra første til siste stund. Gripende, troverdig og utrolig vakkert om en gutt som, vel, klarer seg med det han har: Og det han har er et talent og et utrolig pågangsmot.
Neda Alaei som svar til Caroline H Heitmann :
14:14, 27. mars 2016 Diskusjon: Neda Alaei om Fordi jeg elsker deg av Helene Uri av Helene Uri
Ja, helt klart! Jeg prøvde å forestille meg hvordan jeg hadde opplevd boka om jeg var ungdom eller tenåring i samme aldersgruppe - like sterkt, vil jeg tro. Og skulle ønske jeg leste noe sånt da jeg var i den alderen.
-Men Anna, her er luft nok! Hørte hun bak avisen.
-Hva hjelper det når jeg holder på å bli kvalt, sa hun
En utrolig sterk ungdomsroman om et viktig og vondt tema. Vanskelig å legge fra seg, men samtidig hjerteskjærende å lese. Ikke all kjærlighet er verdt å strekke seg uendelig for.
Jeg er nybegynner på historiske romaner, men WOW dette var fascinerende og underholdende lesning. Gleder meg tl å fortsette med "Bring up the bodies".
Anbefales på det varmeste!
Hannas hånd lå på teppet. Blå med et stort, åpent sår.
-Korsen ble handa di slik?
-Han har gode reisesko. Jernbeslag.
"(...) og dette er ikke en motsetning til kjærligheten, men heller ikke nøyaktig det samme, og kanskje er det ikke positivt, men jeg tror ikke det er utelukkende negativt heller."
Så mange ord, så mye jeg ikke skjønte, men jeg skjønte kjærligheten.
Men de som svever i den villfarelse at en kvinnes gråt er det samme som overgivelse, vet lite om kvinner
Svigerdøtre var aldri slik en først så dem. Men det var jo ikke svigermødre heller
Det hadde alltid vært slik at alle, unntatt pappa, ble alvorlige og rare når hun spurte etter farmor. Derfor visste hun bare det pappa hadde fortalt. Og han snakket om farmor som om hun skulle være en av de syke som han ikke så mere fordi de var blitt friske: Høy. Mørkt hår. Sa ikke så mye. Flink til å seile, regne og ri. Og til å spille cello. Pappa husket ikke så mye annet. Jo, at hun kunne bli så sint at alt ble kaldt.
Han strøk hånden gjennom håret. En bevegelse han hatet ved seg selv, men ikke kunne stoppe fordi han ikke var klar over den før den var gjort.
Emiliesk siterer Ut og stjæle hester av Per Petterson
11:15, 21. februar 2016 Ingen har det som favoritt.
Vi kom aldri til å gå sammen på den måten igjen. Da vi kom hjem til Oslo, falt hun tilbake i sin egen tyngde og forble den samme for resten av livet.
Sist sett
