Bokelskere.no

Grafiske romaner er bare en av flere tegneseriesjangre, så jeg kan ikke skjønne hvorfor man skal skille mellom disse to. Det kan være greit å presisere hvorvidt man mener grafiske romaner eller striper, men å skulle skille mellom grafiske romaner og tegneserier for øvrig, tror jeg kun vil styrke folks fordommer om at tegneserier er noe uintelligent, lavkulturelt og verdiløst.

To Kill a Mockingbird av Harper Lee burde kanskje nevnes, og om du ikke har noe imot å lese drama, kan du jo sjekke ut Twelve Angry Men. Sistnevnte foregår riktignok på juryrommet og ikke i rettssalen.

Wikipedia har også en oversikt over såkalte "legal thrillers".

Nesten, det er 451. :)

Jeg blir student nå til høsten, men noen planer utover det har jeg egentlig ikke enda.

Jeg synes det er veldig vanskelig å svare på slike spørsmål, kanskje særlig fordi smaken min fremdeles er i utvikling, så jeg ender gjerne opp med å mumle et eller annet om at jeg leser en del fantasy, sci-fi og tegneserier, og kanskje jeg nevner et par-tre forfattere jeg liker spesielt godt.

Hah, det stemmer faktisk. Wikipedia sier følgende:

The title is from the lyrics to the Jefferson Airplane song "White Rabbit". Grace Slick wrote the song based on perceived drug references in the classic novel Alice In Wonderland. (On July 14 [page 36 of the 2006 edition], the writer says she "feel[s] like Alice in Wonderland" and "maybe Lewis G. Caroll [sic] was on drugs too.")

To låter som har blitt inspirert av litterære verker, og som jeg liker svært godt:

Jefferson Airplane - White Rabbit

One pill makes you larger
And one pill makes you small
And the ones that mother gives you
Don't do anything at all

Go ask Alice
When she's ten feet tall

And if you go chasing rabbits
And you know you're going to fall
Tell them a hookah smoking caterpillar
Has given you the call

Call Alice
When she was just small

When the men on the chessboard
Get up and tell you where to go
And you've just had some kind of mushroom
And your mind is moving low

Go ask Alice
I think she'll know

When logic and proportion
Have fallen sloppy dead
And the White Knight is talking backwards
And the Red Queen's "off with her head!"

Remember what the dormouse said:
"Feed your head, feed your head"

The Cure - Killing An Arab

Standing on a beach
With a gun in my hand
Staring at the sea
Staring at the sand
Staring down the barrel
At the arab on the ground
See his open mouth
But hear no sound

I'm alive
I'm dead
I'm the stranger
Killing an arab

I can turn and walk away
Or I can fire the gun
Staring at the sky
Staring at the sun
Whichever I choose
It amounts to the same

Absolutely nothing

I'm alive
I'm dead
I'm the stranger
Killing an arab

Feel the steel butt jump
Smooth in my hand
Staring at the sea
Staring at the sand
Staring at myself
Reflected in the eyes of
The dead man on the beach

The dead man
On the beach

I'm alive
I'm dead
I'm the stranger
Killing an arab

Det er kanskje noe man bør lese i sammenheng for å forstå helt hva forfatteren mener? Ikke veit jeg.

http://no.wikipedia.org/wiki/Ayatollah

http://en.wikipedia.org/wiki/Ayatollah

Jeg har ikke sett programmet så aner ikke, men wikipedia sier følgende:

Ole-Martin Ihle har uttalt at planen i utangspunktet var å lage et TV-program om biologi i forbindelse med Darwin-året, men Steven Pinkers kontroversielle bestselger The Blank Slate inspirerte de to programskaperne til «å gå litt dypere inn i det biologiske fundamentet for forskjellen mellom mennesker.»

Jeg liker disse to:

• Steven Pinker - How the Mind Works
• Oliver Sacks - The Man Who Mistook His Wife For A Hat

Heh, det var altså bare én bok, men den samlet flere av Stevensons verker i ett. Ikke at venninnen min er noe mindre fin av den grunn. :)

Er ikke utdatert feil ord? Hamsuns språk er fra en annen tid, og vil naturligvis virke svært gammelmodig, kanskje til og med fremmed for moderne lesere, men skal man av den grunn si at det er utdatert? Visst er "utdatert" et ord med mange synonymer, men har det ikke flest negative konnotasjoner? Jeg synes utvilsomt at Hamsuns språk virker arkaisk, men virker det mosegrodd, uaktuelt, ubrukelig, ugyldig eller ute av kraft? Nei, det synes jeg definitivt ikke. Når du skriver at det er utdatert, synes jeg du får det til å virke som om språket hans ikke er relevant for moderne lesere, og jeg håper og tror jo at det slett ikke er det du mener.

Selvsagt er det ikke noe galt med provoserende innlegg, men når man skriver slike må man regne med at folk kan komme til å reagere.

Jeg tolker cathys svar på samme måte som AnjaE og Rose-Marie ser ut til å gjøre. Det vil si som en ironisk spissformulering, som er formulert som den er nettopp for å provosere.

Sett ned på av "sånne som deg"? Var det ikke sånn at det er disse grusomme forståsegpåerne som er hovne og nedlatende? Altså, det må kunne gå an å diskutere finlitteratur vs populærlitteratur uten å begynne med personangrep, og som trådstarter burde du kanskje se at du selv formulerer deg på en måte som kan virke provoserende.

• Madeleine L'Engle - A Wrinkle in Time
• Mark Twain - A Connecticut Yankee in King Arthur's Court
• Douglas Adams - The Hitchhiker's Guide to the Galaxy (alle bøkene)

Jeg er nesten litt overrasket over at ingen har nevnt Harry Potter and the Prisoner of Azkaban. Veldig relevant er den ikke, men den inneholder jo faktisk noe tidsreising.

Jeg har så vidt kommet over tittelen før, men den er ikke noe jeg kjenner særlig godt til. Kanskje en bra anledning til å lese et eller annet av Undset også, for det bør man vel gjøre i løpet av livet. Godt tips!

Kanskje er det uvanlig å interessere seg for slikt, men når man har en lidenskap for fantastisk litteratur, kan man vel lure på hvordan det går an å ikke interessere seg for det. Når man har vokst opp med bøker av folk som Tolkien og C. S. Lewis, er det vel naturlig at man etter hvert blir mer eller mindre nysgerrig på ting som klassisk mytologi og middelalderlitteratur.

Joseph Bédiers versjon av Tristan og Isolde var jeg ikke oppmerksom på, så her er det slett ingen skuffelse at du ikke har lest noen av de eldre. Flere gode utgaver å ta fatt på er positivt på alle vis!

Selv velger jeg ikke nødvendigvis den eldste tilgjengelige oversettelsen, men jeg prøver å finne ut av hvilken versjon som er mest tro mot originalverket, og også hvilken av oversettelsene som flyter best. En viss gammelmodighet må jo naturligvis til for en best mulig leseopplevelse, men det tror jeg at også dagens oversettere prøver å få til. I Oversetterbloggen finnes et gammelt innlegg av Nils Ivar Agøy, hvor han skriver

Tolkien mente faktisk, om vi er uenige eller ikke, at gamle måter å tenke på går sammen med gamle måter å tale på; at noen ting rett og slett ikke lar seg uttrykke tilfredsstillende i nåtidsspråk.

Det er jeg mer eller mindre enig i, men jeg tenker vel at slikt kanskje først og fremst kommer an på teksten. Noen tekster kan oversettes til samtidsnorsk, kanskje til og med radikalt bokmål, uten at teksten taper noe, mens andre ganger er det fullstendig nødvendig å holde seg til et gammelmodig språk når man skal oversette, om man da ikke ønsker å ødelegge teksten.

Opera ligger egentlig litt utenfor mine interesseområder, så jeg har nok ikke hørt noen av de du nevner, men kanskje blir jeg inspirert av å jobbe meg gjennom listen.

Mange takk for gode anbefalinger, her var det jo bare flotte forslag!

Jeg er glad for at du nevner Parzival og Gralsfortellingen. Disse har jeg jo kommet over i noe faglitteratur, men jeg har følt meg mer usikker på disse enn på for eksempel Sir Thomas Malory. Sir Gawain and the Green Knight blir nok en av de første eldre tekstene jeg leser, det jeg allerede har lest av den er jo aldeles glimrende! Tolkien står vel også bak en oversettelse til moderne engelsk, så her kan det kanskje være interessant å lese i alle fall et par forskjellige utgaver etter hvert.

Tirant lo Blanch og Orlando Furioso må jeg ærlig innrømme at er nye for meg, men særlig sistnevnte ser enormt spennende ut. Nibelungenlied kjenner jeg naturligvis til, og det er vel også noe man bør forsøke å få lest på et eller annet tidspunkt.

Tristan og Isolde dukker opp flere steder her, blant annet i Le Morte d'Arthur og Idylls of the King, men her bør man kanskje gå helt tilbake til Gottfried von Strassburg, Béroul og de gjenværende fragmentene etter Thomas av Britannia. Har du kanskje lest noe av disse selv?

Beowulf burde vært på listen fra starten av, men den har jeg altså fullstendig glemt. Den er jo midt i blinken på alle vis.

Heh, Atlantis og kong Arthur på én gang virker mildt sagt som et spennende konsept. Skal nok få lest noe av dette, ja. :)