Bokelskere.no

Jeg er nok ganske uenig med de fleste som har svart i denne tråden. Det er slett ikke selvsagt at boka er bedre enn filmen. Svært mange adapsjoner er minst like gode, og kanskje til og med bedre, enn litteraturen de er basert på. Men det er vel ganske naturlig at bokmennesker gjerne foretrekker det skrevne ord?

Selv må jeg nok innrømme at jeg kanskje er mer begeistret for film enn for litteratur, og det er ingen tvil om at film på mange måter påvirker meg langt mer enn litteratur gjør. Hadde jeg elsket Robin Hood hadde det ikke vært for Errol Flynn og Wolfgang Reitherman? Ja, det tror jeg nok, men jeg kan virkelig ikke se for meg at kjærligheten hadde vært like stor.

Fun Home er den med begravelsesbyråforeldre, ja. Bechdel gir for øvrig ut en ny selvboigrafisk tegneserie i disse dager. Den heter Are You My Mother?, og etter å ha lest noen omtaler er jeg overbevist om at den også kommer til å være vel verdt å lese.

[...]there isn't as much of an intuitive structure to an endeavor like AYMM, which Bechdel (and her mother) aptly refer to as a "metabook." So in lieu of what we would traditionally call a "story," the book sometimes feels like a therapy session, or like a dream.

Da jeg var 8 eller 9 leste jeg The Most Dangerous Game av Richard Connell. Ikke egentlig en grøsser, men like fullt gåsehudfremkallende i flere år etterpå. Den skremmer meg ikke nå lenger, men det er absolutt en god novelle.

Jeg kommer på tre fyrer som antakeligvis passer: Tecumseh Sparrow Spivet (han er blant annet en særdeles dyktig kartograf) i The Selected Works of T.S. Spivet av Reif Larsen, Seymour Glass (poet, tok en doktorgrad mens han fremdeles var i tenårene før han endte opp som engelskprofessor) i novellen “A Perfect Day for Bananafish” av J. D. Salinger og Ender Wiggin (usedvanlig intelligent, og det samme kan sies om begge søsknene hans) i Ender's Game av Orson Scott Card.

Jeg leser ganske mye forskjellig, men det blir definitivt mest fantasy og tegneserier, og i perioder blir det mye science fiction også. Det er et eller annet med de sjangerne som bringer frem en slags barnslig entusiasme i meg.

Jeg er polygam. Som regel holder jeg på med en roman eller to, en diktsamling, kanskje en novellesamling, kanskje litt sakprosa og gjerne litt ymse tegneserier.

Brienne of Tarth! En karakter jeg stiftet bekjentskap med ganske nylig, men jeg har falt fullstendig pladask for henne. Hun er sterk, modig, intelligent, handlekraftig og ridderlig. En håpløs romantiker som makter å tro på godhet, kjærlighet og ære selv om virkeligheten er brutal og nådeløs. Hun er verken en ridder eller en lady, og hun blir gjerne behandlet deretter - som et eller annet slags misfoster. Resultatet er at hun er dypt usikker og ensom, og jeg får fryktelig lyst til å holde rundt henne og forsikre henne om at virkeligheten ikke nødvendigvis er så grell som den kan virke. Brienne er på sett og vis det mennesket jeg drømte om å være når jeg som liten tilbragte hele dager i skogen med et tresverd ved hoften, en bue i hånden, og sheriffen av Nottingham i hælene (han bodde i nabohuset, og beseiret meg ofte med en hard kongle i bakhodet).

Ja, jeg gir som oftest terningkast. Jeg prøver å legge fornuften til grunn. Om handlingen er ganske bra, men det f.eks er noe i veien med språket, så gir jeg et middelmådig terningkast.

Jeg har aldri satt opp noe system, men jeg kan prøve:
1: Skrekkelig. Jeg får nesten lyst til å pirke ut øynene mine med en rusten skje.
2: Hjelpes, hvorfor leste jeg dette? Boken er best egnet til å fyre opp i ovnen med.
3: Middelmådighet av den verste sorten.
4: Middelmådighet av den ålreite sorten. Jeg kan la meg underholde av dette.
5: En god bok. Jeg er en fornøyd leser.
6: Fantastisk! Jeg føler meg forelsket, og får lyst til å danse naken i hagen til naboen.

Jeg hadde kanskje inkludert Takiji Kobayashi også. Han er best kjent for boka Krabbeskipet, eller Kanikosen.

A Song of Ice and Fire. Kanskje litt Sherlock Holmes, om jeg plutselig skulle få lyst til å lese krim.

Hah, så stilig! Jeg planlegger å vie den ene armen min til C. S. Lewis, så du er ikke den eneste som er nerdete. :)

På barneskolen fikk vi alltid en liten gave av læreren når vi fylte år. I tredjeklasse lagde hun bokmerker til alle sammen. Mitt er grønt, og jeg bruker det fremdeles.

Er det ikke litt for enkelt å fullstendig avfeie et verk fordi det opprinnelig var ment for barn? En god historie er en god historie helt uavhengig av den tiltenkte målgruppen.

Jeg liker ikke å skrive i bøkene mine, så jeg har stort sett alltid med meg en liten, blå notatbok som jeg skriver fine bokhemmeligheter i.

Per Kristian mener kanskje at det under 25 brukere som har satt den som favoritt. Når man favorittmerker en bok, må man jo klikke på en stjerne.

Ved siden av pensumlesing, prøver jeg som oftest å få til mellom 2 og 4 timer, men det går jo ikke alltid. Noen dager leser jeg ikke i det hele tatt, og andre dager leser jeg kanskje halve døgnet.

Du kan også gå inn på diskusjoner, og benytte deg av søkefeltet der. Jeg gjorde et slikt søk, og da fant jeg listen med en gang. Link.

Ja, det gjør som oftest det innen ganske kort tid.