Bokelskere.no

Ja, selvsagt gjør jeg det. Og hvorfor skulle jeg møte folk med såkalt dårlig smak med forståelse og medlidenhet? Lavkulturelle preferanser, om det er det som er ment med "dårlig smak", er ikke en sykdom. Jeg håper at folk konsumerer den kulturen de faktisk liker, og at de ikke nærmest krampaktig forsøker å gi inntrykk av at de har "god smak".

Originalteksten kan fås enda litt rimeligere fra The Book Depository, og da er frakten gratis også.

Side 83 i min utgave (Fourth Estate, paperback, 2010):

Ever since Wolsey rose in the king's service, the queen claims, he has been working to push her out of her rightful place as Henry's confidante and adviser. He has used every means he can, she says, to drive me from the king's side, so that I know nothing of his projects, and so that he, the cardinal, should have the direction of all.

Jeg synes ikke at dette er verken knotete eller uklart. Setningen som kommer før den du siterer, gjør jo at det ikke er noen tvil om hvem det er snakk om. "She" og "me/I" brukes for å skille mellom Cromwells tanker og Katherines replikker. Den norske oversettelsen kunne dog vært bedre. Hvorfor har "me" blitt til "henne"?

Det burde kanskje vært:

Han har brukt alle midler, sier hun, for å drive meg vekk fra kongens side slik at jeg nå ikke vet noe om prosjektene hans, og slik at han, kardinalen, skulle få styringen på alt.

Bruken av pronomen er noe ganske mange har lagt merke til, og ikke alle liker det, men jeg tror det er bevisst fra forfatterens side.

Hvilket kapittel er utdraget ditt fra? Jeg kan sjekke hvordan ordlyden er på engelsk.

Jeg kom over den ved en tilfeldighet, men jeg er veldig glad for at jeg fant den! Det er en nydelig bok, stappfull av forfattere jeg liker og så passer den selvsagt perfekt til jula.

Jeg har lenge vært lysten på å starte eller delta i en lesesirkel som primært tar for seg klassisk fantasy og science fiction (og noen samtidige bøker som holder høy kvalitet), men jeg er usikker på om mange nok ville være interessert i å være med på noe sånt. Ideelt sett kunne en slik lesesirkel være med på å knuse en del fordommer, men jeg tviler på at folk som ikke allerede leser og liker SFF faktisk ville deltatt.

Lengde kan også være en utfordring. Det ville ikke være noe problem å lese f.eks. H. G. Wells og Ursula Le Guin, men folk som Mervyn Peake, Susanna Clarke og Gene Wolfe har jo skrevet relativt lange, krevende ting. I andre samlesninger ser man at folk faller av når det gjelder den typen bøker, og da er det antakeligvis flere som deltar i utgangspunktet. Skal man styre unna tyngre litteratur for å hindre frafall? I så fall vil man jo måtte la være å lese mange av de beste og mest interessante verkene.

Manglende oversettelser kan kanskje også være en utfordring. Mye SFF finnes ikke på norsk, og ikke alle er komfortable med å lese på engelsk. Skal man da styre unna litteratur som kun er tilgjengelig på engelsk? Da vil man jo igjen ende opp med å måtte styre unna en hel masse interessante titler.

Jeg har ingen faste lesetradisjoner i jula, men det hender at jeg leser litt ymse Dickens og Lindgren. I år vet jeg ikke hva jeg skal lese, men leselista mi er latterlig lang, så det burde være nok å velge i. Jeg kommer nok til å prøve å få lest en del fantasy mens jeg har ferie, og om jeg har lyst til å lese noe som passer anledningen, tenker jeg at jeg tar fatt på Round the Christmas Fire: Festive Stories.

Birthday Letters av Ted Hughes. I mai skrev jeg at den kanskje er en av de beste bøkene jeg noensinne har lest, men etter å ha lest den flere ganger enn jeg har oversikt over, er det åpenbart at det er den beste boken jeg har lest. Ikke noe annet kommer i nærheten. Det er nesten uforståelig for meg at det går an å skrive noe som er så vakkert, så sårt, så trist, så ømt.

Jeg har sett den. Ikke akkurat noe å hoppe i taket for, men den er helt grei som ren underholdning.

Tja, mitt inntrykk er egentlig ikke at det er de som best klarer å spå femtiden som blir husket. Jeg tror det er verkenes litterære kvalitet, og selvfølgelig også leserappell, som er viktigst.

Jeg vet ikke helt hvilke verker, men om jeg skulle sette penger på én forfatter, måtte det nok bli Cormac McCarthy.

Place ten dozen hungry orphan thieves in a dank burrow of vaults and tunnels beneath what used to be a graveyard, put them under the supervision of one partly crippled old man, and you will soon find that governing them becomes a delicate business.

The Republic of Thieves av Scott Lynch.

Jonathan Strange & Mr Norrell! Den finnes i norsk oversettelse om det er å foretrekke, og den er kanskje den beste fantasyromanen jeg kjenner til.

Jeg har ikke lest din anmeldelse, og heller ikke kritikken av den, men i andre tilfeller hvor anmeldelser har blitt kritisert, har det gjerne vært anmeldelsens form, ikke dens innhold, som har vært offer for kritikk. Jeg har vanskelig for å tro at noen faktisk reagerer på at du ikke liker boken dersom anmeldelsen din var formulert på en relativt ukontroversiell måte. Om anmeldelsen var formulert på en kontroversiell måte, er vel kritikk bare å forvente. Og uansett, kritikk og sensur er ganske forskjellige greier.

Bør det drives selvsensur? Tja, det kan vel diskuteres, men nå er det faktisk slik at vi allerede driver selvsensur i alle mulige slags sosiale interaksjoner.