Bokelskere.no

Fin og variert bokliste!

Jeg har av og til gitt terningkast, men gjør det stort sett bare om jeg syns den er super. Terningkast blir en veldig snever vurdering, syns jeg, liker heller å vurdere med ord.

Barnebøker må fungere for barn. Når det er sagt: barn er like ulike som voksne lesere, derfor trenger vi et mangfold av bøker. En barnebokkritiker må gjøre seg opp en mening om boka fungerer for målgruppa, og den bør helst prøves ut, synes jeg. Men den voksne kritikeren kan aldri påberope seg å lese som et barn, der er barnebokanmelderens dilemma. H*n er voksen, og må derfor uttale seg som voksen. De fleste kritikker av barnebøker skrives også for voksne.

Som Heidi B sier er det flere barn som anbefaler bøker, og det ønsker jeg meg mer av. Jeg kan si at en bok er god til jeg blir blå, men sier en venn det samme, har det mye større påvirkningskraft en enn voksen har. :-)

Kan anbefale ungdomsboka Uglies av Scott Westerfield, om et samfunn der alle får lov til å bli pene - de opereres pene når de blir seksten og ingen diskrimineres på grunn av utseende. Dette er den første boka, med mye action, men også rom for å reflektere.

Enig! Har akkurat lest ferdig Hundedager, har lest og ledd og kost meg. :-)

Jeg syns en kokebok er en fin gave. De fleste ungdommer liker å lage mat, og alle får bruk for det. :-)

Fantastisk, Nina!! Gleder meg til neste :-)

For en fin debutant! Denne likte jeg utrolig godt. Det handler om fortellingens forføring, forfatterens makt, leserens hunger – ja den den handler kort og godt om bøker! To eldre herrer er på leting etter en juvel av en bok, en myteomspunnen bok uten navn – den kalles av kjennere bare for Klassikeren. Få har sett den, enda færre lest den og det finnes bare noen få eksemplarer av den – hvis den i det hele tatt finnes?

Les les! Anbefales. Jeg har skrevet mer om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/05/20/klassikeren-ola-jostein-j%c3%b8rgensen/

Man trenger vel passord for å gjøre det sånn. ;)

Jeg likte historien veldig godt, men jeg er litt lei av språket til Hoffman. Særlig de første førti sidene fikk meg til å frese. De tre søstrene som vandrer rundt i en symbiose som ekskluderer alle andre, men også hever dem over alle andre, de har sitt hemmelige språk (klissete konstruert latinaktig språk), de dufter av vanilje, eple og brente blader (!) og de elsker Paris. Klissete. Siden blir det bedre, da glansbildet sprekker, men hele tiden maner språket til Hoffman videre; intenst og fyllt opp med undertekst, mening og symboler som blir tatt opp igjen seinere i boka. Jeg liker det ikke. Hadde hun hatt en mer nøktern skrivestil, så hadde det fungert mye bedre for meg å lese henne.

Jeg har skrevet om boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/05/18/the-story-sisters-alice-hoffman/

Jeg tror alle vi som maser om dette er fornøyde med Bokelskere. Det er i alle fall jeg. Det er derfor vi vil at dette nettstedet skal være så bra som mulig, i stedet for at vi bare gir blaffen og finner noe annet å gjøre. :)

Jeg er ikke innom hver dag, jeg legger sjelden merke til om en disksjon har vært død i en uke eller to. Når jeg er innom så ser jeg hvilke diskusjonstemaer som ligger på topp, og som jeg har meninger om som jeg har lyst til å dele.

Hvorfor jeg sier hva jeg tenker her? Fordi det jo er en diskjon om hvordan man vil at bokelskere skal fungere, om alle er enige med hovedinlegget så blir det jo lett slik at man tror at alle vil ha det slik. Og det var kanskje feil utrykt å si at jeg ikke forstår hvorfor så mange er opptatt av temaet, det burde stått at fordi jeg er så fornøyd med hvordan det er, så har jeg vært overasket over hvor mange som var misfornøyd med hvordan dette fungerte.

Hvis du ikke skjønner hvorfor vi er så opptatt av det, hvorfor deltar du i diskusjonen? Så vidt jeg kan se hadde denne diskusjonen vært død i nesten to uker før du kom med ditt innlegg...

@Hilde, du skriver:

"Det sier seg selv at du STARTER en diskusjon der meningen er at det skal komme inn ulike innspill på innholdet i boka."

Dette sier ikke seg selv. Det er slik du leser det, og sikkert flere med deg, men altså ikke jeg. Det sto ingen ting om at det var slik man skulle bruke bokelskere da jeg meldte meg inn. Da jeg for første gang skrev noe om en bok så fulgte jeg rett og slett oppfordringen som står på boksiden: "Si hva du mener om boka."

Vi har forskjellige måter å bruke dette stedet på, og man kan ikke lage et opplegg som passer for hver enkelt, vi må vel heller bare å lære oss og like det som er? Som regel handler det om hva man er vant til fra før, og hva man trives med.

Jeg for min del synes det er vanskelig å følge en diskusjonstråd som er lang, og ønsker derfor ikke en tråd om hver bok, tvert i mot. Jeg liker å få en kort overskrift over hva man skriver om, og liker derfor at folk lager en beskrivende første settning og legger inn en ny tråd.

Jeg vil legge til at jeg ikke bryr meg stort om andre starter tråder om bøker jeg allerede har skrevet om, eller om jeg ikke får svar på det jeg skriver heller. Jeg skriver først og fremst for meg selv, all diskusjon etter er ren bonus.

Kanskje er det derfor jeg ikke egentlig forstår hvorfor dette temaet opptar så mange?

Takk for tipset! :D Den blir med hjem fra biblioteket neste gang jeg er der.

Det var bra du lagde en ny tråd. :)

Siden sist har jeg vært supernerd og kjøpt post it-bokmerker som jeg setter inn i boka mi for å "krysse av" etter hvert som jeg leser... Det er litt gøy da.

Jeg har en slags science fiction-måned, så jeg har lest 1984 av George Orwell, Vidunderlige nye verden av Aldous Huxley og Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood. 1984 er jo skremmende bra, men de andre to fikk jeg ikke helt til uten at jeg klarer å helt formulere hvorfor... De neste på lista er Livstyvene av Philip K. Dick og 2001 av Arthur C. Clarke. Det blir fem i løpet av en måned, det. :D

Jeg vet absolutt ingenting om denne perioden, men jeg tenker ikke så mye over det. Jeg prøver bare å flyte med strømmen og la meg underholde, og det i funker i alle fall for meg. :)

Til og med jeg som ikke visste om vindmøllene fra før ble skuffet over hvor fort det gikk over... Men diskusjonen om hvilke bøker som skulle brennes var ganske fornøyelig. Jeg lurer på hvor vanlig det var på den tiden å mene at poesi er en uhelbredelig og smittsom sykdom? :D Cliffhangeren var ubetalelig.