Bokelskere.no

Jeg anskaffet bortimot komplett sett Puk-bøker på dansk for noen år siden i den orginale rosa utgaven. Leste dem om igjen gjorde jeg også...

Visste du at de er skrevet av en mann? Samme forfatter som Jan-bøkene (men under pseudonym, selvsagt).

Donnelly har vært på billigsalg på handlingsklisjeer, for denne boka har dem alle med unntak av "den onde tvillingen". Mot slutten begynte jeg bare å le høyt hver gang hun introduserte en ny vri.

Allikevel, hun fanget meg godt og vel og det var svært vanskelig å legge boka vekk og ikke lese under pulten på jobb. Ikke akkurat Nobelpris-kandidat, men underholdende lesing.

"En ganske så stillferdig, men svært så tankevekkende historie" er hva jeg har notert meg, så jeg må bare si meg enig :)

Jeg jukset, jeg leste begynnelsen og så slutten og skummet bare kjapt midten... Tross lol-øyeblikk var ikke dette noe for meg, jeg trodde ikke på plot'et og synes slutten var anstrengt.

Skuffende lite om whisky eller reklame, hovedårsakene til at jeg er interessert i Tommy Dewar. Allikevel interessant lesing. Det er forresten 1.-utgaven jeg har, men det var av naturlige årsaker ikke tilgjengelig på amazon...

Lamb klarer å være både informativ, dyptgående og tankevekkende og samtidig få meg til å le høyt. Boka inneholder både nyskrevne memoarer og en del av Lambs artikler fra diverse aviser, og begge deler er like oppslukende og lesverdig. Anbefales på det varmeste.

I Klassekampen i dag tar Gert Nygårdshaug oppgjør med sine forfatterkollegaers forhold til vitenskapen, og han har unektelig et poeng: http://klassekampen.no/56846/article/item/null

Det er på høy tid at jeg prøver å lese noe mannen har skrevet, er det noen som har lyst til å anbefale et sted å begynne?

Og jeg elsket epilogen... Og den norske oversettelsen holder jeg meg langt unna. Fornøyd, jeg, ja, enda mer etter 2. gangs lesing.

Tja. Jeg husker spesiellt to (og det er altså over ti år siden jeg leste boka). Hun brukte "eklet" som et synonym til "vemmet". Har aldri vært borti det verken før eller siden. Og "jernsmak" i munnen i stedet for "blodsmak". Jeg stusset litt ved første bruk, men to, tre, fire ganger i løpet av romanen ble bare forstyrrende.

Veldig fin den håndteringen av at man røper handling. Det er ofte vanskelig å kommentere bøker skikkelig uten å la være.

Kjenner igjen det med de som stadig rykker bak i køen, ja.

Har som regel en "hovedbok" om gangen, men alltid flere andre som jeg ikke helt har gitt opp ennå, samt gjerne et par mer faglitteraturtype som blir for tunge å lese som "hovedbok".

Denne boka irriterte meg grensløst når jeg leste den. Ett problem var at Lindell har et par språklige finurligheter som ble gjentatt akkurat ofte nok til å bli plagsomme. Et annet, og viktigere, problem var at bokens tema - menn som slår - ble undergravet av at "helten" mister besinnelsen og slår eksen, slik at alle mennene vi fikk vite noe om i boka slo. For det første er det selvsagt vrøvl at alle menn slår. For det andre: Hvis det nå var sånn at ALLE menn slår, kan man da helvde at det er galt?

Den beste Prydain-boka i mine øyne. Beste bok i en utmerket serie, altså. Ikke noe å kimse av.

Jeg var litt tvilende til om jeg turte lese denne boka, faktisk. Ignorance is bliss og så videre. Vel, det viste seg at den forsåvidt ikke inneholdt så mye nytt. Jeg følte faktisk at de negative sidene ved sjokoladeproduksjon kunne vært utdypet og illustrert enda bedre. Flere sitater og historier fra kakaoplantasjearbeiderne – både de som er de facto slaver og de som har valgt jobben “frivillig”. Fokus på sukkerproduksjon og all utbyttingen og utnyttingen som foregår der kunne kanskje også vært nevnt – det meste av sjokolade som selges i Norge inneholder tross alt en ganske stor andel sukker.

Allikevel, har du ikke lest side opp og side ned om slavearbeid og grunnene til at du bør handle Fair Trade om du kan bør du nok lese denne boka. Har du allerede lest side opp og side ned kan du godt lese boka allikevel, for den er såpass kort at det ikke er allverdens investering av tid, og noe nytt lærer du nok (det gjorde jeg, tross alt). Og den var vel med på å dytte meg over i et standpunkt jeg allikevel var i ferd med å ta, at sjokoladeinnkjøpene heretter bør være Fair Trade i enda større grad de også (kaffe, sukker, ris og bananer er nesten utelukkende det allerede, og vi jobber med andre produkter). Men jeg kommer nok til å kjøpe Freia melkesjokolade også i fremtiden, bare kanskje ikke så ofte. Problemet er nemlig at der Fair Trade kaffen, for eksempel, smaker like bra eller bedre enn alternativene er det ingen annen sjokolade som smaker som Freia melkesjokolade og dermed er det lite poeng i å proppe i seg lassevis med Fair Trade sjokolade i et forsøk på å tilfredstille behovet når det melder seg.

Hvis noen har funnet Fair Trade melkesjokolade som faktisk smaker godt tar jeg gjerne mot tips (når det gjelder mørk sjokolade er vi nemlig også nesten utelukkende på Fair Trade, men jeg sliter med melkesjokoladen).

Ikke helt hva jeg hadde ventet, men så vet jeg heller ikke helt hva jeg hadde ventet. Morsom, om ikke le-høyt-på-bussen-morsom, engasjerende og med en slutt som var som den skulle være. Bra ferielektyre eller noe sånt.

En fantastisk bok som grep meg på en måte bøker så alt for sjelden gjør nå til dags.

Det mest imponerende for meg var hvordan Ishiguro klarer å gjøre Kathy - fortelleren - så veldig elkselig og menneskelig, men samtidig, åh så subtilt, annerledes. Et viktig, og nøkterniserende (er det et ord, mon tro?) bidrag i den pågående debatten om kloning og genforskning, men også en fantastisk roman som kan stå på egne ben.

Slitsom og meningsløs. Jeg liker Kalvø normalt, men klarte overhodet ikke å opparbeide noen interesse for dette...

Helt elendig. Oser av misogynisme, burde hatt "trigger warning" klistremerke for voldtekt-/drapsvitser, og sier ingenting interessant om London (som forfatteren forøvrig later til å tro = Storbritannia).

Styr unna.

Beviser nok en gang at novellegenren ikke er noe for meg, jeg har liksom akkurat blitt interessert og så slutter historien. Men språket er fantastisk og gir mersmak.

Vakker, men skremmende historie, og svært vanskelig å legge fra seg.

Kjenner meg igjen der, ja.

Ellers mye etter størrelse, siden vi har fler bøker enn det strengt tatt er plass til, så ting må stå så plassøkonomisk som mulig. Men jeg vet stort sett hvor ting er - også de som står bak en annen bokrekke i de dypere hyllene. Får dog av og til litt panikk pga problemer med å finne en spesifikk bok.

Ideellt sett ville jeg hatt genre/alfabetisk. Når vi vinner i lotto og får plass til skikkelig bibliotek, kanskje. Men noen bøker trenger vi jo i hylla på do i alle fall.