Bokelskere.no

Ja, enig med deg der. Men Sa terapeuten min er også bra. Det er litt synd at ikke alle Sa terapeuten min-diktene i samlingen ikke er oversatt til norsk. Det samme gjelder Sa far, som ikke er oversatt til norsk enda. Sa mor, Sa far og Sa terapauten min er på en måte en slags triologi. Kanskje man kunne se sammenhengen bedre?

Oh, dette er mitt felt som barne- og ungdomsbibliotekar! :-D Jeg ville anbefalt (ikke alle er ungdomsbøker, men erfaring viser at mange i den alderen liker dem):

• The Host - Stephenie Meyer (ikke ungdomsbok i seg selv, men knakende god)
• The Twilight Saga - Stephenie Meyer
• The Hunger Games - Suzanne Collins
• Alt skrevet av Neil Gaiman.
• The Wee Free Men - Terry Pratchett
• Genesis - Bernard Beckett
• The Legend of Spud Murphy (Eoin Colfer's Legend Of Spud Murphy) - Eoin Colfer
• PS, I Love You - Cecilia Ahern
• Magyk - Angie Sage
• The Wooden Sea - Jonathan Carroll
• Artemis Fowl - Eoin Colfer
• Harry Poter-bøkene av J. K. Rowling (stor takk til henne og Fru Meyer som virkelig har fått barn og ungdom til å lese!)
• The Lovely Bones - Alice Sebold
• The Lady and the Unicorn - Tracy Chevalier
• Oranges Are Not the Only Fruit - Jeanette Winterson
• Bøker av Francesca Lia Block
• The Bad Beginning - Lemony Snicket
• Bøker av Philip Pullman
• Wicca-serien av Cate Tiernan
• Bøker av Roald Dahl

Håper det hjalp litt...

Anbefaler forøvrig at du tar kontakt med bibliotekaren(e) på ditt lokale bibliotek, evt. på skolebiblioteket. ;-)

Men den kan da ikke slutte sånn! ;-) Så får vi håpe vi ikke må vente i to år på neste...

Underholdende, men også opplysende. De fleste av innbyggerne i Kneales univers er vanskelige å like, men jeg føler allikevel at det var verdt innsatsen å lære dem å kjenne. Og du lærer dem virkelig å kjenne. Boka består av rimelig korte kapitler skrevet "av" (fra synspunktet til) de forskjellige personene. Jeg teller 22 fortellerstemmer totalt. Captain Illiam Quilliam Kewley, foruten å ha et fantastisk navn, er en av de mest interessante personene i boka. Stilen hans er rett fram, men krydret med noen høyst personlige observasjoner. Peevay, en tasmansk aborigne, forteller sitt folks deprimerende historie etter "den hvite manns" ankomst i et poetisk (av mangel på en bedre beskrivelse) språk og leverer dermed noen av de mest fascinerende kapitlene i boka. Dr Thomas Potter er en herlig anti-tese til Peevay, han utdyper sine skremmende gjenkjennbare teorier om rase i en ganske så fornøyelig dagbok-jargong.

En koselig bok med noen vage forsøk på litt "mørkere" tema. Minnet meg mest av alt om noen av de bedre britiske såpeoperaene, Heartbeat og Ballykissangel eller noe slikt. Ikke akkurat stor litteratur, men hyggelig lesing, og for oss som er håpløst forelsket i det engelske landskapet er det alrdi helt feil å lese om the Yorkshire Dales. Har resten av serien på "se etter brukt"-lista mi.

Dette er hva jeg skrev i bloggen min når jeg hadde lest denne:

Denne var det bare så vidt jeg leste, de første femti sidene var det et slit å komme gjennom. Etter det klarte jeg nesten ikke legge den fra meg, men i dette tilfellet var det ikke positivt. Jeg leste nemlig videre med den typen skrekkslagen fascinasjon som gjør at man ikke klarer å la være å stirre på en trafikkulykke.

Ekkel og relativt uforståelig oppsummerer vel mine følelser om Den hellige natten. Verden er visst ikke helt enig – Jelloun vant Goncourt-prisen for denne boka i 1987. Jeg føler ikke at jeg har lært noe mer om arabisk/marokkansk kultur, ei heller føler jeg at jeg har fått noe nytt innblikk i menneskesjelen. Det er mulig jeg ikke er sofistikert nok, men jeg klarer slett ikke å se noe poeng i det hele. Kanskje skal det ikke være noe poeng? Prøv gjerne å overbevise meg om at denne boka var verdt de minuttene av livet mitt jeg brukte på den, jeg liker slett ikke å føle at bøker er bortkastet…

Hvis du kikker på diskusjonene om bokelskere er det en diskusjon om bøker som ikke kan registreres der. Det tenkes på saken, i alle fall.

Når det gjelder bøker som er i systemet med som jeg har i en annen utgave har jeg bare valgt en utgave som ligger "nær" den jeg har, det er jo ikke så viktig for diskusjonene rundt bøkene om man leser førsteutgaven eller billig pocket, tross alt.

Jeg har lest tre av bøkene. Det hadde jo vært hyggelig å få de riktig, i alle fall, men jeg tror jeg skal avstå fra å røpe hvilke tre ;)

Jeg elsker Benny Andersen!

(Rimelig) vill gjetting: 1 - g 2 - e 3 - h 4 - f 5 - d 6 - a 7 - j 8 - i 9 - c 10 - b

Jepp, jeg er heller ikke veldig glad i tegneserier, men Persepolis traff meg midt i.

Persepolis burde være pensum i alle menneskers liv, synes jeg. En ting er at historien er god og at Satrapi har en svært god strek, men en annen ting er at man får innblikk i en fortelling som viser virkeligheten fra en litt annen side enn vi er vant til.

Det er ikke et svarhvitt bilde av virkeligheten hun gir oss. Hun er stolt av sitt persiske opphav, sin oppdragelse, sine foreldre og den persiske kultur. Samtidig er hun nådeløs i sin kritikk når det gjelder Iran. Og vesten.

Jeg har ikke sett filmen.

Jeg fikk plutselig akkutt lyst til å lese denne boka igjen... Så da gjør jeg det.

Som lærebok i filosofi synes jeg den gjør seg, Gaarder har en god måte å forklare ting på og få leseren til å tenke. Men som roman? Nei.

Oooh. Takk for tips. Den skal jeg få tak i!

Denne boka likte jeg selv om den er litt murstein, både i tyngde og størrelse (over 1000 sider).

Den er en godteributikk når det gjelder språk og finurlige karakterer. Bokas handling er lagt til England på 1800 tallet. Det hele starter med et møte i en klubb for magikere i York. Saken er den at alle magikere er kun teoretiske magikere, og det praktiske delen av faget, for virkelig er dette et vitenskaplig fag, har for lengst gått i glemmeboka – hvis den noen gang har eksistert da? Så dukker Mr. Norell opp på scenen – en praktiserende magiker. Men ikke en mørk, vakker, ung magiker – men en liten, grå, redd og ganske utspekulert engelsk gentleman som ikke umiddelbart vekker leserens sympati. Og det gjør han i grunn aldri helt, selv om han er et unikum av en litterær skikkelse.

Susanna Clarke har brukt 12 år på å skrive boka og det merkes. Dette er solid håndverk tvers gjennom. Hun maler fram et engelsk landskap og et engelsk gentelmans samfunn – mye humor, og sikkert veldig mye humor som går meg hus forbi siden jeg ikke har kulturen under huden. Jeg tror hun gjør mye narr av engelskmenn samtidig som boka er en kjærlighetserklæring til England. Boka er veldig britisk – på alle måter. Styrken hennes ligger i karakterskildringene – aller personene er sære og egne med stor personlighet.

Sa mor er en veldig morsom, litt mørk og veldig tankevekkende prosadiktsamling om forfatterens problematiske forhold til sin mor. Her forteller han om mange velkjente og typiske konflikter som kan oppstå i en mor-sønn (eller mor-barn) forhold.

Det store veiskillet er en "tre historie" roman om en ung manns historie og det skjebnevalget han tok natten til 9. april 1940. Hans historie, som uektebarn med vanskelig barndom, går igjen i alle historiene. Men skjebnevalget og konsekvensen av valget er forskjellig, siden han opptrer som nøytral feiging, skurk og helt i de forskjellige delene. Denne gode, velskrevende og litt krevende eksistensialistiske romanen får leseren til å reflektere over sitt eget liv, om valgene man har tatt eller kommer til å ta samt stiller spørsmålstegnet ved vår frihet til å velge.