Litt pretensiøs, men en jævlig modig og deilig roman
La merke til at humoren til Kundera er lik Kafkas. Noen som mener det er en forskjell?
Kristoffer siterer Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera (side 288)
16:17, 19. juni 2014 2 har det som favoritt.
Denne retten [mennesker kan spise dyr uten noen form for skyld] synes vi virker selvsagt, fordi det er vi som befinner oss på toppen av hierarkiet. Men det ville ha vært nok at en tredje part blandet seg inn i spillet, f.eks en besøkende fra en annen planet som hadde fått høre av Gud at "Du skal råde over skapningene på alle andre stjerner", for at vi straks ville ha måttet sette et spørsmålstegn ved det selvfølgelige i Første Mosebok. Når mennesket spennes for kjerren av en marsboer, eller eventuelt blir stekt på spidd av en fra Melkeveien, kommer det kanskje til å huske den kalvekoteletten det selv pleide å skjære opp på tallerkenen sin, slik at det (for sent) unnskylder seg overfor kua.
Sjarmerende bok om grevlingen Sam som arver et hus etter sin tante Fam. Og om en hemmelig skatt som er gjemt et sted i huset!
Er den ironisk? Hva er greia med boka? Flaut at hun refererer til Bukowski i starten, men sier litt at det er filmen.
Kristoffer som svar til Thina Nordtveit :
22:10, 5. juni 2014 Diskusjon: Thina Nordtveit siterer Selvportrett ; Selvmord av Édouard Levé av Édouard Levé
Heldigvis for meg så spiller det ikke så stor rolle hvilken grad veggene mine er tiltalende, så jeg reiser til ryggen detter av
Dette var veldig kult. Gleder meg til mer fra forfatteren!
Anbefales for alle som kunne tenke seg å lese mer om Ellie, den unge jenta fra ps3-spillet The last of us. Tegneserien gir oss et innblikk i livet hennes fra tiden før spillet, men er bare en liten teaser. Jeg kunne godt tenke meg mer! Skrevet av de samme som skrev spillet, så den er absolutt verdt å sjekke ut.
Denne boken var veldig spennende og velskrevet. Ser virkelig frem til fortsettelsen!
Beate om Captain Vorpatril's Alliance (Vorkosigan Saga) av Lois McMaster Bujold:
15:33, 13. april 2014
Fantastisk bok om Ivan. For de som har lest store deler av serien var den så fyllt opp av intern humor av beste slag at jeg måtte passe meg for ikke å vekke mannen som sov ved siden av meg - selv klarte jeg ikke å legge vekk boka til sovetid når boka nærmet seg slutten og farsen var komplett.
Dette var den første boka jeg leste i serien om Miles Vorkosigan. Jeg skulle gjerne ha begynt på den første, men dette var også et godt sted å begynne. Det er et drama om å oppleve at man har mistet seg selv, bestemme seg for å begynne på nytt, og å gå videre. Nydelig beskrevet som alltid av Bujold. Anbefales på det varmeste.
Det etter hvert store verket om familien Vorkosigan ser ikke ut til å være så kjent her inne. Det burde den være - Bujold har vært en av mine favoritter siden jeg tilfeldigvis kom over Paladin of souls, og er en forfatter flere andre burde få med seg.
Bujold som forfatter leter hele tiden etter nye genre å utforske, innenfor rammene av sci-fi som her, eller fantasy som i Paladin. Thrillere, detektivromaner, romanser, kommendier, space-opera, psykologiske dramaer, hun serverer alt.
Shards of Honor er den første boka, og selv om hun har skrevet serien slik at man skal kunne starte omtrent hvor man måtte finne en bok, så skulle jeg for min egen del ønske jeg hadde startet der. Med Cordelia Naismith, leder av en ekspidisjon for å utforske nye planeter som blir kastet inn i intriger, krig og heltemodige handlinger som mangler sidestykke.
Harald som svar til Harald :
16:23, 28. mars 2014 Diskusjon: Harald siterer Eichmann i Jerusalem en rapport om ondskapens banalitet av Hannah Arendt av Hannah Arendt
A propos, her følger et sitat fra Torgrim Eggens utmerkede bok Berlin: det 20. århundrets hovedstad:
Tysk film siden 1990 er mangfoldig og spennende. Ikke minst fordi den
stadig går tett og inkvisitorisk på den nære historien, som enten har
vært lukket eller fortegnet av ideologiske grunner. Nå står disse
dørene på vidt gap, og det fins smertepunkter og drama nok til mange
års produksjon ennå. Moderne tysk film er ærlig. Det kan være noe å
tenke på at snart 70 år etter krigen har Norge ennå ikke lagd en
storfilm om Vidkun Quisling. Mens vi lager heltefortellinger som Max
Manus og Kon-Tiki, akkurat som på 1950-tallet, holder tyskerne på med
Der Untergang. Det er nesten så man skulle tro det var vi som var "den
demokratiske folkerepublikken".
Harald siterer Eichmann i Jerusalem av Hannah Arendt
16:21, 28. mars 2014* Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
En skamplett på norsk historie er historien om jødene i Norge under 2. verdenskrig. I Eichmann i Jerusalem blir denne historien satt i kontrast til historien om jødene i Danmark.
Historien om de danske jødene er sui generis, og den danske
regjerings og det danske folks opptreden var uten sidestykke i Europa,
hva enten vi ser på land som var okkupert, forbundet med "aksen",
nøytrale eller helt uavhengige. En kunne være fristet til å anbefale
denne historien som obligatorisk lesning for alle
statsvitenskapsstudenter som ønsker å lære litt om det enorme
maktpotensial som ligger i ikkevolds-aksjon og i motstand mot en part
med helt overlegne voldsmidler....
Da tyskerne gjorde en nokså forsiktig henvendelse om å innføre den
gule stjernen, fikk de ganske enkelt vite at kongen ville bli den
første til å bære den. Ledende dansker i offentlige stillinger gjorde
det klart at de omgående ville ta avskjed i tilfelle av jødefiendtlige
tiltak.
Noen faktaopplysninger som er hentet fra Hannah Arendts bok:
- 760 av Norges 1800 jøder ble sendt som fanger ut av Norge. 24 overlevde. Omtrent 900 (ca. halvparten av det norske jødiske samfunnet) kom seg unna til Sverige.
- I Danmark ble til slutt 477 av totalt 7800 jøder pågrepet og sendt ut av landet. 429 av disse 477 overlevde.
- 5919 jøder og 1376 halvjøder unnslapp fra Danmark til Sverige. Dette skjedde ved hjelp av den danske fiskeflåten. Flukten ble hovedsakelig betalt av velstående dansker.
En sjarmbombe av en bok, om katten Buster som går alene i huset en natt da hele familien sover.
Alt eksisterende fødes uten grunn, fortsetter av svakhet og dør ved et tilfelle.
Harald siterer Slik talte Zarathustra av Friedrich Nietzsche (side 213)
19:16, 16. mars 2014* Ingen har det som favoritt.
Å, mine brødre! Hvem utgjør da den største fare for all menneskefremtid? Er det ikke de gode og rettferdige? –
– dem som sier og føler i sitt hjerte: "Vi vet allerede hva som er godt og rettferdig, vi har det også; ve dem, som her fremdeles søker!"
Slik gikk det til at jeg ble opptatt av en uekte lidenskap for et elskelig hønsehode. Hun hadde lest den kulørte pressen så inngående at hun snakket om kjærlighet med samme sikkerhet og overbevisning som en intellektuell forutsier det klasseløse samfunn.
Det lyktes meg å elske samtidig kvinner og rettferdighet, hvilket slett ikke er lett.
Sist sett
