Bokelskere.no

Jeg vet ikke så mye om det, men på den engelske Wikipedia-siden om han står det: "Roberts intends to write 2 more books in the same series, completing the trilogy." og på nettsiden hans står det: "I’m in the final stages of the writing of the sequel to Shantaram, and if I’m to have it in the hands of my publishers this year, I have to use every minute that I can." :)

Takk for tips begge to. :)

Perfekt! Takk skal du ha. :)

Herlig! Tusen takk. :)

Det lurer jeg også på. "Bøker om shizofreni?" hører jo heller ikke hjemme her. Er det ingen som flytter tråder som ligger i feil forum?

Jeg fulgte bloggen hennes nesten helt fra begynnelsen. Lurer på om det er en ulempe når jeg skal lese boken... Men jeg gjør det nok likevel. :)

Christian har jeg hørt om, så gøy at det er skrevet en bok om ham. :) Den må jeg lese. Takk!

Denne boken er en vits, og jeg håper at så få som mulig leser den. Jeg tar kanskje boken altfor seriøst siden jeg er opptatt av hunder og har en selv, men det burde uansett ikke være mulig å skrive en seriøs bok med et så naivt, menneskeliggjørende og utenomjordisk syn. Selv ikke en skjønnlitterær.

Historien blir fortalt av labradoren Prince. Han tilhører en helt vanlig familie som sakte men sikkert faller fra hverandre, og som labrador ser han det som sin oppgave å beskytte og ordne opp mellom dem. Ifølge historien har nemlig alle labradorer inngått en pakt om å beskytte familien sin for enhver pris. Alle andre raser er egoistiske og bryr seg fint lite om familiens velbefinnende. De kjører sitt eget løp med busketissing og bakkesnusing uten å bry seg om andre.

På baksiden av boken står det at historien er hjerteskjærende, og det er jeg helt enig i. For hvis det var sånn at hunder levde for oss mennesker, at de lå våken om natten og bekymret seg for våre problemer, at de satte sitt eget liv til side for å prøve å beskytte oss mennesker, ville det vært fryktelig synd på dem. Det er ikke riktig at hunder skal bære våre byrder, og det gjør de heller ikke. Verken labradorer eller rottweilere. Selvfølgelig merker en hund det hvis det er dårlig stemning i familien, men de konspirerer ikke med hundevenner i parken om natten om hvordan de skal løse saken... Og at denne overdrevne "will to please"-filosifien er konseptet i boka er det første som får meg til å steile. I tillegg er boken dårlig skrevet, kjedelig og har en usannsynlig handling.

Hvis denne boken var skrevet for barn, eller ikke var skrevet på en måte som sa "dette er en helt sannsynlig handling", kunne jeg unnskyldt den. Men for voksne blir det rett og slett for dumt... Og at jeg dømmer en bok så hardt er sjeldent.

Jeg er helt uenig. Hele boken har en mening, fra begynnelse til slutt! Dessuten er Shantaram bare første bok i en trilogi, så historien hans om livet i India har jo så vidt begynt. Da er det ikke naturlig at denne boken får en tydelig og meningsfull slutt.

Takk for svar, men jeg er egentlig mest ute etter sanne historier om dyr som har eksistert, slike som de jeg nevnte.

Jeg har lest Det går så bra så, som er en skjønnlitterær bok fortalt fra en hunds perspektiv, og den boka ble jeg bare sur av å lese. Bikkja ble menneskeliggjort til de grader, og handlingen var helt usannsynlig. Det er en bok for voksne, og det blir vel ikke mer realistisk når det er barne- eller ungdomsbøker. Men igjen, takk for tips, det er ikke meningen å være sur og teit. :)

"Kaldt nedover ryggen" - spøkelseshistorier i utvalg av André Bjerke! Den syntes iallfall jeg var grøssegod da jeg leste den for noen år siden.

Marley and me er en av yndlingsbøkene mine, og jeg har også tenkt å lese Dewey. Men finnes det flere lignende bøker som handler om dyr som har gjort inntrykk på en eller annen måte? Noen som vet? :)

Jeg vet også om Laika, men synes måten hun døde på er så grusom at jeg vet ikke om jeg orker å lese den... Må tenke litt på det.

Aldersgruppen er 2-4 for de bøkene, så jeg kan forstå at du syntes den var kjedelig. :)

Les "Populærmusikk..." om du har lyst til å le og å følge andres barndomsstier! "Alle mine triste horer", "Babylon Badlands" og "Et velsignet barn" var litt skuffende - tatt i betraktning hvor gode forfatterne er ellers. "Halvbroren" la jeg fra meg, eh, halvveis; men den skal definitivt leses på nytt:-)

Her var det mange bøker som så spennende ut. :)

Jeg er helt enig i at man kan gå glipp av mye bra hvis man bare kjøper bøker man kjenner til eller har hørt om. Men det går an å finne nye bøker og forfattere på egen hånd uten å ta et skudd i blinde og risikere å bomme. :)

Okei. Da skjønner jeg det blir vanskelig, med mindre noen har ubegrenset med fritid og vil bruke den til å skrive om hundretusener av forfattere... Men Wikipedia-link ville i alle fall vært bedre enn ingenting.

Dette tror jeg er den mest elendige boka jeg har lest. Jeg synes språket var elendig og menneskesynet som hovedpersonen står for er forkastelig. Jeg mener det er å undervurdere ungdom tro at man må ty til så drastiske språklig og innholdsmessige virkelmidler for å fenge målgruppa. Nope.

Jeg har skrevet utfyllende om min mening her:

http://knirk.wordpress.com/2010/05/02/merket/

For meg er det motsatt. Jeg er lei "vanlig" krim og likte denne boka kjempegodt fordi den var annerledes.