Kom til å tenke på en ting: Finnes det noen Nobelpris-vinnere som er humoristiske? Sånn bortsett fra Hamsun og Beckett. Trenger ikke ha humoren som en spesiell egenskap.
Jeg har hørt at man ikke kan gråte i verdensrommet, siden det ikke finnes noen tyngdekraft. Tårene blir ikke trukket nedover, men forblir i øyet. Det sies også at ingen vil høre deg plystre i verdensrommet, men det mange ikke vet, er at man ikke engang vil høre det hvis noen roper.
Det er bare en forfatter jeg stoler hundre prosent på. Karakterene og miljøene hun skildrer er så levende og godt fortalt at jeg blir hundre prosent forført og glemmer alt annet, fullstendig. Robin Hobb er min favorittforfatter og bøkene om Fitz og Fool er nærmest som å komme hjem, hver gang jeg drar dit. Det er nærmest som en transe. Den ekte verden blir en blek og skammelig kjedelig eksistens i sammenligning. Denne boken skuffet ikke, og jeg gleder meg vilt til fortsettelsen.
Konge, takk.
Noen som vet om noen som sovner i en tekst? Helst novelle. Kan både være førsteperson og tredjepersonforteller. Trenger ikke være spesielt viktig for teksten at de sovner heller
Har en del ønsketenkninger i Hemingways "Matt Smith" og Bukowskis "Henry Chinanski" og noe av Johan Harstad som sikkert mange ikke ville likt å bli sammenlignet med, selv om jeg selv digger dem, men jeg leste en bok om slekta mi. "Storsmuglerne fra Frøya" handler om Ole Ervik og hans spritsmugling fra Tyskland til Norge. Ole framsto veldig majestetisk og spennende, litt som Morgan Kane med stokk. Jeg er også beskjeden som han, men alt det andre var vanskeligere å kjenne seg igjen i. Men så skrev forfatteren om Ervik-klanen som brente kasser på brygga fordi det var så kaldt, og på grunn av det ble kystvakten varslet. Og den evig klomsete væremåten er meg fra topp til tå.
Så en dag står Gösta Bernard i hönshuset og ser sig blygt omkring. Hönorna tycker han är i största laget och trycker seg mot utgången.
Etterpåklokskap må være fornuftens verste fiende.
Noen gutter bruker hele livet på å finne ut hvordan jentehjernen er skrudd sammen, men jeg sverga for lenge siden at jeg ikke skulle bli en av de evig søkende. Antakelig er det som med store oppfinnelser, en dag våkner man opp og har løsningen.
Jeg forsøker alltid å planlegge livet mitt i detalj, men hjernen min har ikke sjakkspillerens evne til å forutse motspillerens trekk, og så blir det til at jeg banner, drar hele regla.
Utforsk verdensrommet i denne boka. Det mørkeste, mest klaustrofobiske, ensomste og fryktelige verdensrommet... fanget ombord romskipet Ishiguro. En av de mest geniale bøkene jeg har lest.
Håper flere oppdager denne ekstremt dyktige forfatteren. Hun fortjener å bli lest!
Den nyeste boka i serien Old Man's War er heldigvis bedre enn den forrige boken. Hvert kapittel er kan leses som en novelle med en slags avslutning. Bokens hovedmysterie blir ikke avsluttet, så jeg tror det må bety at det kommer en bok til etterhvert. Det ser jeg utvilsomt veldig frem til. Scalzi er noe ustabil i kvaliteten på skrivingen, men alt i alt så elsker jeg universet han har skapt. Tenk å få oppleve verdensrommet på den måten... drømme
When I was twenty they told me to swear loyalty to the King, a person who acts in that capacity because his father and grandfather did the same before him. I took the oath because they forced me to, otherwise I wouldn’t have done it. Then they sent me to kill people I didn’t know who were dressed rather like I was. One day they said to me: “Look, there’s one of your enemies, fire at him,” and I fired, but missed. But he fired and wounded me. I don’t know why they said it was a glorious wound.
En absolutt fin...fin bok.
trenger det å være mer?
Har lagt merke til at en del nye romaner har en hovedperson som undrer på kjærligheten eller eksistensen eller begge deler, samtidig som karakteren kobler kjærligheteksistensen mot en spesifikk interesse. For eksempel Parissyndromet av Heidi Furre, der hovedkarakteren prater om en kjekkas som ikke liker henne og så er det universet, stjerner og lysets hastighet. Noen andre er Perlebryggeriet av Jenny Hval og Frøydis Sollid Simonsens Hver morgen kryper jeg opp fra havet.
Dette ble for meg bare en for kort smakebit av en historie jeg godt kunne satt mer pris på hvis jeg hadde fått den flesket ut til en ordentlig roman. Det er nok materiale her til at Hobb godt kunne gitt oss en ordentlig serie! Men jeg setter selvsagt pris på å få enda en historie fra Buckeep Castle. Litt er bedre enn ingenting! Denne bør alle fans av Fitz og Fool lese.
Denne likte jeg utrolig godt! Det handler om å leve som en zombie, for en forbannelse! Hvordan i all verden skal man takle det?! Bra skrevet og spennende handling, les denne.
Hoho, du får passe deg så du ikke får en bokelsker på nakken.