Bokelskere.no

Are Kalvø er jo bare morsom, men jeg ble littegrann skuffa over boka, jeg. Jeg ville gjerne høre mer om maten! Og bildet av min lokale kinarestaurant var tatt fra en svært urettferdig vinkel... ;-)

Og selvfølgelig Bjørn Rørviks bøker om Reven og Grisungen. Morsomme!

Snill og andre Dahle/Nyhus-bøker. Kristin Roskiftes bøker om Beate og Alf er fine og morsomme for voksne også. Og Stian Holes bøker om Garmann er selvfølgelig helt konge. :-)

Jeg tenker at den passer for de fra elleve og opp. Gutter som jenter. Jo, den er voldsom, både fascinerende aggressiv og trist, med nattsvart humor. Jeg likte den, men ble nok litt skuffet over slutten.

Tronsmo skal også ha bakgårdsalg: http://www.tronsmo.no/

Eller Proust eller Tolstoj eller Strindberg eller Mark Twain og lista er enda lengre.

I begynnelsen (noen vil hevde til og med fortsatt) så var Nobelprisen i litteratur politisk. Men dette er en digresjon.

Det er vel nå man skal svare: Noe av Harold Bloom? Hehe.

Ellers så anbefaler jeg "Orientalismen" av Edward Said - det er ikke direkte litteraturteori - men mer litteraturkritikk og er meget meget informativt.

Det var akkurat han som poppet først opp i hodet mitt når jeg leste latinamerikansk litteratur - men jeg anbefalte ikke han siden det var snakk om romaner. :)

Takk for det utfyllende svaret!

Jeg har ikke lest dem selv, men har fått dem anbefalt. Hundre års ensomhet og Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel García Márquez (colombiansk forfatter).

Den er utrolig fin. Fint fortalt, nydelige illustrasjoner, rett og slett. En klassiker!

Takk, takk!

Hvordan finner du frem til dem? Leter du igjennom alle profilene, eller er det en enklere måte å gjøre det på?

En stund siden jeg leste den nå, men den var litt uttværende, syns jeg. Men jeg likte godt inndelinga i deler - de har gode navn! Den jeg ikke helt klarer å tro på er den tvers gjennom usympatiske mora. :/

Alt til sin tid. I perioder vil jeg bare underholdes lett. Til andre tider vil jeg ha noe som gir litt mere mat i taska. Men jeg vil ha ting som er en god historie, enten det er biografi, lett underholdning eller en tung roman eller drama.

Jeg foretrekker bøker med en historie som driver, ikke mange betraktninger og skildringer.

Jeg føler meg litt som en som banner i kjerka – når jeg åpner denne tråden her. Siden dette her er jo bokelskere.no. Men la gå – en liten diskusjon/samtale er flott!

Den siste tiden så har det vært en debatt rundt elektroniske lesebrett/e-bøkers fremtid på Klassekampen. Jeg har fulgt med denne debatten med argusøyner.

Eboka er ikke en trussel, men en mulighet for oss. Dersom digitaliseringen av bokbransjen gjøres på riktig måte, så vil dette utvide markedet og derfor har vi stor interesse av at eboka blir en suksess, sier Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset

Jeg må nok si meg enig med Bjarne Buset på det. Jeg tror e-boka er et fint supplement – ikke et substitutt for boka.

Jeg må nok innerømme at jeg har litt sans for lesebrett – før så var jeg av den formening at det er noe dunkelt og kunstig med dem. Dette var inntil jeg falt "pladask" for det nye lesebrettet til Amazon som åpenbart er bra ifølge anmeldelser og som allerede har blitt utsolgt på nettbutikken. Prisen er ikke drøy heller, og det at det inkluderer WiFi er et pluss.

Er det noen av dere som har noe erfaring med lesebrett? Og hva slags fremtid tror dere e-bøker/lesebrett har? Er det en "reell" trussel mot den gode gammeldagse boken som har vært der for oss mennesker siden kineserne (ikke Gutenberg!) startet med boktrykkerikunsten?

Jeg skal være kjip og "plagiere" en franskmann ved å si - Jeg leser, altså er jeg.

Jeg var så heldig å være i en sammenheng i tenårene der vi faktisk leste oss gjennom det meste av Shakespeare og Ibsen sammen - høyt. Det begynner å bli lenge siden, og jeg skulle gjerne vært med på det samme på nytt, men dette er tenkt hver for oss, bare parallellt? Ikke møtes og lese høyt?

Dette er den første Arna Dahl boka jeg har lest, og den første delen av boka lovet godt. Men så ble alt bare for usannsynlig, og jeg forsto ikke hvordan forfatteren skulle klare å dra det i land - det virker for utrolig at en person skulle kunnet begå de mordenene og de handlingene som var i boka.

Hvordan forfatteren løste det? Ved at si "vi skjønte ikke hvordan han gjorde det, men vi vet hvem han var".

Det, sammen med en Coelhosofisk tone gjorde egentlig boka bare irriterende, til tross for at språket var godt og at den var velskrevet.