Fantastisk. Magisk. Utrolig!
Jeg liker begynnelsen veldig godt. Det er fordi jeg liker når det ikke skjer så mye og når det er mange detaljer og man blir kjent med dyrene og menneskene, og opplever dagliglivet.
Jeg liker den ganske godt, men den er lit forvirrende.
Det er ikke bra og fordype seg i drømmer og glemme å leve, husk det.
Jeg er omtrent halvveis i den, og den har definitivt imponert meg. Fin, varm og lun bok, med en stor porsjon inspirasjon. Fargerik og original idè, synes nå jeg...
There were things I wanted to tell him. But I knew they would hurt him, so I buried them, and let them hurt me.
I hope you never think about anything as much as I think about you.
It's the tragedy of loving, you can't love anything more than something you miss.
"I feel too much. That's what's going on." "Do you think one can feel too much? Or just feel the wrong ways?" "My insides don't match up with my outsides. "Do anyone's inside and outsides match up?" "I don't know. I'm only me." "Maybe that's what a person's personality is: the difference between the inside and the outside." "But it's worse for me." "I wonder if everyone thinks it's worse for him." "Probably. But it really is worse for me."
She died in my arms saying, "I don't want to die." That is what death is like. It doesn't matter what uniforms the soldiers are wearing. It doesn't matter how good the weapons are. I thought if everyone could see what I saw, we could never have war anymore.
I wondered, for the first time in my life, if life was worth all the work it took to live. What exactly made it worth it? What's so horrible about being dead forever, and not feeling anything, and not even dreaming? What's so great about feeling and dreaming?
She wants to know if I love her, that's all anyone wants from anyone else, not love itself but the knowledge that love is there, like new batteries in the flashlight in the emergency kit in the hall closet.
Sometimes I can hear my bones straining under the weight of all the lives I'm not living.
Humans are the only animal that blushes, laughs, has religion, wages war, and kisses with lips. So in a way, the more you kiss with lips, the more human you are.
I hope you never love anything as much as I love you.
So many people enter and leave your life! Hundreds of thousands of people! You have to keep the door open so they can come in! But it also means you have to let them go!
Der er jeg helt uenig. Synes det er en interessant, spennende og fin bok. Liker både handlingen, beskrivelsene og persongalleriet. Skjønner ikke helt hva du mener med 'teit' handling - det er jo ganske enkelt å "kjenne seg" igjen, syns du ikke?
Jeg er ganske enig i det du sier. Hele livet har jeg likt å være "litt annerledes", gjøre andre ting...lese andre bøker. I bloggverdenen - som jeg forøvrig er en del av - leser "alle" disse dyspotiske bøkene. Og mange av dem var visstnok veldig bra. Likevel ivrer jeg ikke etter å lese de, jeg synes det er mye morsommere å finne "min egen bok", som jeg synes er fantastisk. Det er jo en veldig fin følelse å finne en bok man bare elsker, og som heller ikke er så omdiskutert. Hvis du skjønner hva jeg mener?
Flott sammendrag av boka. Vanligvis sier man at man "liker en bok", men i denne sammenhengen blir det helt feil. Personlig synes jeg Natascha skriver knakende godt, hun har et fantastisk driv i boka, og de grusomme hendelsene er så godt beskrevet at man føler nesten som man er der selv. Jeg synes det er ubeskrivelig at noen klarer å komme seg gjennom dette med verdigheten i behold (som du sa), og samtidig klare å uttrykke alt sammen gjennom en bok. Det står det respekt av, virkelig.
Denne boka skuffet meg enormt. Er det ingen som ser likheten? Den minner mistenkelig mye om en annen vampyrserie med like mye suksess, om ikke mer. Det er utrolig mye merkelig i denne boken, handlingen er helt ok, skrivemåten ganske bra, persongalleriet vel utført...men likevel, den er slettes ikke noe særlig bra, sammenlignet med andre vampyrbøker. Skulle kanskje tro jeg forelsket meg totalt i den mannlige vampyren (en av hovedkarakterene) i boka, men det gjorde jeg dessverre ikke....