Avbrøt boka, fordi jeg følte ikke jeg kom noen vei i den.
Hva med Britta og Silver. Det er en serie men liker hun første boka vet jo hva hun ønsker seg framover. Handler om ei jente, ponnien hun drømmer om og livet i stallen. Elsket serien da jeg var på samme alder.
Jeg elsker både bindestrek, kolon og komma, og innser nå etter å ha lest denne debatten, at selv om jeg kan la meg irritere av åpenbare feil hos andre, forbeholder jeg meg retten til å bruke de akkurat som jeg vil - og likevel kalle det godt språk.
En dobbeltmoral jeg er alene om?
For, har man ikke noe annet å utsette på språket enn feil semikolonbruk, er boka sannsynligvis et mesterverk! Litt overraskende at jeg lar meg irritere såpass.
(Repterende adjektiv derimot, der er det lov å flisespikke )
En av de skumleste ever. Så inninatta at selv om det er ei av de beste krimbøker jeg har lest, om ikke den beste, har jeg aldri turt lese den opp igjen.
Jeg har ikke lest ei eneste bok av Tom Egeland, men har vært innom bloggen hans et par ganger og han virker ihvertfall skrivekyndig -) Noe jeg synes er en STOR fordel når det kommer til anmeldelser, de blir mer behagelig å lese, noen ganger morsommere, enn når litteraturnerder/journalister gjør samme jobben.
MEN - om de blir noe bedre er enn helt annen sak. Personlig ville jeg foretrukket en fagperson, kun for å få en balanse til alle blogg og hobbyomtaler jeg leser hver dag. (Tviler på om dette blir anderledes enn å lese Egeland omtale ei bok på bloggen sin)
Blogger(e) jeg liker/stoler på styrer mye av lesevalgene mine, resten er tilfeldigheter, avisanmeldelser leser jeg sjelden og ofte med helt andre motiver enn bokkjøp.
80% av det jeg leser lånes på biblioteket.
I bookcrossing registrerer du bøkene din med nummer på bookcrossing.com og sender dem ut i verden. Ideen er at de som finner dem skal gå til nettsiden og journalføre at de har funnet& lest før de sender den videre, slik kan du følge boka di fra leser til leser.
Det finnes mange tråder om bookcrossing her, så vi du søker litt vil du finner mye detaljert info.
En typisk "Bag of Fun" bok som passet perfekt ved bassenget i Tyrkia! Underholdende og feel-good, fikk lyst til å besøke Hellas neste!
Enig, jeg hørte denne på lydbok og lot meg rive med! Hjorth er som alltid morsom, dyp og tankevekkende.
Aller best sein kveld og natt. Stille hus, gjerne med en radio i nærheten. Å lese seg i søvn i senga er også noe av det beste jeg vet. :-)
Ja,denne er ganske tidløs. Det er deilig å lese en bok som rimer, tror jammen jeg skal fiske den fram her i heimen også. :-)
Tonje Glimmerdal er jo en skikkelig heltinne. I Hans Sande sine bøker det noen freske jenter, og i Knoterud Fk av Lars Mæhle er den eneste jenta på laget dem tøffeste av dem alle. Både Ida og ulven (Camilla Kuhn) og Jenny blir knallhard (Marita Liabø) handler om jenter som er engstelige i utgangspunktet, men som er aktive og klarer å ordne opp.
Mørket viste ham at ikke øynene,men hjernen er opphavet til alle vesentlige bilder.Og på bunnen av den grusomme skrekken ante han -jeg sier ante,for det var bare et gløtt av noe han siden skulle få bekreftet- at mørket i enkelte tilfeller er nødvendig for at man skal erfare,eller se,noe viktig.
Jeg la ut mitt eksemplar til bookcrossing for en tid tilbake, og ser at hun som har den har satt den som tilgjengelig. Du kan jo sende en mail og høre om hun vil sende den videre til deg. (aktuelt hvis du er mest opptatt av å lese)
Leste ikke ferdig, den ene novellen var for ekkel - og de andre for lite engasjerende.
Den var bittelitt for nært Harry Potter til å bli enestående - men det er en av de aller aller beste nye bøkene i denne sjangeren som jeg har lest - gleder meg til å lese mer!
...jeg syns den var skummel,jeg. For unge,og pingler med andre ord.
Mønsteret på slipset så ut som en strukket versjon av en talentløs kunststudents forsøk på å portrettere en sammenfloket klump med sommernudler.
Underholdende fantasy - gir assosiasjoner til Narnia-bøkene og til Ringenes herre.
Ett av lesemålene mine for 2011 var å lese ei Ari bok, nettopp for å bekjempe (eller bekrefte) ymse fordommer. Leste Trist som Faen ganske nylig, og ble vel ikke så veldig imponert, selv om det bedret seg på slutten med litt selvinnsikt.
Blogget om boka her.
(I etterkant har jeg blitt meg fortalt at ALLE skjønner jo at han prøve å leke med klisjeen - og det at jeg lizzom oppdaget dette på slutten, er min begrensning og ikke Ari som er flink, - men dem om det .-))
Jeg er nok av den ensidige sorten , når jeg ikke leser, løper jeg -)