Og da de så fulgte Emanuel Ärendsson fra rom til rom, ble hun fylt av en merkelig følelse av å befinne seg et helt annet sted enn der hun var. Det føltes som om de diskret mønstrede tapetene, de fargerike litografiene, de vevde mønstrede gulvmattene og de patinerte gamle møblene bare var rekvisitter i en forvirret film som egentlig handlet om noe helt annet.
Det magre, grå ansiktet har blåmerker rundt det ene øyet, og den tynne huden er stramm og spent og dekket av små, røde blemmer. Bustet, tynt, gråbrunt hår som glinser av fett, og hele Britt Svartsjös skikkelse puster oppgitt, som om hun og verden er kommet overens med ikke å bry seg om hverandre lenger.
Ken Follet sin Kjempenes Fall er med på fjelltur i helgen. Jeg har lest de første 150 sidene, og synes at Follet får frem datidens samfunn gjennom de ulike karakterene han bruker.
Rommet mitt var på størrelse med en gjennomsnittlig familiegrav.
Er dette et menneske? tenker jeg når jeg betrakter ham. Er dette Gud bilde?
Han raper og klager på TV-programmene.
Han raper og klager på kommunen.
Han raper og klager på været.
Han raper og sier ingenting.
Rune har hatt problemer med magen et par år, sier Maria.
Leger er noe dritt, sier Rune.
Kjære søster, tenker jeg. Hva har du gjort med livet ditt?
Fintling var god i kristendom og kunne spille orgel så det hørtes i fire klasserom samtidig.
Èn salme om morgenen og èn etter spisefriminuttet var den nye oppskriften. Sang vi for dårlig, måtte vi synge om igjen.
Fire bønner om dagen. Fader vår like etter morgensalmen. Kjære Gud velsigne maten amen før lunsj og Takk kjære Gud for maten amen etter.
Og så velsignelsen før vi slapp ut om ettermiddagen.
Dei fyrste dagane, då endringane var heilt ferske, var det utruleg mange negative kommentarar til den nye nettsida. Så ja; eg står ved karakteristikken.
Dette bokfeltet har fungert slik: Først finne opp til 8 bøker man "leser", sortert etter dato lagt til boksamling, deretter fylle på med "har lest"-boker sortert etter dato lagt til hvis vi ikke fant 8.
Nå endrer jeg dette til å hente 8 bøker med enten "lest" eller "har lest"-status, sortert etter datoen status sist ble endret.
Det blir kanskje litt nærmere forventet oppførsel, dog ikke helt hva du foreslo.
Fontstørrelsen kunne kanskje være valgfri
Det kunne i prinsippet vært det, men jeg er ikke begeistret for å kode opp og vedlikeholde en funksjon for dette.
Tror alle nettlesere nå har støtte for å justere størrelse på både innhold og skrift.
Skjønner hva du mener her.
Mange av operasjonene vi utfører kaster oss tilbake til sida vi sto på da vi begynte.
Når det gjelder sitatene, har jeg tenkt at man vil se hvordan sitatet ser ut når man har skrevet det. Derfor kastes man til sitatsida, der du burde møtes av ditt nysiterte sitat i all sin pomp og prakt.
Hvis man egentlig ville skrive ett sitat til er jo dette helt uønsket.
Men hva er riktig her? Hvem kan spå hvor haren vil hoppe?
Fikset! :-)
Vel, her sto valget mellom to-tre onder. Funksjonen som viste lesetilstand og bokhylle blokkerer klikkfunksjonen for folk som bruker nettbrett og andre dingser. Dette var grunnen til at de ble tatt bort.
Det er svært vrient å finne en god måte å vise fram disse tingene på!
Det er to måtar ei bok blir oppskrytt på. Den eine er at "alle" les og likar ho. Den andre er at "dei profesjonelle" kritikarane skryter. Av og til blir ei bok oppskrytt på begge måtar; då blir eg spesielt skeptisk og får ikkje lyst til å lese boka. Det er sjølvsagt litt barnsleg å tenkja slik. Når det gjeld dei tre bøkene eg nemner, var dei oppskrytte av både den eine og den andre, - og då dei ikkje svara til mine forventningar, vart det ein nedtur.
Hundvåko, Hangur og Skriulaupen.
Underlige navn vi har i dette landet vårt,
liksom hogd ut av berget, rett og slett,
eller skåret ut av gamle trestubber.
Men de svarer liksom ikke lenger til noe.
Vil kanskje ikke kjennes ved oss,
og ikke vi ved dem. Ikke motellene. Ikke bensinstasjonene,
og det vi snakker om eller tenker på.
Framrusthovdi, Uppnostindann', Tindulvstølane.
Det må ha bodd noen her før
som var mere kjente her enn vi er blitt,
og tok ordene rett ut av fjellveggen
og hogde dem til for oss som runer.
Holder det?
- Rolf Jacobsen
..........................
Mange andre fine fjelldikt i bloggen Ord om fjell
Jeg synes det er bra med denne fontstørrelsen selv, men kanskje det kan gjøre samme nytten med fler tråder?
Jeg dobler antall synlige tråder på http://bokelskere.no/diskusjoner/, så ser vi hvordan det går! :-)
Formelen for å regne ut hvem som har "like bøker" er nå slik:
((antall_like_boker_med_annen_bruker / ditt_totale_antall_boker)x100
+
(antall_like_boker_med_annen_bruker / annen_brukers_totale_antall_boker)x100)/2
Se forøvrig http://bokelskere.no/tekst/190638/
Har man vært borte en stund må man bla seg ihjel for å finne hva man leter etter - nemlig innleggene/svarene vedkommende har gitt. :(
På profilsiden, f.eks min, listet vi tidligere opp "Sist sagt". Dette var de siste innleggene/listene/sitatetene fra en bruker.
Hensikten til profilsiden er å raskt gi et overblikk over lesesmak og aktiviteter brukeren har utført.
Nå lister vi opp en lang rekke aktivitetstyper, også noen du ikke synes er spennende.
Grunnen til dette er at de fleste registrerte brukere aldri poster tekst. Mindre enn én av fire registrerte brukere har noen gang postet et innlegg, en liste eller et sitat.
Dermed blir lista over "sist sagt" tom for tre av fire brukere.
Jeg synes derfor det er bedre å liste opp flere typer aktiviteter.
Litteraturvitarar har sikkert eit ord/uttrykk for slikt pinleg språk. Eg har ikkje lese den nemnde boka (enno), men etter dei døma Hilda nemner, virkar det som om forfattaren brukar det eg kallar jåleri-skildringar. Og ja, eg er heilt enig - det er berre irriterande og dumt.
Tvangslesinga på skulen er tragisk. I mi tid på ungdomsskulen, for omlag hundre år sidan, MÅTTE me lesa Juvikfolke av Olav Duun. Kan det tenkjast noko verre?